Flere norske skip i Iran-stredet: – Ingen kan garantere for sikkerheten

4 hours ago 2

Trusselnivået i iransk farvann er hevet etter Iran har truet med å stenge Hormuzstredet.
Det er flere skip med norsk tilknytning i det urolige området. De er i høy beredskap og har gjort sikkerhetstiltak.
GPS-jamming og spoofing har påvirket over 900 skip, inkludert norske.

I et situasjonsrom i Oslo sentrum har sjøfartsnæringen oversikt over alle norske skip i hele verden, døgnet rundt. De følger med på hvor det er trygt å seile – og hvor det ikke er det.

På søndag smalt det.

– Det ble fort ekstremt hektisk, beredskapsvakt Marte Ziolkowski.

Marte Ziolowski

Beredskapsrådgiver i Norges Rederiforbund.

Så begynte det å gå varmt i vakttelefonen til Norges Rederiforbund.

Etter USAs angrep søndag, truet nemlig den iranske nasjonalforsamlingen med å stenge en av verdens viktigste vannveier, Hormuzstredet:

Det ville ført til en økonomisk katastrofe, ifølge eksperter. Om lag 20 prosent av verdens daglige oljeforsyning passerer nemlig gjennom det trange farvannet mellom Oman og Iran.

Det var mellom 35 og 40 norsktilknyttede skip i det konfliktfylte området, da beskjeden først kom. Det er det fortsatt.

Mellom fem og ti av skipene seiler under norsk flagg.

På tross av lovnader om våpenhvile og deeskalering, har ikke rederiene senket skuldrene. For dem er sikkerhetstrusselen fortsatt pågående.

Hormuzstredet

Ligger mellom Oman og Iran.
Forbinder Persiabukten med Omanbukten.
Er 33 kilometer vid på det smaleste.
Skipsleia er kun 3 kilometer bred i begge retninger.
En femtedel av verdens totale oljeforbruk passerer gjennom dette stredet.
Mellom 17,8 millioner og 20,8 millioner fat råolje, kondensat og drivstoff anslås å fraktes gjennom stredet daglig.
Dersom stredet stenges kan oljeprisen nå 150 dollar per fat, varsler investorer. Det tilsier mer enn dobling.
Det meste av lasten går mellom Persiabukten og lenger øst i Asia. Det er mange norsktilknyttede skip som seiler på disse strekningene.

– Man kan si det er stabilt ustabilt. Vi kommer til å fortsette å ha høy beredskap fremover, for dette kan fort endre seg, sier Ziolkowski.

Forhøyet trusselnivå

– Ingen kan garantere for sikkerheten for den maritime flåten, for vi vet ikke hvordan disse aktørene vil operere, sier Knut Arild Hareide, som er leder i Rederiforbundet.

Norges Rederiforbund samarbeider med Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK) og Norma Cyber om å samle inn mest mulig informasjon om krigsherjede og konfliktfylte områder.

Nå er alle øyne rettet mot Persiabukta.

Sammen rådgir de tre aktørene myndighetene om hva de mener er rett trusselnivå ute på de store hav:

Sjøfartsdirektoratet hevet mandag sikringsnivået til å gjelde alt iransk farvann i hele Persiabukta, som følge av den alvorlige utviklingen i Midtøsten.

Skip anbefales nå å minimere tiden de seiler i iransk farvann. De bør seile så nærme Oman som mulig. Skip som kan assosieres med Israel og USA er fra før av anbefalt å ikke seile i området i det hele tatt.

Frykter arrestasjoner

Det er usikkert hvorvidt Iran faktisk har politisk vilje eller fysisk kapasitet til å stenge hele stredet.

Men trusselen i seg selv har allerede ført til usikkerhet i skipsfarten. Noen skip har snudd.

Det er likevel mye Iran kan gjøre for å lage trøbbel for skipene i stredet. Det vil i så fall ikke være første gang. Ifølge Ziolkowski, er ikke Iran fremmede for å:

Arrestere mannskap på skip
Nekte enkelte skip å seile inn og ut
Gjennomføre langtekkelige kontroller
Jamme eller spoofe GPS-signaler

Det siste har allerede skjedd, bekrefter Norma Cyber-direktør Lars Benjamin Wold.

Iran jammer signaler

Allerede søndag opplevde over 900 fartøyer i Hormuzstredet «ekstrem jamming». Såpass omfattende jamming har ikke skjedd siden 2019.

Det er ingen tvil om at GPS-signalene til norsktilknyttede skip blir spoofet. Det viser kartene til Norma Cyber:

– Det kan være fordi Iran vil forsvare seg selv mot angrep eller overvåkning, men det kan også være for å ha et påskudd for å kontrollere eller arrestere skip, sier Ziolkowski i Rederiforbundet.

Norske skip har gjort tiltak for å unngå å miste kontroll på hvor de befinner seg.

Flere har tatt i bruk papirkart. Noen har valgt å ikke seile inn i stredet, mens det er mørkt. De har ventet i internasjonalt farvann på dagslys.

– Det er så mye spoofing og jamming av signalene, og de er nødt til å vite at folkene de har ombord er trygge.

Havministeren: – Krevende

Som fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er ansvarlig for den maritime næringen, skipsfarten og verftene.

– Vi lever i en urolig verden, hvor skillet mellom krig og fred er veldig uklart, sier hun.

Hun var på plass hos skipsfartnæringen for å bli oppdatert på situasjonen.

– Det er krevende, ikke minst for skipsfarten, selv om de er en internasjonal næring og er vant til å forholde seg til urolige farvann. Det er bare å være mer overvåken og følge med, sier hun.

Read Entire Article