G7-ledere uenige om krigen mellom Israel og Iran

Vertslandet Canada forsøker å finne ut hvorvidt USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia og Japan kan stille seg bak en felles uttalelse om konflikten mellom Israel og Iran, opplyser diplomater til nyhetsbyrået AFP.

Lederne kan komme til å be om en nedtrapping i konflikten, eller de kan komme med en støtteerklæring til Israel der de fastslår at Israel har rett til å «forsvare seg selv», ifølge de anonyme diplomatiske kildene.

De vestlige G7-landene har vært tilbakeholdne med å kritisere Israels omfattende angrep på Iran, som startet natt til fredag, og som Iran har svart på ved å angripe mål i Israel.

Japan har imidlertid lagt seg på en langt mer kritisk linje.

«Dypt beklagelig», var reaksjonen fra Tokyo etter at Israel angrep mål i Israel.

«Rett til å forsvare seg»

EU-kommisjonens leder Ursula von de Leyen har sagt at hun er enig med Israels statsminister Benjamin Netanyahu i at det er Iran som har skylden for krigen, og at Israel har rett til å forsvare seg.

– Selvfølgelig tror jeg at en framforhandlet løsning på lang sikt er den beste løsningen, har hun uttalt til journalister i Canada, men hun ba ikke om en umiddelbar våpenhvile.

USAs president Donald Trump har hyllet de israelske angrepene og sagt at det kommer mer.

– Jeg mener tiden er inne for å inngå en avtale. Men noen ganger må de bare slåss fra seg, sa Trump til reportere i Det hvite hus før avreise til toppmøtet.

Den amerikanske presidenten sier «det holdes mange telefonsamtaler og møter nå» og at det kan oppnås fred mellom de to landene «snart».

Trump tilbake i Canada

Sist Donald Trump var på et toppmøte i Canada gikk det galt. Trump rev i stykker slutterklæringen og dro hjem.

G7 er en møteplass for de rikeste, demokratiske industrilandene for å koordinere økonomiske og geopolitiske utfordringer.

Foruten Iran og Israel, er handel og Ukraina blant temaene som skal diskuteres. Dagsordenen handler også om mindre kontroversielle spørsmål som forsyningslinjer og bekjempelse av kriminalitet over landegrensene.

Toppmøtet holdes i Kananaskis, en nasjonalpark med urørt og vill natur i Klippefjellene (Rocky Mountains), men alle håper det blir mindre vilt og dramatisk enn i 2018 da G7-lederne også var samlet i Canada.

Da var også Donald Trump president og han beskyldte Canada for å være «uærlig» og «svak».

De fleste delegasjonene tok bilder fra forskjellige vinkler, men det de fleste husker er seansen der det ser ut som daværende forbundskansler Angela Merkel tar et oppgjør med Donald Trump.

Også den gang var toll og handel et hett tema. Trump tok dårlig imot budskapet om at Canada ville svare med samme mynt på straffetoll på stål og aluminium.

Nå samles G7 med Trump tilbake i Det hvite hus og med en president som har truet de nære allierte med høye tollmurer.

Flere av delegasjonene har bedt om separate møter med Trump under toppmøtet. Hittil er det klart at Trump møter Canada, Ukraina og Mexico til bilaterale samtaler.

De mest kontroversielle og splittende temaene står ikke på årets agenda.

Det kommer til å være samlinger om globale forsyningskjeder av mineraler, hvordan samfunn kan beskyttes og energisikkerhet for eksempel, men ikke noe om klima.

Hva det skal koste å handle over landegrensene en uløst sak.

President Trump har innført en toll på 10 prosent for fleste land og truer med høyere satser om det ikke inngås avtaler.

USA mener alle G7-landene, bortsett fra Storbritannia, selger mer til USA enn de kjøper, slik at USA har et handelsunderskudd.

• EU og USA forhandler fortsatt og kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, er den eneste topplederen i Europa som ennå ikke har møtt Trump personlig.
• Storbritannia har inngått en intensjonsavtale med USA som senker toll på biler, stål og aluminium, men denne er ennå ikke iverksatt.
• Canadas nye statsminister Mark Carney har ifølge canadiske medier hatt flere samtaler med Trump om handel, og det er uklart om landene er nærere en avtale.

Carney vant valget her for to måneder siden på løfter om å beskytte Canada fra Trumps gjentatte tilbud – eller trussel – om å innlemme landet som USAs 51. delstat.

Israels angrep på Iran kaprer deler av agendaen på toppmøtet.

Om angrepene fortsetter, kan det bli høyere oljepriser, mer usikkerhet og trusler som kan ramme store deler av verden.

Hit kommer også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Han håper G7-landene vil øke presset mot Russland, slik at bankkonti i utlandet kan fryses og inntekter fra olje og annen handel kan senkes eller strupes.

I dag får Russland selge olje for $60 fatet, men det er forslag om å senke taket til $45 fatet. Russland har vært medlem i G7-familien, som da het G8.

Oftere stilles spørsmålet om G7 fortsatt er relevant.

Familieportrettet som tas mandag kveld kan synliggjøre om G7 er en sammensveiset familie eller om den er fylt av konflikter og krangler om veivalg.

Trolig blir den ingen slutterklæring, et kommunike, fra G7 i år, men separate oppsummeringer fra statslederne.

Konfliktnivået og uenigheten er høyere, og det er blitt vanskeligere for demokratiene å snakke med en stemme.

I 2019 dropper G7 også en felles uttalelse på slutten av møtet, slik at alle kunne framstille toppmøtet som en suksess.

Trump har ikke vist stor begeistring for toppmøter. Han møter ofte opp med en holdning om at toppmøter er ment for å begrense USAs makt og utnytte USAs ressurser.

Interessert i mer utenriks? Hør Urix sin podkast: