Flere mener bistand er sløsing: – Dum strategi

3 hours ago 2

Kortversjonen

Venstre-politiker Hans Jacob Huun Thomsen bekymret for økende kritikk av bistand i Norge.
Wolfgang Wee, Sløseriombudsmannen og Sindre Wiig Nordby diskuterer i podkasten «Sløserådet».
Hans Jørgen Blomseth foreslår kraftige kutt i bistandsbudsjettet.
Thomsen advarer mot å følge trenden med bistandskutt og fremhever Norges internasjonale forpliktelser.

– Hvor er det milliardene renner ut av statskassen, spør Wolfgang Wee i første episode av en podkastserie med tittelen «Sløserådet».

Med seg i studio har han næringsrådgiver Hans Jørgen Blomseth, Are Søberg, kjent som Sløseriombudsmannen, og innholdsskaper Sindre Wiig Nordby.

– Jeg skal komme med en liste med over 250 milliarder som bare kan strykes fra statsbudsjettet, sier Blomseth, som skriver bok om statlig sløsing.

– Wow! utroper Wee.

– Da kan du ikke gi bort 58,6 milliarder kroner i u-hjelp, som vi gjorde i fjor. Kun to prosent av dette ble kontrollert. Da sier jeg, vi skjærer ned med 20 milliarder, og så kontroller vi alt, skikkelig, enkelt, sier Blomseth.

– Er dette bistandspenger? spør Wee.

– Ja, bistandspenger.

– Men hvordan skal vi få politikere til å gå til valg på å faktisk kutte bistandspenger?

– Det hadde ikke vært noe problem. Jeg tror folk umiddelbart tenker på dette som totalt sløseri å gi bort så mye penger, uten kontroll, sier Blomseth.

Til VG høyner Blomseth forslaget.Han ønsker at bistandsbudsjettet skal kuttes med 30 milliarder, ikke 20.

Ifølge Norad er det en rekke regler for kontroll som gjelder avhengig av forskjellig typer bistand. Du kan lese mer om det i faktaboksen under.

Slik kontrolleres norske bistandspenger

Norge ga i 2024 litt over én prosent av brutto nasjonalprodukt til bistand, noe som tilsvarer 56 milliarder kroner. Det er ifølge Regjeringen mer per innbygger enn noe annet land i verden.

Norsk bistand forvaltes av Norad, Utenriksdepartementet og ambassadene.

For å sikre kontroll og kvalitet brukes flere verktøy:

Risikovurderinger
Krav til resultatrapportering
Revisjoner og ekstern kontroll

Norad gjennomfører egne evalueringer og kvalitetsgjennomganger av bistandsporteføljen, og Riksrevisjonen fører tilsyn med at statlige midler brukes i tråd med regelverk.

Alle som mottar bistandsmidler må dokumentere hvordan midlene er brukt og vise til resultater.

Likevel peker flere forskere og kritikere på at det er svakheter: Store deler av bistanden evalueres ikke systematisk for faktisk effekt, og resultater måles ofte på innsatsnivå, ikke på sluttmål.

– Når jeg snakker om kontroll, mener jeg revisjon av regnskaper – altså grundig finansiell kontroll. Og det skjer bare i rundt 2 % av tilfellene. Det mener jeg er nesten kriminelt, sier Blomseth til VG.

Tre bistandsforskere har uttalt til Panorama Nyheter at «det er nærmest systematisk at man ikke evaluerer reell effekt», og at rapporteringen lettere gjenspeiler politiske prioriteringer enn objektiv måloppnåelse.

I Aftenposten hevder konsekvensanalytiker Jon Teigland at «fakta har neppe makten» i bistandspolitikken, og at bistandens form og omfang ofte fastsettes av ideologiske og pragmatiske hensyn.

Kontrollsystemene er dermed på plass, men det er fortsatt utfordringer med å dokumentere den reelle virkningen av bistanden.

Kilder: Norad.no (2023), Aftenposten (2023), Panorama Nyheter (2023).

Resonnementet i Wolfgang Wees studio har blitt vanligere, både i Norge og i utlandet.

Et eksempel er Elon Musks nedskjæring av den amerikanske bistandsorganisasjonen USAID. I land som Tyskland, Nederland, Belgia, Storbritannia og Frankrike har bistandsbudsjettene blitt redusert kraftig.

Det bekymrer Venstre-politiker og prosjektleder for bistand i den borgerlige tankesmien Civita, Hans Jacob Huun Thomsen.

– Visse politikere i Norge ønsker å redusere bistanden og sier at «nå må vi fokusere mer på oss selv først». Jeg mener at det er en veldig dum strategi, sier han.

Han anklager Søberg, Wee og Nordby for å tegne et «skremmebilde».

– Influencere som Sløseriombudsmannen, Wolfgang Wee og Sindre Wig Norby prøver å tegne et skremmebilde av at bistanden ikke fungerer. Men bare fordi noe blir gjentatt mange ganger, så betyr ikke det at det er en sannhet.

VG har bedt om en kommentar fra Søberg, Wee og Nordby. De har ikke besvart VGs henvendelser.

Huun Thomsen mener det tvert om er motsatt.

– Det er faktisk i vår egen interesse å være snille – og gi bistand og sørge for en bedre og tryggere verden, sier han.

Blomseth mener vi bør fortsette å gi bistand, men at vi må være mer nøye med hva pengene faktisk skal gå til.

– Da Trump stanset all amerikansk bistand over natten, ble det klart at mange da fikk problemer – for eksempel når det gjelder utdeling av mat. Men vi må ha kontroll. Vi må vite hvor pengene går og sørge for at de brukes riktig, sier han til VG.

Huun Thomsen har skrevet et notat for Civita som forklarer at Norge faktisk tjener dobbelt på å gi bort penger.

– Vi kan redde mange menneskeliv. Vi kan få folk ut av fattigdom. Samtidig som det er viktig for Norges egne utenrikspolitiske interesser, ved at vi blir oppfattet som en sjenerøs nasjon, og har en god relasjon med flertallet av land i verden.

Han utdyper med et eksempel:

– Om det skal være en avstemning i FN som vi vil skal gå vår vei, så er det viktig at vi har en god relasjon med andre land, at vi har et internasjonalt kontaktnettverk. Norges bistand og fredsarbeid gir oss en slik tilgang.

Han peker også på behovet for å motvirke økende kinesisk innflytelse:

– Vi må motvirke Kinas økende hegemoni i Afrika. Kina blir en stadig viktigere utviklingspartner for afrikanske land, spesielt nå som USA trekker seg ut.

Blomseth mener Norge unødvendig skiller seg ut.

– Vi gir mer enn noen andre i verden. Nå har vi passert 1 % av BNP i bistand, og det skal vi ikke drive med. Vi bør ligge på samme nivå som de beste europeiske landene. Jeg har foreslått 250 milliarder i budsjettkutt, hvorav 30 milliarder i bistand, sier han.

Huun Thomsen mener vi kan hente penger andre steder.

– Norge må nå gjennom en rekke omfattende omstillinger: forsvar, helse, klima, minkende oljeinntekter og eldrebølge. Hvor skal vi hente pengene, hvis vi ikke kutter i bistand?

– Det er jo veldig forståelig at mange ser på bistand som første sted å kutte når det er vanskelige tider. Men jeg mener det er ingen automatikk som sier at – når det er tøffe tider, så må det gå utover verdens mest sårbare og fattige mennesker, sier Huun Thomsen.

– Men hvor skal vi hente pengene?

– Jeg mener det er mye offentlig pengebruk som ikke er like nødvendig for å bevare et velfungerende samfunn. Altså, vi bruker over 110 milliarder kroner i året på NTP, nasjonal transportplan, for eksempel. Nesten dobbelt så mye som på bistanden, svarer Civita-rådgiveren.

Hvor mye synes du vi burde bruke på bistand?aEn prosent er en bra mengde. bVi burde bruke mye mindre enn en prosent. cVi burde ikke bruke noen penger på bistand. dVi bør bruke mer enn én prosent.

Han advarer mot å følge trenden med bistandskutt:

– Det var Søren Kierkegaard som sa at «den som gifter seg med tidsånden, blir fort enkemann». Og det tror jeg er lurt å tenke på nå – når det er blitt populært å tenke på seg selv først – og når nestekjærlighet blir likestilt med naivitet. Jeg vil si at nestekjærlighet i aller høyeste grad er realpolitikk.

Blomseth mener derimot at vi ikke har råd.

– Vi bruker hvert år 400 milliarder fra oljefondet for å dekke opp statsbudsjettet. Det er ikke bærekraftig.

– Men bistand bidrar jo til å bekjempe store problemer som migrasjonsbølger og klimaendringer?

– Slike effekter er marginale. Våre midler er begrensede og kan ikke påvirke dette i særlig grad, sier næringsmannen.

Read Entire Article