Fra Oslo avdekker hun dødsstraff i Iran: – Det iranske regimet er redd for å miste makten

Fangene i Irans beryktede Ghezel Hesar-fengselet griper mulighetene de har. Sultestreik, slagord og hvite A4-ark der det står «nei til henrettelser».

Innimellom fengselscellene protesterer de mot en dyster trend:

En brå og voldsom økning i antallet henrettelser. Særlig siden 12-dagerskrigen med Israel og USA i juni.

Men utviklingen startet før det. Helt siden Kvinne, liv, frihet-protestene i 2022 har bruken av dødsstraff økt.

Det er ikke noe landets myndigheter snakker høyt om.

Men de klarer ikke å holde det hemmelig. For i Oslo og utlandet sitter det folk og følger med.

NRK har lagt frem kritikken i denne saken til Irans ambassade i Oslo. De har ikke svart på NRKs henvendelse.

Dødsstraff for å skremme

– Hvert eneste menneske er et liv. Hvert eneste menneske er del av en stor familie, sier Shler Bapiri til NRK.

– Vi kan ikke bare si at vi har mistet én, to eller tre. Det er selve livet det er snakk om.

Fra leiligheten i Oslo hjelper Shler Bapiri til med å finne navnene på de som er dømt til døden i Iran.

Aurora Ytreberg Meløe / NRK

37-åringen er kurder fra Kurdistan. Hun er oppvokst i eksil i Irak, men opprinnelig fra Iran.

Foreldrene er peshmerga, del av den væpnede opposisjonen til Irans prestestyre, som har styrt landet med jernhånd siden den islamske revolusjonen i 1979. Selv studerte hun journalistikk og jobbet flere år som journalist.

– Jeg opplevde veldig mye krig i barndommen min, sier Bapiri.

Når skoledagen var ferdig husker hun at det første hun gjorde var å sjekke himmelen for hvite linjer.

– Hvis det var hvite linjer der betydde det at det var fly som kunne bombe oss.

Det er nesten nøyaktig ti år siden hun kom til Norge. Hun lærte seg språket og begynte å jobbe som helsearbeider.

Men i bagasjen hadde hun foreldrenes politiske engasjement. Hun begynte å studere kjønnsstudier på Universitetet i Oslo og engasjerte seg etter hvert i Hengaw, en kurdisk menneskerettighetsorganisasjon med medlemmer i Norge og Tyskland, som blant annet dokumenterer bruk av dødsstraff i Iran.

Trenden er tydelig.

De siste årene har Irans regime henrettet stadig flere mennesker. I årets ti første måneder dokumenterte Hengaw flere enn 1300 henrettelser. Over halvparten i de tre månedene etter 12-dagerskrigen, som startet 13. juni.

Over halvparten av de henrettede tilhører også en minoritet. Kurdere, lurere, balutsjere og afghanere.

241 personer ble henrettet i oktober, skriver gruppen i en ny rapport.

«Tallet er det høyeste antallet henrettelser utført i én enkelt måned over de siste 20 årene», skriver gruppen.

– Jeg tror at det iranske regimet er redd for å miste makten. Redd for å tenke at de har mistet kontrollen over samfunnet, sier Bapiri.

– Så de prøver å skremme folk og ta kontrollen med henrettelser, arrestasjoner, press og vold.

Redde etter krigen med Israel

Alle i Hengaw jobber frivillig og organisasjonen får ingen støtte. Men Nettsiden er full av navn og bilder på døde og dødsdømte.

– Vi har mange frivillige medlemmer i Iran som sender oss informasjon. En del av dem kan være familie og pårørende til de som har blitt arrestert, som dessverre får dødsstraff eller andre ting, sier Bapiri.

– Jeg tenker at det er vår plikt å være stemmen til de som ikke har en stemme i Iran og Kurdistan.

Hun forteller at de er opptatt av å verifisere og sjekke informasjonen gjennom flere kilder før den publiseres.

Og den samsvarer med informasjon fra andre organisasjoner.

– Bølgen av henrettelser i Iran i år er særlig urovekkende, sa Sara Hossain, lederen for en uavhengig FN-kommisjon, til FNs generalforsamling på torsdag.

De siste årene har de gransket menneskerettighetssituasjonen. I en ny pressemelding slår de fast at de fleste sakene der folk har fått dødsdom, bryter med folkeretten.

Ikke siden massehenrettelsene i 1988 har omfanget av henrettelser i Iran vært større, ifølge Amnesty International.

Generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty Norge er enig i at målet er å kue befolkningen. Men han tror også at det vitner om noe annet: Regimets frykt for sin egen befolkning.

Den frykten vokste etter Kvinne, liv, frihet-protestene i 2022. De startet etter at kurdisk-iranske Mahsa Amini døde etter å ha blitt pågrepet av Irans moralpoliti for feil bruk av hijab.

Etter 12-dagerskrigen ble lederne enda mer paranoide, tror Egenæs. Siden i sommer har Iran henrettet flere personer som blant annet er anklagd for å ha samarbeidet med Israel.

– Den tilgangen israelerne hadde til informasjon om det iranske regimet, hvor de var, også videre, har nok gjort dem enda reddere. Og det betyr at tallene skyter i været, sier Egenæs til NRK.

Bryr seg om ryktet sitt

De fleste som henrettes er ikke politiske fanger. Når myndighetene faktisk går ut med informasjon om hvem som dømmes til døden, er det ofte for drap, eller narkotikarelaterte forbrytelser.

Og det er ikke nødvendigvis løgn, ifølge Egenæs.

Likevel mener han at det til syvende og sist handler om politikk.

– Selv om de ikke bare henretter folk av politiske grunner – og kanskje ikke først og fremst det engang, så er hensikten å forsøke å skremme befolkningen til taushet og passivitet.

For nå ser det ut til at undertrykkelsen kanskje virker. Protestene i hovedstaden Teheran og andre byer har dødd ut.

Men Egenæs tror ikke det vil fungere på sikt.

– Jeg har ikke inntrykket av at det knuser spiriten til den store delen av det iranske folket som nå begynner å bli fryktelig lei av å leve i et så undertrykkende regime.

Han tror også at det er viktig å fortsette å dokumentere overgrep og legge press på Iranske myndigheter.

– Man kan tro at de er helt immune mot press utenfra og gjør akkurat hva de vil. Men de legger merke til når omdømmet deres, svertes.

Og noen ting tyder på at de har latt seg påvirke.

«Fine ord»

Hvorvidt hodesjal, eller hijab, fortsatt er påbudt i Iran fremstår nå uklart. Stadig flere kvinner går uten.

I sommer sa president Masoud Pezeshkian at han ikke hadde evne til å håndheve påbudet:

– Jeg forsto det slik at å gjøre det, ville føre til konflikt i landet som jeg ikke ville klare å håndtere, og jeg kommer ikke til å gjøre noe som kan skape spenninger i landet.

I Oslo lar ikke Shler Bapiri seg overbevise.

– Det iranske regimet har vist på alle måter at de er et autoritært regime som vil holde på makten med vold og kontroll, så det er litt vanskelig å tro på liberalisering, sier hun.

Hun tror Iran prøver å skjule virkeligheten for verdenssamfunnet.

Shler Bapiri tror ikke på liberalisering i Iran så lenge det nåværende regimet har makten.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

Shler Bapiri tror ikke på liberalisering i Iran så lenge det nåværende regimet har makten.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

– Jeg tror ikke på liberalisering i Iran så lenge det iranske regimet har makten, understreker hun.

– Det kan være fine ord for det internasjonale samfunnet, akkurat som de har sagt tusen ganger før.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: