Hele verden ringer til Svalbard

5 hours ago 1

Mange spør om hva som kan skje på Svalbard, spesielt etter Donald Trumps interesse for Grønland.
Sysselmester Lars Fause understreker at situasjonen på Svalbard er uendret, men interessen har økt.
Norge har strammet grepet om Barentsburg med hyppigere politiinspeksjoner, sier han.

Bloomberg Business News. Australske ABC News. New York Times. The Washington Post. The Economist. NRK. Aftenposten. VG.

«Alle» lurer på det samme: Krigen i Ukraina har forverret Norges forhold til Russland. Donald Trump vil ha Grønland på grunn av landets strategiske beliggenhet i Arktis.

Så, hva skjer med Svalbard nå?

Da VG ringer sysselmester Lars Fause kan han kjapt konstatere:

– Du føyer deg inn i rekken som spør. Men det er nytteløst å snakke på telefon. Kom opp.

Longyearbyen ligger en tre timers flytur fra Oslo. På 79 grader nord bor rundt 2600 innbyggere fra over 50 nasjonaliteter.

Svalbard er langt unna alt og alle, men geopolitisk midt i sentrum. Og akkurat nå koker det.

Russland er en farligere, mer uforutsigbar og autoritær nabo, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Norge har sikret at Nato skal ta mer ansvar for Arktis.

–⁠ Jeg holder foredrag to til tre ganger i uken for stortingspolitikere, statsråder, statssekretærer, ambassadører og media som stiller det samme spørsmålet om hva som skjer med Svalbard, sier Fause.

– Og svaret er det samme kjedelige; på bakken her er forholdene uforandret. Det er interessen utenfra som er forandret.

Fredag ettermiddag ligger Kystvaktskipet KV Jan Mayen i bukten, og et Hercules-fly øver i luftrommet over Isfjorden.

Bare 50 kilometer sørvest fra Longyearbyen ligger den russiske byen Barentsburg – på norsk jord.

– Business as usual

Leder i lokalstyret Terje Aunevik (V) sitter på kontoret sitt et steinkast unna Sysselmesteren. Han opplever interessen fra utlandet som smått absurd.

– Etter utspillet fra Donald Trump om Grønland tok det helt av. «Hvis amerikanerne gjør dette, hva gjør da russerne?», det perspektivet har slått inn, sier Aunevik.

Aunevik forteller om besøk av The Wall Street Journal, The Economics, Bloomberg Business News, for å nevne noen.

Ja, også har Bygdeposten ringt. Selv om «ordføreren» i Longyearbyen har bodd på Svalbard siden 1998 kommer han nemlig fra Vikersund i Buskerud.

Han sier at avisene fra utlandet kommer med store team, og et tydelig narrativ.

Hva vil Russlands president Vladimir Putin med Svalbard?

– De opplever at det er mye «tension» her. Min jobb blir å si: «pust med magen, her er det business as usual». I Longyearbyen har vi levd med russiske naboer i kald krig, etter muren falt og nå som det en varm krig, sier han og fortsetter:

– Russerne er her, vi forholder oss til det og det fungerer på sitt merkelige vis.

Strammer grepet

Lenge var det flere russere og ukrainere i Barentsburg og Pyramiden, enn det var nordmenn på Svalbard. Nå er det for lengst snudd.

– Vi har aldri hatt et tettere og strammere grep på Barentsburg enn det vi har i dag. Før var politiet der en gang i måneden, nå er vi der hver fjortende dag, sier Fause.

– Hvorfor er det nødvendig å være der oftere nå enn før?

– Det er rett og slett et svar på alt vi prater om. Det skal ikke være noen tvil om at det er norske myndigheter som bestemmer her. Da nytter det ikke å trekke seg unna, da må vi være tett på, sier Fause og legger til:

– Vi opplever at det blir respektert. Jeg opplever forholdet til Barentsburg som fullstendig uproblematisk i dag.

– Er all interessen utenifra storm i vannglass?

– Sikkerhetspolitikk er viktig, men vi forholder oss til føringene fra Oslo. Politikken fra min side har vært at vi skal behandle alle ordentlig, høflig og respektfullt. Norsk lov skal praktiseres på en objektiv og korrekt måte i alle sammenhenger, sier den tidligere statsadvokaten og legger til:

– Vanlig, kjedelig, norsk forvaltning.

Trykk for å justere kartet:

Anklaget av Russland

På Platåberget like utenfor sentrum ligger satelittstasjonen Svalsat.

De henter ned data om vær, skipstrafikk, klimaendringer, navigasjon og kommunikasjon fra satellitter i verdensrommet.

Også anklager russerne Norge for å bruke stasjonen til militære formål – i strid med Svalbardtraktaten.

Det har fått noen av verdens største aviser til å komme innom når de er på sin Svalbard-runde, forteller stasjonssjef Ole Kokvik.

Han tar imot VG med en tyve minutters lang PowerPoint-presentasjon.

Det er dypt fascinerende; plasseringen til Svalsat gjør det mulig for dem å plukke opp rubbel og bit av satellittsignaler som går i bane rundt jordens to poler.

Men det er ikke helt derfor VG er på besøk.

– Russerne anklager dere for å bli brukt til militære formål. Hvordan oppleves det?

– Det er ikke noe vi bruker tid på. Vi forholder oss til det norske myndigheter bestemmer og har bestemt. Vi må få deres godkjenning på alt vi gjør, sier Kokvik.

Kokvik understreker at de følger norsk lov. Den slår fast at det ikke er tillatt å bruke stasjonen til militær bruk.

– Det eneste vi opplever er at vi sitter her i dag, og at du stiller det spørsmålet.