Foreldre i skjermskvis: – Føles nesten absurd

Pappa Michael mener helsemyndighetenes anbefalinger skaper umulig kabal for foreldre.

Michael A. Riegler med sønnen Ask (8) og datteren Amélie (5). Foto: Privat

• 

• Sara Nå Aga

Tirsdag 10. juni kl. 18:58

Torsdag lanserte Helsedirektoratet nye nasjonale skjermråd på bestilling fra helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Hensikten er å hjelpe barn, unge og foreldre med å finne en balanse mellom skjerm og andre aktiviteter i hverdagen, skrev de i en pressemelding.

De sier voksnes skjermbruk påvirker barnas vaner, og kan svekke kvaliteten på relasjonen.

Dette er rådene

• Barn under 2 år bør unngå skjerm
• Barn 2–5 år bør avgrense skjermbruk inntil 30 min – 1 time daglig på fritiden
• Barn 6–12 år bør avgrense skjermbruk inntil 1 – 1,5 time daglig på fritiden
• Ungdom 13–18 år bør avgrense skjermbruk inntil 1,5 – 3 time daglig på fritiden

Men de nye skjermrådene skaper også frustrasjon.

– Det største problemet er at rådene totalt ser bort fra skjermbruken som skjer i barnehage og skole. Når barnet mitt kommer hjem etter flere timer foran en skjerm på skolen, føles det nesten absurd at jeg skal forholde meg til en streng fritidskvote, sier Michael A. Riegler, pappa og sjefforsker for Simula.

Han er pappa til Ask (8) og Amélie (5), og beskriver en «dobbel følelse» når han leser rådene – både anerkjennelse for at problemstillingen tas på alvor, men også dyp frustrasjon over det han kaller «fragmentert ansvar».

Familien har selv valgt en skjermfri skole for å få bedre kontroll over barnas totale skjermtid.

– Jeg savner en helhetlig samtale. Nå foregår helse- og utdanningsdebatten i hver sin silo, sier han.

Han etterlyser felles råd fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet som ser på barnets hele dag.

Til foreldre med dårlig samvittighet har han et klart budskap:

– Pust med magen. Dette er idealer, ikke lover. Foreldres verdi må ikke måles i skjermminutter.

Familiens «skjermregler»

• Ingen skjerm før barna var to år
• Ingen tilgang til telefonene våre
  Vi bruker telefon så lite som mulig hjemme og har en boks vi legger de i når vi kommer hjem
• I hverdagen prøver vi å holde skjermbruk under en halvtime 
• I helgen kan det være mer, hvis vi for eksempel har filmkveld
• Vi fokuserer på å prøve og følge med på, og se på, hva barna ser på, sånn at vi kan snakke om det sammen
• Ask har også tilgang til Nintendo og han kan velge mellom se på TV eller spille i sin halvtime
• Vi har ikke innstallert sosiale medier-apper på telefonene, men noen kommer man seg ikke unna fordi det brukes i skole- eller fritidskontekst

– For å fremme best mulig utvikling hos små barn er det viktig at de får mulighet til å utforske miljøet sitt på en trygg måte, sier konstituert helsedirektør Mariann Hornnes.

Hun sier det er viktig å bygge erfaringer med omsorgspersoner og andre gjennom å være fysisk aktive i utendørs og innendørs lek, og trekker frem eksempler som snakking, lesing og synging.

<-Mariann Hornnes

Konstituert helsedirektør

Helseminister Vestre uttrykker derimot forståelse for utfordringer rådene kan skape, men legger til at mange har etterspurt tydeligere faglige råd.

– Det er foreldre som skal avgjøre hva som er best for sine barn. Jeg har stor forståelse for at dette kan være en krevende balanse for foreldre som står midt i tidsklemmen og en hektisk hverdag, sa Vestre i en pressemelding.

Helsedirektoratet sier de nye nasjonale skjermrådene baserer seg på en kombinasjon av forskning, kliniske erfaringer og erfaringer fra barn, unge og foresatte.

<-Jan Christian Vestre (AP)

Helseminister

Også lederen i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er kritisk til de nye rådene:

– Å sette konkrete tidsangivelser for barn over 7–8 år tror jeg er ganske urealistisk, sier Ståle Sand Kalvik.

<-Ståle Sand Kalvik

Leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

FUG-lederen etterlyser et skifte i debatten – fra fokus på skjermtid til hva skjermene brukes til.

– Når skal vi slutte å snakke om «skjerm» og heller fokusere på hvorfor vi bruker den, hva vi bruker den til, og hvordan? Kunne vi ikke fått råd som i større grad peker på positive grep vi kan gjøre – fremfor bare pekefingre?

Han advarer også mot at rådene kan skape et «foreldrepoliti» der noen foreldre forteller andre hva de skal gjøre.

Rådene er nå ute på høring til slutten av september.

VG testet hvordan det er å leve to uker uten smarttelefon under corona: