Fjerner monstermast-regler: – Tar for lang tid å få bygget kraftlinjer

Regjeringen vil droppe ekstern kvalitetssikring av store kraftlinjer, som ble innført etter «monstermast»-striden i 2011.

Energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Fredrik Varfjell / NTB

– Vi ønsker å få fart på nettutviklingen, vi ser at det tar for lang tid å få bygget kraftlinjer, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til E24.

Regjeringen har ifølge Aasland gjennomført flere av anbefalingene fra Strømnettutvalget i 2022, som å styrke bemanningen betydelig i NVE.

Nå vil statsråden kutte tiden det tar å saksbehandle nye kraftlinjer. Det er mange som står i kø for å få tilgang til nett. Det har fått kritikk fra Riksrevisjonen.

– Nå vil vi fjerne ordningen med ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningerkonseptvalgutredningeren faglig utredning av ulike konsepter for å løse en oppgave. For en kraftlinje kan det for eksempel gjelde beskrivelser av ulike traseer, utredning av jord- eller sjøkabel som alternativ på hele eller deler av strekningen og lignende vurderinger. Dette er en ordning som er historisk begrunnet, men som vi ikke lenger ser som hensiktsmessig, sier Aasland.

I tillegg foreslår han at NVE skal få myndighet til gi konsesjon til nye, store kraftlinjer på 420 kilovolt. Disse linjene utgjør ryggraden i det norske kraftnettet.

– Også der er begrunnelsen å forenkle og få ned tidsbruken. Departementet må i dag gjennomgå og vurdere det samme som NVE har utredet. Vi mener det er unødvendig, så lenge man beholder departementet som ankeinstans, sier Aasland.

Forslagene sendes nå ut på høring.

Kan spare 0,5-1,5 år

Ifølge Strømnettutvalget tar det mellom 7 til 14 år fra det blir avdekket behov for nye, store kraftledninger til de er i drift.

Ifølge Aasland kan den eksterne kvalitetsvurderingen ta fra 0,5 til 1,5 år, alt etter hvordan prosjektet er.

– Det er tidsbruk vi mener kan reduseres og brukes bedre, sier han.

– Det skal være gode prosesser og gode vurderinger av behov og konsepter i konseptvalgutredningene. Jeg mener imidlertid det å fjerne ekstern kvalitetssikring er godt begrunnet, og det vil bidra til å få oss raskere i mål med nettutbyggingen i Norge.

– Raskere vedtak

Reglene om ekstern kvalitetssikring ble foreslått av Stoltenberg II-regjeringen i 2012, i forbindelse med stortingsmeldingen «Vi bygger Norge».

Den gang hadde det vært mye krangel om store kraftlinjer blant annet i Hardanger. Motstanderne omtalte linjene som «monstermaster».

– Målet med disse reglene var å sikre den faglige kvaliteten på beslutningsunderlaget. Er du sikker på at dette blir godt nok uten slike eksterne vurderinger?

– Ja, det er jeg trygg på. Statnett og NVE leverer godt og grundig arbeid. Det er få ganger man gjør justeringer i departementet. Med dette grepet vil vi fortsatt få utredet de ulike sidene ved energitiltaket. Men nå får vi raskere vedtak med mindre ressurser, sier Aasland.

Dette bildet er fra demonstrasjonene mot monstermaster i Hardanger i 2011. Foto: Hardangeraksjonen, Margrethe Synnøve Jakobsen / NTB

– Er du ikke redd for nye monstermast-debatter hvis det blir mindre byråkrati?

– Nei, jeg er ikke det. Hvis vedtak blir anket havner de uansett i departementet. Det er en trygghet som ligger i bunn, sier statsråden.

– Det er ikke nødvendig å bruke masse tid på ekstra anbefalinger og vedtak, jeg mener vi har gode prosesser på dette. Det viktige nå er å få bygget ut nett i tide og parallelt med samfunnets behov.

Fortsatt krangel om luftlinjer

Diskusjonene om kraftlinjer har ikke stilnet med årene.

Det kommer ofte krav fra naturvernere, lokalbefolkning eller reinbeiteutøvere om å heller legge linjene i dyre jord- eller sjøkabler enn som luftlinjer.

Som regel blir dette ansett for dyrt, men nylig avgjorde Energidepartementet at det skulle legges jordkabel i stedet for luftlinje mellom Hamang og Smestad.

I etterkant advarte Rødt og Frp om at det kan bli vanskelig å nekte å legge jordkabel også andre steder etter denne avgjørelsen.

Det er for tiden mye uenighet om kraftlinjer og vindkraftplaner i Finnmark.

Sametingsrådet har gått til sak mot staten på grunn av kraftlinjene og kraftutbyggingene som kreves for å forsyne Equinors kraftbehov etter elektrifiseringen av Melkøya.