Gikk 100.000 skritt på én dag: – Ingen gnagsår

For å ha god nok tid til å gjennomføre målet hun hadde satt seg, ringte alarmen allerede klokken 02.45.

– Jeg la meg klokken syv kvelden før, men det var vanskelig å sove. Jeg var så spent og kroppen var egentlig klar til å gå allerede da, sier Helle Ørbeck (35).

For mange er tobarnsmammaen mest kjent som matprofil og kokebokforfatter. Men i tillegg til oppskrifter og kokkelering på kjøkkenet, deler hun også gleden over å være ute i naturen med følgerne sine.

I år har de fått være med på forberedelsene til et ekstra ambisiøst mål: Gå 100.000 skritt på én dag.

– Jeg hadde sett flere videoer av andre som hadde gjort det, og hadde lyst til å forsøke selv.

Sosiale medier inspirerte Ørbeck til å gå den lange distansen. Foto: Privat

Endret rute rett før

Den opprinnelige planen var å gjennomføre i august i fjor. Å feile fordi hun ikke var godt nok trent, var ikke et alternativ, forteller Ørbeck.

– Jeg gikk derfor mange turer gjennom våren, på 30, 40 og 50 kilometer, for å kjenne på hvordan det var å være ute så lenge.

Men da sommeren nærmet seg slutten var kalenderen allerede full.

– Jeg ville gjøre det på en lørdag, for jeg orket ikke tanken å dra på jobb med bein som hadde gått 100.000 skritt dagen før, sier Ørbeck, som også er lærer i videregående.

Hun bestemte seg for å prøve på nytt i år, og sammen med venninnen Frida holdt de av datoen 16. mai mange måneder i forveien.

Venninnene ønsket å gå turen når det var lite eller ingen snø igjen i marka. Foto: Privat

Venninnene hadde egentlig tenkt til å gå én lang runde i Nordmarka, men måtte legge en ny plan da det lovende værvarselet plutselig snudde.

– Vi bestemte vi oss for å ta med skift og heller gå en sløyfe, slik at vi kunne bytte klær underveis hvis det bøttet ned.

Gikk i over 15 timer

Turen startet klokken 04.00 fra parkeringsplassen på Hammeren i Maridalen. Herfra gikk de 20 kilometer innover i marka.

– Vi la fra oss sekkene under en hytte, og jogget av og på i en sløyfe på 40 kilometer. Det gikk overraskende greit veldig lenge. Vi hadde bare med oss løpevest, vann og litt mat, sier Ørbeck.

På vei tilbake til hytta kom det som ventet en skikkelig regnbyge.

– Vi ble søkkvåte og hadde spist opp maten, så det var helt fantastisk å komme til tørre klær og mer mat. Da følte vi oss bedre med en gang, og på magisk vis sluttet det å regne akkurat da vi skiftet.

Ørbeck sier at hun måtte jobbe litt ekstra med seg selv da himmelen åpnet seg halvveis i turen. Foto: Privat

Derfra gikk turen tilbake til parkeringsplassen. Spesielt de siste fire kilometerne var smertefulle og seige, forteller Ørbeck.

Men etter 15,5 timer rundet venninnene det magiske tallet.

– Jeg var så imponert over at vi hadde fått det til, og at det gikk mye raskere enn vi trodde.

I forkant var nemlig Ørbeck spent på om de kom til å rekke å gå distansen på ett døgn.

– Jeg beregnet at vi i hvert fall kom til å være ute i 20 timer.

At de valgte å jogge deler av ruten, hadde mye å si for tidsbruken.

– Det var også strategisk, for å minske tiden som kroppen var under belastning. Det var vi veldig glade for da vi nærmet oss mål. Å skulle være ute i fem timer til hadde vært en mye større belastning enn hva det var å jogge.

Klokken viser 100.000 passerte skritt, som tilsvarer rundt 70 kilometer. Foto: Privat)

Droppet sko- og matråd

Dagen derpå gikk over all forventning, og Ørbeck fikk vært med på 17. mai-feiringen.

– Jeg hadde vondt i knærne, men tok på bunadsskoa og gikk 7000 skritt den dagen. Jeg hadde ingen gnagsår og var helt auforisk. Da jeg gikk 50 kilometer i fjor, hadde jeg sår på føttene i en måned etterpå.

Denne gangen hadde hun kjøpt seg spesialsokker.

– Da han i butikken fortalte at det var anti blister-socks, trodde jeg ikke på det, men det fungerte kjempebra.

Ørbeck droppet rådet om å bytte sko underveis.

– Vi hadde ikke lyst til å bære med oss et ekstra par på turen. Vi kjøpte heller sko som var litt store, slik at føttene fikk plass når de hovnet opp.

Ørbeck byttet hverken sko eller sokker underveis, selv om hun ble våt av regnet. Foto: Privat

Hun droppet også kokt potet med salt på – et matråd som gikk igjen da hun gjorde research.

– Det fristet ikke sånn kjempemye. Jeg gikk heller for tortillalefser med kremost og spekeskinke, coockies med sjokolade og tranebær, og litt nøtter, sier Ørbeck.

– Jeg gikk litt lei underveis, men det viktigste var å ha med nok mat som var energitett og ikke tok for mye plass.

Selv om Ørbeck ikke rakk å forberede seg med like lange og mange turer som i fjor, var hun opptatt av å gå så mye som mulig.

– De siste tre månedene var jeg ute så ofte som jeg kunne, og trente styrke i tillegg.

Sjekk VG puls´løpskalender her:

– Livet skjer selv om jeg setter meg et slikt mål, så jeg fikk ikke trent så mye som jeg hadde tenkt til. Foto: Privat

– Må begynne forsiktig

Fjellklatreren Kristin Harila har mye erfaring med krevende turer og ekspedisjoner. Hun har besteget 31 fjelltopper på over 8000 meters høyde, og ble i mai den første nordmannen til å nå toppen av Mount Everest uten medbrakt oksygen.

Harila er imponert over Ørbecks prestasjon.

– Det er et ganske ekstremt mål å sette seg og gjennomføre.

Med gode forberedelser vil det være mulig for de aller fleste å begi seg ut på samme distanse, mener Harila. Men hun er tydelig på hva som er det viktigste på veien dit: Tålmodighet.

– Det er fort gjort å bli for ivrig og skade seg, fordi det blir for mye, for fort og for langt. Du må gradvis bygge opp kapasiteten i beina og kroppen.

Hvordan du skal gjøre det, kommer an på hva du skal gjøre.

– Hvis du skal bli god på bestige fjell, så må du bestige fjell. Så enkelt og så vanskelig er det. Hvis du skal gå 100.000 skritt eller løpe et maraton, kan du ikke gjøre det hver dag, men du må begynne forsiktig og bygge deg oppover.

Etter at hun besteg Mount Everest i år, varslet Kristin Harila at hun nå gir seg 8000 meter-turene. Bildet er fra base camp i mai. Foto: Privat)

Tålmodigheten er ikke bare viktig for å få en sterk nok kropp, det bidrar også til at du får erfaring på andre områder.

– Hvis du ikke har gjort det mange nok ganger, vet du ikke hvilken mat som funker, hva du skal spise på forhånd og underveis, hvor mye du må drikke og hva du skal ha på deg.

Hvor lang tid forberedelsene vil ta, kommer igjen an på utgangspunkt og hva målet ditt er.

– Noen har mulighet til å trene mye mer intensitivt enn andre. De kan si at de vil bestige Mount Everest neste år, og dra på ekspedisjon både i sommer, høst og vinter. Da får de mye erfaring raskere enn andre som for eksempel har et travelt arbeidsliv og trenger flere år på å gjøre det samme.

Harila sier at uansett mål er det lurt å ikke gå for hardt ut.

– Ta ett steg av gangen, og vær tålmodig nok til å gå de stegene. Hvis ikke får du en eller annen smell.

For mange kan det være en fordel å legge ut på slike turer sammen med andre, tror hun.

– Men det viktigste er hva som motiverer deg. Noen blir motivert av å jobbe i team, mens andre vil heller ha det som sin egen greie.

Nytt og større mål

Ørbeck tror hun hadde klart å gå den lange turen alene, men sier at det hadde vært en helt annen mental oppgave.

– Frida er den mest positive personen jeg kjenner, så det var helt fantastisk å gå med henne. Den mentale støtten i det å være to gjør kilometerne mye lettere, fordi du fokuserer på noe annet enn hvor langt det er igjen. Jeg tror det er nøkkelen for å kose seg underveis, sier hun.

– Det var også grunnen til at jeg ville gå i skogen, for å kunne fokusere på naturen og terrenget, og gi både føttene og hodet litt variasjon.

– Er det noe du tenker du kunne ha gjort annerledes, enten før eller underveis?

– Jeg tror faktisk ikke det. Det hadde vært praktisk å velge en annen dag hvor det var helt tørt i marka. Men akkurat hvordan vi løste det med det været vi fikk, er jeg veldig fornøyd med.

At hun klarte målet hun hadde satt seg, har gitt henne større selvtillitt på at hun også klarer andre utfordringer.

– Jeg skal løpe 50 kilometer på Romeriksåsen i slutten av juni. Målet er å fullføre, og det er jeg helt trygg på at jeg får til.

Allerede før de kom i mål 16. mai, foreslo venninnen Frida at de skulle forsøke seg på 100 kilometer neste år.

– Vi har også meldt oss på 80 kilometer-distansen på Ecotrail, så det får være en slags oppvarming.

Vil du lese mer om løping og trening? VGs nye løpemagasin Puls inneholder 100 sider om treningsprogrammer, løperåd fra fagfolk og historier fra løpere, og kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt!)