Er det arv eller miljø som har størst betydning for om et menneske - eller i dette tilfellet et fotballtalent - oppnår sitt fulle potensiale?
For Sverre Nypans har begge deler definitivt spilt en stor rolle.
Tenåringen flytter nå fra gutterommet, mens rundt 175 millioner kroner flytter inn på Rosenborgs konto.
Det største salget fra Eliteserien noensinne. Midtbaneeleganten har aldri vært i en A-landslagstropp. Men nå er supertalentet eiendommen til den blå klubben i Manchester.
Hva er det egentlig som er så spesielt med Sverre Nypan?
Få kjenner den nye Manchester City-spilleren bedre enn storesøsteren Johanne Halseth Nypan (22).
Hun kan skryte av familiens hittil største meritt på idrettsbanen. For tre år siden scoret Johanne to av målene da Norge vant finalen i junior-VM i håndball. Nå spiller hun for Molde. Ikke det mest naturlige i Rosenborg-familien Nypan. Bosatt bare noen lange utspark fra Lerkendal.
Lillebroren liker ikke helt at storesøsteren opptrer i mørkeblå drakt.
– Det har vært stikk her og der. Det tåler vi, ler hun.
– Når oppfattet du at det er var noe helt spesielt med ham?
– Veldig tidlig!
– Fra ung alder tok Sverre de riktige valgene. Han har vært smart. Han er kanskje ikke den som har skutt hardest, men han har vært den som har plassert ballen best, beskriver Johanne Halseth Nypan (22).
– Hva er det mest unike med broren din som fotballspiller?
– Spilleforståelsen og den roen han har. Han har alltid vært et hakk bedre enn de fleste på det, beskriver hun.
Og det er det flere grunner til.
Sverre er født inn en familie med RBK i hjerte og sjel.
Pappa Arne fra Leinstrand. Mamma Ingrid fra Støren.
Faren var på cupfinalen allerede da Nils Arne Eggen innledet storhetstiden med å vinne the double i 1988. I årene som fulgte ble Rosenborg trøndernes minste felles multiplum – det absolutt alle brydde seg om.
Da Eggen ble takket av høsten 2002 hadde Nypan-paret sitt første barn på gang. Tre år senere kompletterte Sverre familien.
Han gjorde seg raskt gjeldende. Konkurranseinstinktet satt allerede i veggene i familiehjemmet.
– Vi har konkurrert om alt mulig. Veldig tidlig oppdaget vi at Sverre hadde en spesiell sans for å vinne. Han ga seg aldri, forteller storesøsteren.
– Sverre har fått det fra foreldrene våre. Begge har et enormt konkurranseinstinkt. Spesielt mamma. Vi kunne nesten ikke spille kort da vi var små. Det ble grining om Sverre tapte.
Pappa Arne Nypan mener vinnerviljen preger hele familien.
– Jeg har et bra konkurranseinstinkt, men morens er enda verre. Hun har et livsmotto: «Det mest patetiske jeg vet er gode tapere». Du kan tenke deg hvilket miljø Sverre og Johanne ble født i, ler han.
Han mener sønnens instinkt gir ham voldsom energi.
– Han har en sinnssyk drivkraft. Han får tunnelsyn. Enormt opptatt av detaljer. Nerd, beskriver Arne Nypan.
Det utviklet seg tidlig til et aldri så lite sosialt problem.
– Når vi spilte spill hos andre familier måtte mamma gå foran å si at han måtte vinne. Ellers ble hele kvelden ødelagt, smiler søsteren.
Familien gikk heller aldri på skitur da de var på hytta på Oppdal.
Tror du Sverre Nypan lykkes i Manchester City?a– Ja, definitivtb– Nei, tvilsomtc– For tidlig å siDe konkurrerte i langrenn. Minstemann var inspirert av Petter Northug. Koseturer var utelukket.
Ting var ikke annerledes på sommerstid. Nypan-ungene ble påmeldt i mosjonsløpet Sykkelenern. Sverre (7) og Johanne (10) måtte inngå en helt spesiell avtale før rittet.
– Vi måtte bli enige om å gå sammen over målstreken. Eller så ble det kjempedårlig stemning, forteller søsteren.
Da de syklet sammen over mål kom seiersgesten fra Sverre.
– Jeg har hørt at vennene mine – uansett hva vi konkurrerer i – går for annenplassen, sa da 15 år gamle Sverre Nypan til Adresseavisen i 2022.
Mor Ingrid hadde bakgrunn fra håndball på nasjonalt nivå. Idrettsinteressen smittet raskt over på ungene.
– Foreldrene våre skal ha mye av æren. De engasjerte seg masse i både håndball og fotball. De har satt oss ungene foran seg selv. Men så har de hatt det artig også, sier Johanne.
6. januar 2022. 19 dager etter 15-årsdagen skrev Sverre Nypan sin første proffkontrakt. Agentene hadde allerede ringt noen måneder. Men forgjeves. Det var Arne Nypan som representerte sønnen i møtene med RBK-ledelsen.
For to år siden tok Rafaela Pimenta over jobben. Arne Nypan anslår at han hadde sagt nei til rundt 40 «transaksjonsorienterte» agenter før den brasilianske stjerneagenten, som også representerer Erling Braut Haaland, kom på banen.
– Rafaela tenkte mer langsiktig enn meg. Hun sa bare at Sverre er på et godt sted i Rosenborg og skulle fortsette med sine kompiser og bo hjemme på gutterommet, forteller Arne Nypan.
– Jeg snakket ikke med Rafaela på ett år etter det.
Sverre Nypans agent
Det passet perfekt. Nypan-familien har bevisst tråkket på bremsepedalen.
– Sverre har bodd hjemme til han var 18 år, vært med kompisene sine, fullført videregående, blitt myndig og tatt førerkortet. Det tror jeg har gjort ham til en bedre spiller enn om han hadde reist ut tidlig og vært i en enda skarpere treningsgruppe og kamparena, sier faren.
Men de siste ni månedene har det blitt fart i sakene.
– Vi har hatt veldig mange gode muligheter. Det har vært et luksusproblem. Det har vært kjempevanskelig å velge. Vi har brukt utrolig mye tid med Manchester City, forteller pappa.
Pappa er fortsatt svært nær sønnen og var med da han tok den fysiske testen i Manchester City midt i juni.
Arne Nypan var selv aldri noen god fotballspiller. Han har sagt at hans største gave til barna er at de ikke har arvet hans balltalent.
– Det tror jeg stemmer, sier datteren.
Arne Nypan er direktør i Sparebank 1 og har i mange år hatt mye å gjøre i jobben. Det var ikke han, men mamma Ingrid, som tok med Sverre Nypan på fotballtrening det første året.
Omkranset av studentbyen på Moholt og gjennomfartsåren E6 ligger Nissekollen øst i Trondheim. Hjemmet til bydelsklubben Nardo.
Der sto Stein Blengsli klar for å ta imot tidlig på høsten i 2011. Og det skulle bety mye.
City-eiendommen var ikke gamle karen da han dukket opp på sin første trening. Sverre var fortsatt fire-fem måneder fra å fylle fem.
– Han kom rett fra barnehagen, forteller Blengsli.
– Jeg husker det godt. Han var stille, rolig, beskjeden, og hadde med seg moren sin som støttekontakt, smiler han.
Nardo ønsket å gi fotballyngelen en tidlig start.
Stein Blengsli var foreldretrener for sine to barn. Den yngste sønnen var i årskullet til Sverre.
– I Norge er vi avhengige av foreldretrenerne. Sverre var heldig som fikk meg. Det er ikke til å legge skjul på, sier Blengsli til VG.
Han er sønn av 60-tallshelten Olav Håkon Blengsli med to landskamper og sølv i hovedserien for Steinkjer i 1961/62. Stein Blengsli er utdannet C-trener, har vært spilleutvikler for Haugesund, og har mellomfag i trenerstudiet til Norges idrettshøgskole.
Han trente Sverre Nypan i ni år før han ble hentet til Rosenborg som 14-åring. Ikke veldig ulik historien til Erling Braut Haaland. Manchester City-spissen ble kyndig fulgt opp av Alf Ingve Berntsen gjennom ni års oppvekst i Bryne.
– Det ligner veldig på den veien Sverre gikk, mener Stein Blengsli og blir entusiastisk i stemmen:
– De var fantastiske. Det var en gjeng som var ivrige fra dag én. Jeg hadde med min erfaring og utdanning. Å ha 20 unger i en gymsal kan være vanskelig for mange, men det var uproblematisk for oss, mener Blengsli.
Det kom tidlig et tidsskille.
Guttene fra barnehagen innledet med klyngefotball. Alle ville ha ballen. Nardos barnetrener tok et grep som kanskje får noen til rynke på nesen. Han dro frem taktikktavlen. 6-åringene fikk en rask innføring i røde (dem) og blå (motstanderen) brikker.
– Vi var veldig tydelig på at vi ikke kan springe som en saueflokk etter ballen. Jeg prøvde å forklare med ord. Men da de fikk se banen med brikkene, tok de det utrolig fort. Et bilde sier mer enn tusen ord, mener Stein Blengsli.
Han gjorde flere ting som neppe står i noen manual for barnefotball.
Blengsli mener det var helt uproblematisk å ta med guttene på cup med overnatting allerede da de var åtte.
Men snart skulle Nardos opplegg for 2006-årgangen skape bølger i Trondheim.
Nissekollen består av en 11-erbane og en for 7-erfotball. Banekapasiteten er dårlig for en klubb med over 600 spillere.
– Vi fikk en trening i uken, men vi fant tidlig ut at det var alt, altfor lite for en så ivrig gruppe. Men siden banen var ledig lørdager kl. 10, inviterte vi til fotballek. Vi delte opp i lag og de holdt på i 2–3 timer. De fleste forsvant etter hvert, men Sverre sto igjen veldig lenge, forklarer han.
Snart dukket det også opp spillere fra naboklubbene.
Det falt ikke i god jord hos alle.
Og snart klaget de konkurrende klubbene til fotballkretsen.
– Det var ikke noe «fisking». Det var yngre søsken, jenter og spillere fra andre klubber. Det var helt frivillig og aldri penger inne i bildet, sier Blengsli.
Men kretsen NFF Trøndelag krevde stopp.
Det likte pappa Arne dårlig. Han kom inn som hjelpetrener og «kjegleflytter» da sønnen var 8–9 år gammel. Nå tok han saken i egne hender sammen med andre fotballfedre.
De flyttet aktiviteten til de kommunale banene på Lade og ga gruppen navnet «Tiger». Arne Nypan var primus motor
. Nå var det ikke lenger bare en treningsgruppe. Privatlaget spilte også cuper i inn- og utland da de var mellom 11 og 14 år. Blengsli hevder han aldri var involvert.– Foreldreinitiativet var et supplement. Det hadde ikke noe med Nardo å gjøre. Jeg synes det bare var positivt. Det var aldri noen konflikt med aktiviteten i klubb. De fikk god matching og fine referanser mot gode lag. Cupene ble spilt i vinter-, påske- eller i sommerferier, sier han.
Fem av spillerne har senere spilt aldersbestemte landskamper for Norge, men i 2019 kom noe foreldrene oppfattet som et trusselbrev fra fotballkretsen.
– Det var ikke artig. Flere av foreldrene henvendte seg til meg. Noen synes det var direkte ubehagelig. Jeg har veldig respekt for diskusjonen. Det er mange perspektiv med økonomi og seleksjon. Men jeg savnet en søkende tilnærming (fra kretsen). Hvorfor var behovet der? Hvorfor ble det dannet private lag, spør Arne Nypan.
Han mener fotballforbundets nåværende landslagsskole
og akademiklassifisering viser at foreldre gjorde rett.– Ikke for at Sverre skulle bli veldig god fotballspiller. Men han kan se tilbake på fine barndomsminner. Vi reiste ikke verden rundt. Vi hadde stort sett en turnering i Danmark i løpet av sommerferien, sier han.
– Det har vært viktig å se litt på utenlandsk fotball og møte de beste i Norge tidlig. Se hvor skapet skal ligge. Jeg har fått mye motivasjon ut av det, sa Sverre Nypan til Adresseavisen som 15-åring.
Han hadde utvilsomt også bestemt seg for hvor skapet skal stå.
– Han har sett kamper på TV fra veldig tidlig alder. Det er sjelden en 10-åring sitter stille og ser en kamp. Han klarte å lære ting fra TV, sier Blengsli.
Og utviklingen skjøt voldsom fart.
– Når du ga ham en oppgave gikk han inn for det med hud og hår, husker Nardo-treneren. Han forteller en historie om da pappa ba sønnen bare bruke venstrefoten i en kamp.
– Etter kampen så jeg at Sverre var skuffet. Han gikk bort til faren og sa: «Jeg klarte det ikke. Jeg slo to pasninger med høyre». Da lo faren. Det sier mye om Sverre.
For fire år siden skjønte mange at noe helt spesielt var på gang.
- Norge slo Tsjekkia 4–2 i guttelandskamp i 2021. 14-åringen Sverre scoret da han debuterte for guttelandslaget.
- Rosenborg slo Jerv 4–2 i seriekamp i 2022. 15-åringen Sverre fikk sin debut som den yngste i RBK-historien.
– Jeg er veldig stolt og dette er veldig spennende. Men i fotball finnes det ingen garantier. Det er ikke sikkert han lykkes i det hele tatt i Manchester City. Men en ting er jeg sikker på: Sverre kommer til å ha en kanonkarriere. Vi vet ikke hvor karrieren kommer til å foregå. Jeg har ingen krystallkule, hevder Blengsli.
Blengsli sa – selv uten krystallkule – sa dette til Adresseavisen for to år siden
«Han kan fort havne i Manchester City til slutt. Men han havner ikke der på direkten.»
– Visste du noe vi andre ikke visste?
– Jeg var ikke i tvil om at han kommer til å nå langt. Da jeg sendte Sverre til Rosenborg så visste jeg at han mest sannsynlig kom til å bli en eksportvare. En som kanskje ikke kommer til å bli noen RBK-legende. Spillerne blir hentet tidligere og tidligere til store klubber, svarer Stein Blengsli.
Han forklarer det hele med at Manchester City var den beste klubben av alle for to år siden.
– De er toppen av isfjellet, og det er det vi søker mot.
Nå skal lille Sunnlandsvegen byttes ut med den store verden. Pappa følger ikke med på ferden. Planen er derimot at mamma Ingrid skal være tett på de første månedene.
– Hun skal ikke bo fast med Sverre, men vil være fleksibel og være der ganske ofte i starten, forteller Arne Nypan.
Han vil ikke si for mye før signaturen står på kontrakten. Men alt tyder på 18-åringen skal lånes ut den første sesongen.
– Et mellomsteg mellom der han er i dag og dit han forhåpentligvis skal ende opp. Å gå fra Rosenborg til Manchester City, er et enormt stort steg. Det viktige er at City har et langt perspektiv. Etter vår vurdering så ligger det en solid plan for hvordan man ønsker å utvikle Sverre, sier pappa. Han forteller om en hel skog av analyser og risikovurderinger.
– Men det kommer uansett tunge dager. Det er en del av livet, sier han.
– Får du høy puls som pappa?
– Ja, det får jeg. Det har gått veldig fort. Han har spilt 70 kamper for Rosenborg. En klubb med mye press. Det har han håndtert bra. Sverre har vokst som person. Jeg er imponert. Han har blitt en voksen, moden og reflektert gutt.
Arne Nypan stopper opp et øyeblikk. Sønnen har ingen garantier.
– Det blir jo rart. Jeg er spent.