Fersk rapport: Norge blant få land som ikke øker Ukraina-støtten

Til tross for store merinntekter fra krigen, har Norge ikke økt sin støtte til Ukraina i 2026.

NORGEBESØK: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har flere ganger vært på besøk i Norge. Her fra en pressekonferanse med statsminister Jonas Gahr Støre i april. Foto: Gøran Bohlin / VG

Det er godt over fire år siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina. I like mange år har allierte land støttet Ukraina med hundretalls milliarder.

Selskapet Corisk har sett på støtten åtte allierte landTyskland, Storbritannia, Nederland, Norge, Japan, Sverige, Danmark og Canada har gitt til Ukraina, deriblant Norge.

Deres ferske rapport, den fjortende i rekken, viser at Norge er blant landene som gir mest støtte i prosent av bruttonasjonalproduktVerdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, men at vi ligger midt i feltetBeregningene hva gjelder BNP går fra 2022 og frem til 2026, sistnevnte inkluderer anslag for budsjetter og BNP i 2026. hva gjelder det totale kronebeløpet i støtte.

Samtidig er det bare Norge og Canada som ikke øker støtten i år, mens Sverige, Nederland, Japan, Storbritannia og Tyskland øker.

– Funnene er at Norges støtte til Ukraina har vært midt på treet. Vi har støttet Ukraina omtrent like mye som Danmark og Sverige, som har en langt mer anstrengt økonomi enn oss, sier Erlend Bjørtvedt i Corisk.

Les også

Kraftig prishopp: – Prøver desperat å møte etterspørselen

Han påpeker at Norge har tjent store penger på krigen, og mener derfor landet har en del å gå på.

– Samtidig som Midtøsten-krigen har økt alle kostnadene for Ukraina har den også økt inntektene for Norge og Canada. Det er to land som ennå ikke har økt støtten i 2026, og det er det rom for å gjøre, sier Bjørtvedt.

Beregninger som Nordeas investeringsdirektør Robert Næss delte med Stavanger Aftenblad i januar i år, viste at Norge har fått inn rundt 3.000 milliarder kroner i merinntekter80 prosent av merinntektene for gass og halvparten av merinntektene for olje knyttes til Ukraina-krigen. I tillegg kommer verdiøkning i Kongsberg-gruppen der staten eier halvparten. fra 2021 og ut 2025.

Samtidig viderefører Norge altså fjorårets støttebeløp på 85 milliarder kroner til Ukraina.

Høy andel av BNP

Ifølge Corisk kommer Norge på andreplass med en Ukraina-støtte som utgjør 0,65 prosent av BNP, kun bak Danmark som gir 0,81 prosent.

Selskapet har også sammenlignet endringen i støtten i budsjettene fra 2025 til 2026. Der er Norge av naturlige årsaker blant landene hvor støtten har økt minst.

Norges støtte har kun økt på grunn av styrkningen av kronen som valuta. De nominelle budsjettene Budsjetter som ikke tar hensyn til inflasjon eller endringer i valutaverdi, men bare ser på de faktiske tallene i valutaen som brukes. i norske kroner er holdt uendret, mens verdien målt i euro har økt.

– I 2026 står hjelpen stille, mens i de fleste av våre partnerland i Europa går den opp, sier Bjørtvedt.

Erlend Bjørtvedt

Corisk

– Vi hadde trodd at Europa var ledende, men det som overrasker er at Norges støtte ikke har vært større enn Japan og Canada, som ligger på andre kontinenter og er langt mindre berørt av krigen.

Forrige helg regnet både raketter og russiske droner ned over Ukraina. Minst 28 personer skal være drept og 100 såret, skriver VG.

– Vil fortsette å støtte

Tilbake i juni foreslo MDG og Venstre at Norge skulle gi milliardlån til Ukraina. Høyre-leder Ine Eriksen Søreide fulgte opp med å si at partiet ville gi Ukraina 30 milliarder i lån.

Spørsmålet skulle avklares under et møte mellom forsvarsminister Tore O. Sandvik, utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og partilederne i Stortinget.

E24 har spurt Utenriksdepartementet hva som ble utfallet av møtet. Statssekretær Eivind Vad Petersson skriver i en e-post at samtalene med partiene på Stortinget vil fortsette, men at lånemodellen nok er «lite aktuell for Norges del».

– Norge vil fortsette å støtte Ukrainas selvforsvarskamp både av solidaritet med ukrainerne og fordi det er i vår egeninteresse i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen på mange tiår, skriver Petersson.

Departementet har også fått oversendt Corisk-rapporten, med spørsmål om hvordan regjeringen vurderer funnene sett i lys av Norges oljeinntekter som følge av konfliktene i Ukraina og Midtøsten.

– Norsk støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet utgjør 85 milliarder kroner både i 2025 og 2026. Det er et høyt tall. Corisk-rapporten viser også at Norge i 2025 og 2026 var nest største giver til Ukraina etter Tyskland, påpeker han.