5 hours ago
2
Bjørn S. Delebekk / VGI Stabæk-akademiet var han med å dyrke frem de unge profilene.
Nå åpner Øystein Garborg opp om skyggesidene ved talentjaget i norsk fotball.
– Jeg synes det er en grøft mellom toppfotballen og bredden, sier han.
– Og den blir bare større og større.
I ti år var Øystein Garborg i Stabæk, som akademitrener og assistent på A-laget. På denne tiden vant akademiet titler og utviklet noen av landets beste fotballspillere.
I dag er han lærer ved Sandvika videregående skole – og trener på den andre siden av «grøften» i norsk fotball. I 3. divisjon.
«Fartsblind»
I garderoben til Fram Larvik er det konsentrert stemning dagen før cupkampen mot Eik–Tønsberg.
Selv hunden Norris retter blikket mot Garborgs peptalk.
Praten med VG om talentutvikling tar han utenfor garderobeveggene. Blant annet handler det om hvor tidlig de største klubbene skal hente talentene fra de mindre.
– Hvis dette blir en konflikt mellom topp og bredde, er vi ute å kjøre, mener Garborg.
Han advarer mot å bli fartsblind:
– Jeg tror jaget etter å få stjerner og god økonomi – som er forståelig fra toppklubbene – gjør at de kan se seg litt blinde på dette og overse andre viktige oppgaver. Der er det noe å hente.
I artikkelserien «Det delte Fotball-Norge» ser VG på tiltak for de yngste talentene, fra 12–15 år, som velges og selekteres av toppklubber og Norges Fotballforbund (NFF).
Forskere mener norsk toppfotballs tidlige selektering fungerer mot sin hensikt, og at den trer seg over barne- og breddefotballen.
Bakgrunn
Forskernes konklusjoner
- De som blir valgt, kommer inn i et system med ytre faktorer som press, konkurranse, reising og usikkerhet.
- De som ikke blir valgt, får ikke tilgang på ressursene og kan selektere seg selv ut av fotballen.
- Flere hundre millioner fra medieavtalene er blitt øremerket til toppklubbenes akademier, som konkurrerer i nasjonale ligaer fra 12–13-årsalderen og i nasjonale elitetiltak fra 11-årsalderen.
- Dette har tredd toppklubbene over bredde- og barnefotballen, mener kritikerne.
- For foreldre og barn kan dette skape kaos og en følelse av at de unge spillerne så tidlig som mulig må være i «riktig» utviklingsmiljø.
– Jeg er usikker på om alle breddeklubbene har referansen på hvor listen ligger for spillerutvikling på et toppnivå, sier Øystein Garborg.
– Det er ingen kritikk, men en forklaring på hvorfor det blir splid mellom disse leirene.
At bredde og topp skal gå hånd i hånd, er nesten umulig, mener han. Men han vil ha mer og tettere samarbeid.
– Breddeklubbene må ikke tråkkes på. Det er mange toppklubber som brøyter seg frem, men da bommer de, sier Garborg og spør som eksempel:
– Hvordan kan Vålerenga please klubbene rundt seg slik at de jobber sammen? Den er ikke lett, men den er viktig.
Garborg er sikker på at toppklubbene har tatt enorme steg i spillerutviklingen, som følge av akademiklassifiseringen. Samtidig er det mange fallgruver, mener han.
– Fokus på dokumentasjon i akademiklassifiseringen kan gjøre at du glemmer det viktigste: Feltarbeidet og oppfølging av enkeltspillere.
Statistikken er klar
I Stabæk var Garborg trener for noen av de beste kullene i Norge, i et fotballakademi som pushet grenser.
De begynte å dra til Tyskland med 10–11-åringer for å møte Bundesliga-lag, men ble stoppet av forbundet – noe Garborg sier han skjønner.
– Samtidig stoppet det muligheten for å få referanse fra de største klubbene, sier han.
Garborg er først veldig klar:
– Skal du ha best mulig forutsetning for å dyrke talentet, må du så tidlig som mulig inn i toppfotballen.
Fordi:
– Det er bare å se på statistikken – hvor mange på landslagene i mesterskap som kom tidlig inn i toppfotballen.
Bakgrunn
Kartla 829 VM-spillere
Nederlandske forskere ved HAN University of Applied Sciences har kartlagt karriereveiene til 829 spillere fra 32 nasjoner som deltok i fotball-VM for menn i Qatar 2022.
Medianalderen for når spillere startet i et profesjonelt akademi, er 13,2 år.
Men variasjonen er enorm: Noen begynte som 4-åringer, andre var over 20 år gamle.
Det er store forskjeller mellom verdensdelene. I Europa, hvor fotballen står sterkt og klubbene har store ressurser, begynte de fleste spillerne i akademi før de fylte 12 år. I Sør-Amerika var medianalderen 12,9 år, mens spillere fra Afrika og Asia startet betydelig senere – henholdsvis 14,6 og 15,6 år.
Studien slår fast at det ikke finnes én vei til verdenseliten. For eksempel begynte Lionel Messi i akademi som 7-åring, men fem av hans lagkamerater startet først etter fylte 15.
Engelske landslagsspillere startet tidligst, med en median på bare 8,4 år – fulgt av Spania (9,4), Portugal (9,5) og Nederland (9,5).
Tyskland (11,0) og Frankrike (12,9) ligger høyere, mens Danmark (14,0) og Polen (15,0) lå aller høyst blant de europeiske lagene.
Så vil Garborg moderere seg litt:
– De må ikke nødvendigvis inn i toppfotballen tidlig, men de bør absolutt inn i en gruppe med flere gode spillere hvis de ønsker å bli gode.
Garborg «skjønner veldig godt» at det ikke bare er å rive bort en ung gutt fra nærmiljøet sitt på bygda og lene seg på statistikken. Ungdom er forskjellige, og noen kan ha godt av å vente, mener han.
– Da er de avhengig av et godt opplegg i moderklubben, men også noe hospitering med «likesinnede» i nærmeste toppklubb, sier han.
– Sånn sett er Norge unikt: Du kan fortsatt lykkes uten å gå tidlig til en toppklubb.
– Det er tungt for motivasjonen hvis du møter motgang og må tilbake til moderklubben?
– Ja, ikke sant. En ung spiller vil ha en utviklingstrapp som varierer. Men jeg vil understreke at vi utvikler folk også. Vi er ikke bare opptatt av fotball, vi er opptatt av å utvikle hele mennesket, svarer Garborg.
– Frafall i 15–17-årsaldener vil alltid være der. Jeg tror ikke vi skal slå fast at det er toppklubbenes feil at noen ramler av.
– Kravstore foreldre
Øystein Garborg deler også en klar melding til de foresatte:
– Foreldre bør absolutt ikke være en katalysator for at barna skal bytte klubb. De skal være gode støttespillere. Foreldre som pusher for mye, skaper en ungdom med for mye press og etter hvert for mye ytre motivasjon. Da øker sjansene for frafall.
Alle må behandles på en god måte. Det er viktig med gode forventningsavklaringer, ærlige tilbakemeldinger, og at dette følges opp på en god måte.
– Altså: Jeg er blitt oppringt under kamper, fått SMS fra kravstore foreldre midt i andre omgang som er forbannet for at sønnen enten er blitt byttet ut eller ikke byttet inn. Da gjør dette noe med barnet.
VG har undersøkt hvordan det gikk med rundt 100 barn i alderen 12–15 år som gikk til Stabæk i perioden 2013 til 2017, og hvor de befant seg høsten 2024.
- 6,2 prosent er i Eliteserien eller utlandet.
- 12,5 prosent er i toppfotballen, inkludert 2. divisjon,
- 48 prosent spiller ikke lenger fotball.
– Jeg tenker at de tallene er ganske sterke, kommenterer Garborg.
– Dette er over en periode over syv–elleve år, og alle disse spillerne er voksne nå. Sånn sett er det ikke overraskende at 48 prosent har sluttet med fotball.
Foto: Jostein Magnussen / VGGarborg peker på 99-kullet til Stabæk: Kristian Thorstvedt, Emil Bohinen, Ola Brynhildsen, Tobias Børkeeiet, samt 2000-modellen Hugo Vetlesen.
– Det er flere også, og de gikk til Stabæk da de var 12–13 år – Brynhildsen som 15-åring. Samtidig trente de i en gruppe på 18–22 spillere der mangfoldet var veldig forskjellig. Med god hospitering klarte vi å få frem gode spillere selv om vi ikke spisset det helt med en gang, forteller Garborg.
Fra venstre: Kristian Thorstvedt, Emil Bohinen og Hugo Vetlesen på U21 i 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB– Nå ser jeg tendensen at flere toppklubber kutter ned på antall spillere på 15 og 16 år for å spisse utvalget, og det synes jeg er helt feil. Du får dyrket de beste, men du mister noen. Brynhildsen og Thorstvedt var ikke fremst i gruppen som 15–16-åringer, hvor hadde de vært om Stabæk på den tiden hadde kuttet ned antallet på G16-laget til åtte–ti?
I Stabæk ble Thorstvedt veid for lett, før han gikk til Viking i 2018 og fikk fart på karrieren.
Bakgrunn
Spørsmål og svar
Hvordan er kampen om talentene i Fotball-Norge?– I Oslo-regionen er det mange breddeklubber som har store ambisjoner innenfor spillerutvikling. Dette gjør at det blir noe mer rivalisering mellom topp- og breddeklubbene. Samtidig er veien i kilometer kort til en toppklubb. Da blir knivingen ekstra stor, svarer Øystein Garborg.
– En spiller kan jo gå til Vålerenga, Stabæk eller LSK. I Skien er Odd flaggskipet, i Bodø er det Glimt. I Bergen er rivaliseringen igjen større. Så er det interessant å se på Sogndal. De hadde herredømme i Sogn tidligere, men nå er det ikke like lett å få alle talentene ditt. Konkurransen er blitt stor.
– Spillerne må elske å spille fotball, og ha et intenst ønske om å bli bedre, samtidig som de tar konsekvensen av det. Noen spillere er veldig gode, men mangler den indre driven. De gir seg etter hvert, eller trapper ned, men tar med seg læring og referanser videre i livet, påpeker Garborg.
– Så har klubbene et kjempeansvar for å lage disse miljøene på en god og riktig måte. Alle må behandles på en god måte. Det er viktig med gode forventningsavklaringer, ærlige tilbakemeldinger til spiller og foreldre, og at dette følges opp på en god måte.
– Det viktigste er gode trenere med god kompetanse om fotball, som også er pedagogisk og takler ungdom og foreldre. Trenerne og klubbene må utvikle gode utviklingsmiljøer, skape trygghet, med gode rammer som har et sunt og godt miljø. Klubben må ha en god plan for treningsprosessen, metodikk og rollekrav, mener Garborg.
– Det må være gode treningsfasiliteter og ikke minst en god kamphverdag. Spillerne må føle mestring, men også ha noe å strekke seg litt etter. Klubben må ha en tydelig strategi for hvordan spillerne etter hvert nærmer seg A-laget, og til slutt kommer med der. Er ikke linken mellom akademiet og A-laget god nok, hjelper det lite at akademiet er godt. Klubben må også være gode på individuell oppfølging, videoanalyse, spillersamtaler sammen med foreldre – og utviklingsmål-
Toppklubbene burde hatt en omvendt pyramide – heller ha flere og flere spillere i gruppene sine jo nærmere de kommer A-laget, mener Garborg.
Samtidig mener han at de mest interessante tallene i Stabæk handler om når klubben begynte med utviklingsgrupper 7–10 år og akademiegrupper på 11–12 år.
– Før dette kom det ekstremt få spillere opp fra barnefotballen til toppfotballen. 2002-årgangen var den første som startet dette løpet i barnefotballen, og fra årgangene 2002–2009 har hele 20 spillere gått fra barnefotballen og til toppfotballen – som tilsier 2,5 spiller pr. årgang, påpeker Garborg.
– Det er et ekstremt høyt tall.
English (US)