Frederic Hauge: Endelig en norsk klima-suksess

1 day ago 10

Kortversjonen

Bellona-leder Frederic Hauge feirer åpningen av Norges første fullskala CO₂-fangst og lagringsanlegg ved sementfabrikken i Brevik.
Teknologien, som kan redusere verdens klimagassutslipp betydelig, ble tidligere kalt «Norges månelanding» av Jens Stoltenberg.
CO₂ vil fanges, fraktes til Øygarden og lagres under havbunnen i Nordsjøen.

– Det er en historisk dag, hvor vi endelig kan feire en stor norsk klimasuksess som kan bidra til store utslippskutt i Norge og over hele verden, sier Hauge, som for bare et par uker siden ble angrepet på åpen gate og slått flere ganger i hodet.

– Jens Stoltenberg ble hånet for at han kalte dette Norges månelandingDette sa daværende statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i 2007 om karbonfangst og -lagring: - Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen innen 10 år hadde ikke amerikanerne vært ute i verdensrommet. De kom til månen innen 10 år. De satte seg mål. Og de nådde målene, sa Stoltenberg i talen, som ble sendt på TV klokken 19.30 1. nyttårsdag. - Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding, fortsatte statsministeren. Kilde VG. – som endte i en buklanding. Men nå får han månelandingen sin, sier Hauge.

Med pomp og prakt åpnes 18. juni fullskala fangst og lagring av CO₂ (CCS) ved sementfabrikken i Brevik.

Heidelberg Materials / Heidelberg Materials

Det er litt komplisert, men såpass teknologisk og klimamessig gøy, at det er spennende om du henger med:

CCS betyr at flere hundre tusen tonn CO₂CO2, eller karbondioksid, er en drivhusgass som frigjøres ved forbrenning av fossilt drivstoff (olje, kull og gass) og andre menneskelige aktiviteter. Det er en kjemisk forbindelse som består av ett karbonatom og to oksygenatomer. Det er en fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak, som er en naturlig del av jordens atmosfære. CO2 er en drivhusgass, som bidrar til drivhuseffekten og dermed til klimaendringer. _,som nå slippes ut under produksjonen av sement, skal fanges via CCS.
Så skal den flytende CO₂-en sendes på skip til Øygarden utenfor Bergen.
Der skal CO₂-en sendes i et 100 kilometer langt rør ut i Nordsjøen for å lagres 2600 meter under havbunnen.

– Det har tatt tid, men det er ikke for sent: Produksjon av sement står for fem-syv prosent av verdens utslipp, sier Hauge.

Han sier potensialet er mye større.

– Teknologien kan brukes til å rense utslipp fra avfallsforbrenning og industri som stål, aluminium silisium og gjødsel, som er vanskelig å finne andre løsninger for.

Bellona har 35 ansatte i Brussel og Tyskland

Hauge og Bellona har langvarig CCS-kompetanse: De har sittet i EU kommisjonens teknologiplattform for CCS i 20 år.

– I dag har vi over 35 ansatte på Bellona-kontorene i EU og Tyskland som jobber med denne type spørsmål, sier han:

– Vi opplever nå en stor interesse for det som skjer med CCS i Norge og jobber knallhardt for at dette skal bli en europeisk løsning. Norsk sokkel har lagringsmuligheter for Europas totale årlige CO₂ utslipp i mange tiår fremover.

– Jeg har stor tro på at den norske teknologien kan eksporteres til hele verden og at rike Norge virkelig kan bidra til at klimagassutslippene kuttes og at temperaturøkningen reduseres, sier Bellona-lederen.

– Det er store ord?

– Ja, men dette gir virkelig håp. Det er håp for kloden vår:

– Dette er teknologi som kan tas i bruk raskt mange steder for store deler av verdens utslipp og kostnadene er langt under det vi må forvente for å dempe de verste klimaendringene. Uten CO₂- fangst og lagring blir vi kokt, sier Hauge.

Sement og søppel

Fangst og lagring av CO₂ ved sementfabrikken i Brevik inngår som en del av en statlig satsing – Langskip, med en omstridt prislapp på rundt 30 milliarder kroner, hvor Frp blant annet har brummet over Oslo-delen av det:

I tillegg til Brevik-fabrikken er Oslos store avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud med i prosjektet.

Der brennes søppelet til Oslos befolkning og CO₂-en går rett ut av pipene og forurenser atmosfæren.

I fremtiden skal CO₂-en fanges og bidra til et kraftig utslippsfall på rundt tyve prosent i Oslo, ved planlagt oppstart i 2029.

Slik skal de fange på Klemetsrud.

Hvis avfallsforbrenningsanlegg i Norges storbyer og etter hvert i resten av verden fanger og lagrer CO₂, vil klimautslippene gå kraftig ned.

Første kunde

Sementfabrikken til selskapet Heidelberg i Brevik er første norske kunde til Northern Lights, som driver CO₂-mottaksanlegget for skip i Øygarden, rørledningene og drifter lagrene på sokkelen.

Equinor er sentral i Northern Lighs, sammen med Shell og TotalEnergies.

Mer om det her:

CO₂-fangst og lagring er helt i første fase fra landbasert industri i Norge, men Equinor har lang erfaring med å fange CO₂ fra gassproduksjon, både fra Sleipner-feltet og Melkøya hvor CO2en pumpes tilbake til de nå tomme reservoarene, hvor gassen ble hentet opp fra.

Northern Lights har allerede inngått avtaler med utenlandske selskaper som skal få lagre sin CO₂.

Disse er pr. i dag kunder:

I tillegg til Heidelberg i Brevik og Hafslund Celsio i Oslo, er det Yara i Nederland, Ørsted i Danmark, og Stockholm Exergi i Sverige.

Trygt?

Hvordan CO₂-en lagres og Equinors forsikringer om at det er trygt, kan du lese mer om her.

Hauge forsøker å forklare hvor viktig det norske CCS-gjennombruddet kan være, blant annet fordi vi har et unikt lagringsfortrinn, ved at vi kan lagre CO₂ i Nordsjøen for Europas land.

– Og fangstteknologien kan brukes av mange land fremover:

– Mer enn 75 prosent av verdens energi kommer fra fossile energikilder. Før vi rekker å skifte dem ut mens vi bygger sol, vind og andre fornybare energikilder, må vi rense de fossile energikildene.

– Hvis man kan fange CO₂ fra utslippsfæle industrier; er det mulig også å fange CO₂ eksempelvis fra gigantiske utslippskilder som kinesiske kullkraftverk?

– Ja, absolutt. Vi har kjempet for at det skal være en del av finansieringsmekanismene i de internasjonale klimaforhandlingene, som gjør at land som Kina og India oppmuntres til å bruke CCS.

Vi minnes en liten historisk duell før vi går videre. Se på dette bildet her:

En Tesla Roadster sport (den lyse til høyre). I 2009 stilte den gang rikskjendis Tommy Sharif opp i duell mot Hauge. Sharif hadde akkurat kjøpt en Porsche 911 Targa 4 S og trodde han skulle slå Teslaen på fart/akselerasjon. Slik gikk det ikke. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

Les mer om duellen med Sharif her.

– Kan være klodens redning

Hauge sammenligner CCS med elektrifisering – med biler som fremste eksempel.

– Det har også tatt svært mange år fra vi startet arbeidet med elbiler til at tilnærmet alle nybiler i elbil-foregangslandet Norge er elektriske. Jeg tror vi vil se samme utvikling i verden med bruk av CCS. Det kan være klodens redning.

Hauge har et budskap til:

– Det er viktig at partiene på Stortinget ser det store potensial som ligger i å legge til rette for eksport av vår CCS-teknologi ved å ta den i bruk i Norge:

– Det er mye bedre å satse penger på å rense vår industri og bygge gasskraftverk med rensing, i stedet for å kjøpe kvoter som hjelper andre lands industri. Slik kan vi bruke egne klimakutt i Norge til å gi verden en klimateknologi de trenger, som også styrker norsk teknologi og næringsliv.

– Vi er klare

– Det er hektiske og spennende dager hos oss i Northern Lights, sier direktør Tim Heijn:

– Vi er klare til å frakte første CO₂fra Brevik på verdens første dedikerte CO₂_-skip. Vi skal gradvis fylle Northern Lights-anlegget i Øygarden gjennom sommeren med CO₂før den transporteres i rør ned under havbunnen for trygg og permanent lagring.