Forsvarsindustri får førsterett til kraft: – Ikke rigget oss for krig og sabotasje

Det er lang kø for å få tilgang på kraft. Nå vil regjeringen gi forsvarsaktører førsteretten.

Illustrasjonsbilde. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Regjeringen har sendt på høring forslaget som skal sikre at forsvarsindustrien får den kraften de trenger.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) varslet lovendringen i VG i forrige uke.

– Nasjonale sikkerhetsinteresser skal ha prioritet, også når det gjelder nettkapasitet, sier energiminister Terje Aasland ifølge en melding.

Forslaget fra regjeringen skal sikre at nettselskapene prioriterer forsvarsindustri.

– Derfor har vi nå gjennomført et hurtig lovarbeid og utarbeidet en tydelig hjemmel til å prioritere nasjonale sikkerhetsinteresser i tilknytningskøen, når det er nødvendig.

Det har vært mye diskusjon etter at forsvarsleverandøren Nammo meldte om behov for mer strøm.

Selskapet har fått én milliard i støtte til en ny produksjonslinje for granater, men etter dagens regelverk er prosjektet ikke modent nok til å få plass i strømkøen.

Energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Ikke rigget oss

Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi sier at beredskap er høyt på agendaen i kraftbransjen.

– Vi har ikke rigget oss for krig og sabotasje, sier han.

– Hva tenker du om at forsvarsindustrien skal få førsterett på kraft?

– Når det er manglende kapasitet i nettet, må noen ta ansvar for å peke på at noe er viktigere enn annet. Det kan gjelde forsvarsindustrien, og det er kanskje også andre virksomheter som burde prioriteres, sier han.

Det pågår for tiden en stor diskusjon i bransjen om beredskap etter Ukraina-krigen og andre hendelser, ifølge Lockert.

– Bransjen er i dialog med NVE og regjeringen om hva beredskapssituasjonen får å si for bransjen. I tillegg har også utfallet i det spanske nettet nylig kastet lys på sårbarheten i kraftsystemet, og det påvirker også denne debatten.

Daglig leder Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi. Foto: Distriktsenergi

Lange køer i nettet

Det er mange aktører som ønsker seg mer strøm, og mange steder overstiger etterspørselen den ledige kapasiteten.

Dette har også Riksrevisjonen uttalt seg kritisk til.

«Fordi det i mange tilfeller tar lang tid fra behovet oppstår til nye nettanlegg er på plass, kan mange risikere å måtte vente lenger enn ønskelig på nettilknytning», skriver regjeringen i høringsnotatet.

Regjeringen har gjort grep for å redusere behandlingstiden for nettutbygging, men skriver at det kan være forbruk som tjener nasjonale sikkerhetsinteresser og som er tidskritisk.

«I lys av dagens situasjon i strømnettet og den sikkerhetspolitiske situasjonen, kan det derfor bli behov for å prioritere nettilknytning av hensyn til nasjonale
sikkerhetsinteresser», skriver regjeringen.

– Bra

Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene er fornøyd med at regjeringen har gitt en slik avklaring.

– Det er bra at man får avklart hva myndighetene ønsker. Det bør være en politisk beslutning hvilket forbruk man skal prioritere, sier Adolfsen.

– Vi er i tett dialog med bransjeaktørene om sikkerhet og beredskap om dagen. Det har kanskje vært mest beredskap for naturkatastrofer i bransjen. Nå forsterkes fokuset også på nasjonal sikkerhet på grunn av den geopolitiske situasjonen, sier hun.

Leder Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene Energi og IKT. Foto: Jill Johannessen / Samfunnsbedriftene

– Nødvendig å oppskalere raskt

«Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har økt behovet for forsvarsmateriell i Ukraina og Vesten betraktelig», skriver regjeringen i høringsnotatet.

De peker på at Nato-land som Norge har forpliktet seg til å bidra til økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien.

«I en situasjon der sikkerhets- og forsvarspolitiske avveiinger gjør det nødvendig å oppskalere raskt har forsvarsindustrien rapportert at tilgang på elektrisk kraft er avgjørende for å øke produksjonskapasiteten», skriver regjeringen.

Skal ikke diskriminere

Energiloven skal endres slik at nettselskapene kan pålegges å prioritere en bestemt strømkunde i særlige tilfeller, når nasjonale sikkerhetsinteresser tilsier det.

I dag gir Energiloven kun adgang til forskjellsbehandling av kunder av hensyn til stabiliteten i strømnettet, ikke av hensyn til nasjonal sikkerhet.

Det er et prinsipp at nettselskapene ikke skal diskriminere mellom kunder, men være objektive når de gir tilgang til nettet.

Regjeringen viser til «den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen» når de mener at dette må endres.

«Det finnes hjemler for å kunne prioritere ved krig, når krig truer eller i andre ekstraordinære krisesituasjoner, og det foreligger et særlig behov», skriver regjeringen i høringsnotatet.

«Det finnes likevel ingen særskilt hjemmel som gjelder tilknytning til strømnettet. Departementets vurdering er at det er behov for en tydelig hjemmel også i energiregelverket til å kunne foreta prioriteringer av nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser», skriver regjeringen.

Dette har vært vurdert av en arbeidsgruppe med folk fra Energidepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, etterfulgt av et hurtig lovarbeid.

– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må vi ha tydelige og forutsigbare rammer for hvordan nettilknytning av kunder med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan prioriteres ved behov, sier Aasland.