Gjør ikke jøder tryggere

Når all kritikk av Israels krigføring stemples som antisemittisme, blir det vanskeligere å
beskytte jøder mot reelt hat.

Fredag 4. juli kl. 10:33

Da Greta Thunberg nylig deltok i en ikkevoldelig aksjon mot Israels blokade av Gaza, ble hun
kalt antisemitt av landets forsvarsminister.

Fordi hun ønsket å levere nødhjelp til en sivilbefolkning som i månedsvis har blitt utsultet, sønderbombet og nektet tilgang til medisiner og vann.

Noe stadig flere jurister og menneskerettighetsorganisasjoner omtaler som folkemord.

Når Israels regjering, og enkelte representanter for det jødiske miljøet her hjemme, stempler slike protester som jødehat, gjør de det ikke bare vanskeligere å si fra.

De bidrar også til å opprettholde en feilaktig og urettferdig oppfatning om at jøder som gruppe står samlet bak krigføringen.

BLE STOPPET: Greta Thunberg ble utvist fra Israel 10. juni, etter at det israelske militæret stanset nødhjelpsskipet Madleen i internasjonalt farvann og arresterte tolv hjelpearbeidere. Foto: ANDERS WIKLUND / AFP / NTB

Det finnes jøder i Israel og internasjonalt som risikerer både jobb, sikkerhet og frihet for å
protestere mot overgrepene.

Når deres stemmer ignoreres, og støtte til Israel gjøres til kriterium for hvem som er «ekte jøder», holdes det liv i en av antisemittismens mest seiglivede forestillinger:

At jøder som gruppe alltid står samlet bak maktmisbruk og overgrep.

Å holde jøder kollektivt ansvarlige for handlingene til staten Israel omtales da også som antisemittisk i Holocaustminnealliansens arbeidsdefinisjon.

DEMONSTRASJON: Ortodokse jøder demonstrerer i Brooklyn, sammen med andre aktivister, mot Israels krig i Gaza. Foto: Thomas Nilsson / VG

Israels regjering og deres støttespillere viser ofte til USA som modellen for hvordan en jødevennlig nasjon bør forholde seg til Israel, og fremhever USAs vetobruk i FN som moralsk
bolverk mot det de kaller antisemittisk kritikk.

Men dette tilslører hva USAs støtte i stor grad handler om: strategiske allianser og innenrikspolitisk lojalitet til mektige velgergrupper, særlig blant konservative, kristne amerikanere.

Mange av dem støtter Israel av teologiske grunner.

Ifølge deres endetidstro må jødene vende tilbake til det lovede landet for at Jesu gjenkomst skal finne sted.

I dette apokalyptiske narrativet vil de fleste jøder gå til grunne, mens noen få omvendes til kristendommen.

Dette handler ikke om respekt for jøders liv, men om å bruke dem som brikker i en frelsesfortelling.

Konsekvensen er ikke bare at offentligheten villedes.

Når USAs nærmest uforbeholdne støtte fremstilles som et ideal for hvordan en sann venn av det jødiske folk bør opptre, forsterkes også en farlig antisemittisk forestilling.

Den går ut på at jøder har uforholdsmessig stor innflytelse over stormakter og nyter beskyttelse som andre folkegrupper ikke får.

Dette er en myte med dype historiske røtter, og en drivkraft bak hat og mistenkeliggjøring.

Sammenblandingen mellom Israel-støtte og støtte til jøder utnyttes også av jødenes fiender.

Mange åpent antisemittiske aktører, særlig på den Trump-vennlige høyresiden i USA, bruker
sin støtte til Israel som et skjold mot beskyldninger om jødehat.

Slik kan de uhindret fortsette å spre antisemittiske forestillinger i forkledning.

Det finnes selvsagt også tilfeller der personer som kritiserer Israel, gir uttrykk for antisemittiske holdninger.

Dette må vi blir bedre til å gjenkjenne og ta avstand fra.

Men å hevde at Greta Thunberg er antisemitt fordi hun vil gi vann, mat og medisiner til en
sivilbefolkning under angrep, er grunnløst.

De som anklager henne for det, bidrar derimot til å spre farlige misoppfatninger:

1. At jøder som gruppe står samlet bak den israelske statens overgrep.
2. At ekte solidaritet med jøder innebærer aksept for maktmisbruk.
3. At jøder har skjult makt og får særbehandling fra de mektigste landene i verden.

Å spre slike forestillinger gjør ikke jøder tryggere.

Tvert imot svekker de kampen mot antisemittisme.