Gjenoppstandelsen

5 hours ago 2


Hvor mange ganger må du møte døden før livet tvinger deg til å starte helt på nytt?

– Jeg døde et par ganger der, sier Knut Andreas Wold, nærmest med et skuldertrekk.

– Jeg har vært døden nær mange ganger, egentlig, fortsetter han, som om det er en selvfølge.

Tåka ligger lavt over golfbanen i Asker. Gresset er fuktig av morgendugg, og lyden av fuglesang blander seg med det dempede klikket fra golfballer som treffer jern.

Midt i disen står en mann med en sigarett i hånden og et smil i blikket. Han heter Knut Andreas Wold, men de fleste kjenner ham som «Geas».

– Det kommer egentlig fra Andreas. Da jeg var liten, kunne jeg ikke si det, så jeg sa «Ageas» eller noe sånt, forteller han, og gjør det klart at han har fortalt den historien mange ganger.

– Jeg holdt på å bytte navn en gang i fylla. Jeg tenkte at «nå bytter jeg bare til «Geas» med en gang», så slipper jeg, ler han.

Knut treffer endelig hullet og smiler bredt

GODT HUMØR: Smilet er aldri langt unna, uansett hvor alvorlig samtaleemnet er.

Foto: Pia Rivelsrud Christiansen / NRK

– Tar over livet ditt

På sekunder har han byttet samtaleemne.

Først litt om da han var død, så litt om kallenavnet, før han plutselig konsentrerer seg om det neste slaget på golfbanen.

De store svingningene gjør seg i grunnen, når hovedpersonen har levd et liv som til og med berg-og-dal-baner skal slite med å matche.

Selv har han ikke så mange minner fra de mest dramatiske opplevelsene.

Wold står med driveren i hånden og forteller at det tok lang tid før han brukte den køllen fordi han var redd for at den skulle treffe noen.

BERG-OG-DAL-BANE: Wold omtaler både livet og en golfrunde som en berg-og-dal-bane.

Foto: Pia Rivelsrud Christiansen / NRK

Vi skulle til Lillestrøm, jeg husker ikke hvorfor. Av en eller annen grunn hadde jeg vært våken hele helgen, sier Wold, om en helg da han var i 20-årene.

Det jeg husker, er at jeg våknet på sykehuset. Før det hadde jeg «blacka helt ut» utenfor McDonalds. Med hjertestans.

Skjebnens tilfeldigheter gjorde at en ambulanse hadde stoppet på den samme hamburgerrestauranten for å kjøpe mat. Ambulansefolkene forsto raskt alvoret da Wold segnet om.

– Det var jo veldig flaks, kan du si. De hadde trøbbel med å få liv i meg. Da jeg kom på sykehuset, ble det ny runde med hjertestarter, så våknet jeg etter hvert og skjønte ingenting, forteller han.

Legen fortalte han at hjertet hans hadde stoppet, to ganger.

– Jeg mistet alt

Han hadde vært død, men det var ikke nok til å få «Geas» til endre kurs.

Wold er nemlig avhengig. Han har alltid vært det. Avhengig av avhengighet, og i store deler av livet har avhengigheten vært rus.

Han skylder ikke på noen andre enn seg selv. Han søkte spenning, fant en ungdomsgjeng som begynte å feste tidlig, og da var det gjort.

Etter hvert ble rus både selvmedisinering, trøst, virkelighetsflukt og belønning – alt etter hva situasjonen krevde.

Til tross for at Wold stiftet familie, fortsatte han å ruse seg.

Han kombinerte jobben med rus. Inntil alt raknet.

– Jeg mistet alt. Kone, barn, jobb, hus, bil, båt, alt. Livet har på en måte ligget helt i grus.

Til slutt bodde han alene i en campingvogn. Han og rusen mot verden. Isolert og ensom følte han at bunnen var nådd. Det ble starten på vendepunktet.

– Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe. Jeg tenkte «sånn kan jeg ikke ha det, sånn vil jeg ikke ha det».

Wold ba om hjelp av fastlegen, kom i behandling, og etter hvert fikk han et nytt sted å bo og et nytt nettverk. En koordinator ved rusbehandlingen kom med forslaget om å spille golf, da «Geas» trengte noe nytt og meningsfylt i livet.

Det er grunnen til at det nettopp er på golfbanen NRK møter mannen som har lurt døden. Idretten ble raskt hans nye lidenskap.

Kan bli avhengig av hva som helst

– Jeg vil jo bli så god jeg kan. Men jeg må holde litt igjen, så det gjør jeg med vilje. For det skal ikke ta over livet. Det som er farlig med avhengighet, er at det tar over livet ditt.

Wold vil egentlig spille så ofte som mulig, men han tillater seg ikke å få fullstendig oppheng.

– Jeg må jo passe på at jeg ikke bare flytter avhengigheten min bort til noe annet, for da er jeg fremdeles avhengig. Det kan bli for mye av alt, forklarer han.

Flere på golfbanen nikker gjenkjennende.

Spillerne NRK møter denne formiddagen i Asker, er en del av prosjektet «Ett slag av gangen» som startet for fem år siden. Tilbudet er for mennesker med ulike utfordringer i livet.

Daglig leder er Marianne Smith Magelie. Hun forklarer det enkelt.

– Vi bruker golf som en arena for å få mennesker som har falt utenfor, tilbake i samfunnet. Det kan være rusavhengige, mennesker med psykiske problemer og uføre. Målet er å få så mange som mulig ut i jobb og skole, når de er klare.

– Vi har mange nasjonale samarbeidspartnere. Sammen får vi deltagere inn, og hekta på golf. Vi sjekker ikke folks bakgrunn. Vi sier at golf er for alle, forteller Magelie, og legger til at de spiller golf inne om vinteren, så tilbudet er hele året.

Wold ser med beundring på folkene rundt seg, de andre som har møtt opp på golfbanen denne dagen.

– Det er en hær med krigere her. Tøffe folk som gjør så godt de kan, hver eneste dag.

Prosjektet har tett samarbeid med kriminalomsorgen og andre institusjoner.

 Knut Andreas Wold på golfbanen

HÆREN: Wold omtaler de oppmøtte som en «en hær med krigere».

Foto: Pia Rivelsrud Christiansen / NRK

– I starten så han i bakken

Smith Magelie har blitt godt kjent med Wold, og hun ser en helt annen person nå.

– Når vi ser hverandre nå, er det en sånn elektrisk kontakt. Magisk. Han kommer bort til meg og klemmer meg. Han nesten knuser meg, forteller hun, og legger til.

– I starten så han ned i bakken.

I Asker golfklubb møtes rundt 80 stykker som er en del av «Ett slag av gangen». Mange av dem flere ganger i uka.

Kvinne i hvit jakke på golfbanen

– De står her uansett i all slags vær. Dette gir dem livsglede, samhold og fellesskap. Alt de ikke har hatt før.

Tone Malm Meinich Hvam

Daglig leder i Asker golfklubb

«Så fett, altså. Så bra jeg har det».

Wold er en av de faste. En av de som starter tidlig på våren, og som spiller til banen stenger på høsten. Golfen gir ham struktur, samhold og nesten litt oppdragelse.

– Det er som å ta på seg en dress. Man oppfører seg med det samme litt bedre. Slik er det på en golfbane også. Man skal oppføre seg ordentlig, forklarer den nyfrelste golfspilleren.

Knut Andreas Wold
Wold beskriver seg selv som en klovn. her poserer han slik de unge kentene gjør på sosiale medier.

ALLTID PÅ PLASS: NRK møtte Wold på golfbanen den siste dagen før banen ble vinterstengt, og så fort banen var åpen igjen. Han spiller vår, sommer og høst, i all slags vær.

Jørgen Terland Gundersen og Pia Rivelsrud, NRK

Det å bli kjent med andre i samme situasjon som ham, har også vært god terapi.

– Det er kanskje litt dumt eller rart å si, men det er egentlig digg å høre at noen andre har det jævlig. Ikke sant? Sånn er det bare.

Han beskriver det som en ny start, et liv der han spretter opp om morgenen, kjenner på mestring og er stolt av å være rusfri.

– Jeg har ikke møtt noen som har klart å bli rusfri, som angrer. Det er ingen som angrer.

Selv angrer han bare på at han ikke begynte tidligere, men han er klar på at det ikke er – eller har vært – enkelt.

– Det er ekstremsport å slutte å ruse seg.

Nå ser han på hver dag som en gave.

– Jeg våkner om morgenen og tenker: «Så fett, altså. Så bra jeg har det. Så digg det plutselig er å få denne dagen her òg.»

Fikk marerittbeskjed av NRK 00:55

Publisert 20.07.2025, kl. 11.14

Read Entire Article