– Før dreide alt seg om gjerningspersonen

Det er 25 år siden Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble funnet voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand.

Nå kan saken endelig få et rettslig punktum i Bergen, hvor ankesaken mot tiltalte Jan Helge Andersen har gått.

Dom fra Gulating lagmannsrett er ventet mandag 30. juni.

Andersen er tidligere dømt til 19 års fengsel for drap og overgrep mot Stine Sofie Sørstrønen, noe han har erkjent.

Den nå 44 år gamle mannen erkjenner ikke straffskyld for overgrep og drap mot Lena Sløgedal Paulsen, og har gjentatt sine anklager mot frikjente Viggo Kristiansen.

Kan få rettslig punktum

– Det er høy risiko for gjentakelse av seksuelle overgrep og kriminelle handlinger fra Andersen, sa sakkyndig rettspsykiater Terje Tørrisen til lagmannsretten.

Tørrisen og rettspsykolog Karin N. Johansen diagnostiserte Andersen med pedofili og blandet personlighetsforstyrrelse.

Statsadvokatene er enig i diagnosene, men ikke gjentakelsesfaren.

Statsadvokatene diskuterte forvaring, men landet på å be retten om to års fengsel for Andersen. Det utgjør maksimal fengselsstraff, grunnet den tidligere dommen på 19 år.

Forsvarerne mener Andersen må frifinnes. De vil derimot ikke bestride fengselsstraff på to år dersom retten skulle finne Andersen skyldig.

Til NRK sa forsvarer Celine Krogh Fornes at hun tror dommen vil bli et rettslig punktum uansett utfall, og påpekte at det er svært begrenset hva man kan anke til Høyesterett.

– Nasjonal verkebyll

Atle Dyregrov regnes som en pioner innen krisepsykologi, og har jobbet tett på mennesker i krise gjennom over fire tiår.

Han omtaler Baneheia-saken som en nasjonal verkebyll.

– Saken har fra første dag sendt sjokkbølger i den norske befolkning. Hvordan to forsvarsløse barn kunne bli drept på den måten var for mange helt ufattelig, sier Dyregrov og legger til:

– Videre har saken vært en nasjonal verkebyll, i alle år den nå ikke har vært avklart.

Psykologen forklarer behovet for å ha det fulle puslespillet, særlig for etterlatte.

– For at hjernen skal kunne falle mer til ro og kunne bearbeide traumer, er det viktig å ha en sammenhengende historie. I denne saken er det historier som motsier hverandre, og som fører til et vanskeligere tankearbeid.

– Enorm belastning

Bevisførselen i ankesaken har til tider vært sterk kost, som da aktoratet la frem en tidligere ukjent video.

Den ble filmet av Kripos og viser jentene, hvor de ligger døde ved siden av hverandre i terrenget i Baneheia.

Som NRK har fortalt gjorde videoen sterkt inntrykk på flere i rettssalen.

– Det er en enorm belastning for foreldrene å stå i en slik rettssak. Det ripper opp i sår og i en forklaring de kanskje hadde slått seg til ro med, og det uten garanti for at de får alle svar, påpeker Dyregrov og legger til:

– Som psykolog er det lett å se at en slik prosess kan føre til merbelastning, som også burde komme til syne i en eventuell erstatning fra staten.

Viggo Kristiansens advokat, Brynjar Meling, har varslet omkamp om Kristiansens erstatningskrav og mener påkjenningen av nye rettsrunder skjerper statens ansvar.

Frikjente Kristiansen er tilkjent rundt 55 millioner kroner, men ønsker 90 millioner.

Flere har tatt til orde for at jentenes foreldre bør få erstatning for rettsskandalen, noe de foreløpig ikke har.

– Alt dreide seg om gjerningspersonen

Dyregrov understreker at han ikke tar stilling til skyldspørsmålet. Hans tanker går først og fremst til dem som ble rammet av handlingene i Baneheia.

– Det føltes så urettferdig før. Da dreide alltid alt seg om gjerningspersonen. Offeret og etterlatte i straffesaker hadde en mye mindre plass i rettsvesenet, men også i hva som ble formidlet gjennom media, påpeker Dyregrov og forklarer:

– Det endret seg med Baneheia-saken, spesielt takket være arbeidet som Ada Sofie Austegard har gjort gjennom Stine Sofies Stiftelse.

– I tillegg har foreldrene til begge jentene gitt et tydelig bilde på det å være etterlatt.

Dyregrov peker på hvordan stiftelsen blant annet har sikret at pårørende til drepte barn automatisk får bistandsadvokat.

– For mange pårørende vil dette bidra til å få frem betydningen av mennesket de har tapt. Det har en klar verdi for pårørende at både dommere i en rettssal og media tar hensyn til nettopp hva de har mistet, sier Dyregrov.

Peker på 22. juli-terroren

Dyregrov mener Baneheia-saken ga direkte konsekvenser for ofre og etterlatte etter 22. juli-terroren.

– I oppgjøret etter 22. juli-terroren ble den dødes plass fremhevet mer. Bistandsadvokaters beskrivelser gjorde at de drepte fikk tre frem mer som mennesker, ikke bare som ofre.

– I tillegg ble det lagt mer vekt på oppfølging av de etterlatte og overlevende, noe som også Stine Sofies Stiftelse har arbeidet for.

Dyregrov var selv sentral i krisearbeidet etter terroren.

– Ivaretakelsen av ofre og etterlatte må fremdeles bli bedre i Norge, men man er kommet en lang vei siden 80- og 90-tallet. Da anså mange krisepsykologi og oppfølging av ofre og etterlatte som en unødvendig luksus.

Må kjempe for rettigheter

Kristin Fagerheim Hammervik er leder i Bistandsadvokatutvalget.

– Det er ingen tvil om at drapene i Baneheia har hatt stor betydning for at både fornærmedes og særlig etterlattes rettigheter i strafferettspleien er styrket de siste 25 årene, sier Hammervik og legger til:

– Delaktighet i prosessen og mulighet for å bli hørt, respektert og kunne bidra, er i dag en selvfølge. Ada Sofie Austegard har gjennom utvalgsarbeid og Stine Sofies Stiftelse vært en betydelig bidragsyter for regelverket vi nå har.

Men for Hammervik og Bistandsadvokatutvalget oppleves nå flere rettigheter å bli begrenset.

– Bistandsadvokatordningen er viktig for å ivareta fornærmede og etterlatte i rettsvesenet. De siste 3–4 år har lovgiver redusert de fornærmede og etterlattes rettigheter, sier Hammervik og konstaterer:

– Det er blant annet vedtatt kraftige innstramninger i retten til bistandsadvokat og i retten til å kreve erstatning, men denne lovendringen skal heldigvis evalueres. Kampen er dermed ikke over.