Fare for skred i Skarfjell: – Noe stort kan være på gang

8 hours ago 5

– Dette er relativt store hastigheter, sier vakthavende geolog Kjetil Indrevær i NVE.

Men han understreker at usikkerheten er høy.

– Vi vet ikke om dette er en sesongvariasjon som vil roe seg utover høsten eller om vi er inne i en akselererende fase mot et skred, sier geologen i Norges vassdrags- og energidirektorat til VG.

Sunndal kommune tilkalte NVE i forrige uke, etter flere steinsprang og mindre skred i Skarfjell.

Kommunens beredskapsrådgiver Erik Forbregd Henriksen Henriksen sier i en pressemelding at det er viktig at folk holder seg unna det utsatte området.

– Det er opp mot 4–5 millioner kubikkmeter som er i bevegelse, opplyser Indrevær.

Kommunen har skiltet om rasfare ved den mest brukte nedfartsåren for ruten opp mot Grasdalen.

For Skarfjell har NVE satellittbaserte målinger fem år tilbake i tid. Disse viser bevegelser når det stupbratte fjellet er snøfritt.

– Til ustabilt fjellparti å være har bevegelsen vært moderat. Inntil nå, sier Kjetil Indrevær i NVE.

Jørgen Grindal Engeset gikk mandag til Innerdalstårnet og skulle avslutte turen med et bad, da han hørte det buldret kraftig.

– Da jeg snudde meg mot Skarfjell, så jeg store steiner og fjellmasser som beveget seg nedover fjellsiden. Det var egentlig et fascinerende syn, sier Engset til VG.

Han fisket frem mobilen og flimet deler av raset.

– Jeg har ikke sett så store steinsprang før, sier Engeset.

Han møtte flere andre fotturister i området og de snakket mye om raset. På vei inn i dalen tidligere på dalen hadde de også sett spor etter mindre ras.

Etter bekymringsmelding fra kommunen har NVE satt opp en bakkeradar i Nerdalen.

– Enn så lenge vet vi lite om hva som skjer i Skarfjell. Vi har derfor satt ut en radar for å få bedre oversikt. Rutinemessig setter vi ut radar en til to ganger i året, sier vakthavende geolog Indrevær.

NVE forventer å få oversikt over bevegelsene i Skarfjell om en uke eller to, avhengig av måleforholdene. Da kan ekspertene si noe mer konkret om hva som kan skje.

– Det kan gå uker, måneder eller år til et potensielt skred. Eller bevegelsene kan stoppe opp. Det er veldig vanskelig å forutse.

Indrevær sier at det er sannsynlig at de vil klare å fange opp de akselererende bevegelsene i forkant av et eventuelt skred.

Skarfjell beveget seg 1,5 cm på en time mandag kveld.

– Det forteller oss at faren for at det skal rase, er høy. Fjell vi anser som de farligste, beveger seg typisk 2–5 cm i løpet av et helt år. Økt steinsprangaktivitet langs foten av Skarfjell er også et typisk tegn på at noe stort kan være på gang, sier NVE-geologen.

Han forklarer at risiko er en kombinasjon av fare og konsekvens.

– Hadde Skarfjell ligget over et fjordsystem med mye bebyggelse, slik at et skred kunne utløst en flodbølge, ville risikoen vært høy, sier Indrevær.

NVE gjennomførte lørdag modellering fra et eventuelt skred fra Skarfjell.

– Resultatene viser at et fjellskred ikke vil nå bebodd bebyggelse eller Innerdalsvatnet eller stien opp mot Innerdalen, skriver Sunndal kommune i en pressemelding.

Men et ras kan nå Ålvundelva, som det er en viss fare for at kan bli oppdemmet.

Skarfjell ligger nær Sunndalsøra i Møre og Romsdal:

Men Skarfjell ligger i Innerdalen, et friluftsområde uten fast bebyggelse. Bare noen turstier og en ubebodd seter er utsatt, hvis raset kommer. Hovedinnfarten til dalen er ikke berørt.

Skulle hele fjellpartiet rase ut samtidig, vil det være opp mot fem millioner kubikkmeter med masse. Det er omtrent 40 ganger større enn Veslemannen i Rauma, ifølge Sunndal kommune.

Det tok fem år fra geologene begynte å overvåke Mannen i 2014 til fjellpartiet Veslemannen raste ut om kvelden 5. september 2019.

Med høye fjell og dype daler er Nordvestlandet rasutsatt.

– På Skarfjell har det historisk vært et større fjellskred, trolig under nedsmeltingen etter forrige istid, som sannsynligvis demmet opp Innerdalsvannet, sier Kjetil Indrevær.

NVE overvåker kontinuerlig ti ustabile fjellpartier med høy risiko i Norge:

Åknes i Stranda, Møre og Romsdal
Mannen i Rauma, Møre og Romsdal
Hegguraksla i Fjord, Møre og Romsdal
Gámanjunni 3 i Kåfjord, Troms og Finnmark
Jettan i Kåfjord, Troms og Finnmark
Indre Nordnes i Kåfjord, Troms og Finnmark
Joasetbergi (Stampa) i Aurland, Vestland
Tussafoten i Eidfjord, Vestland
Stiksmoen i Aurland, Vestland
Skutshorn i Vang, Innlandet

Overvåkningssystemet tilpasses hvert fjellparti basert på en samfunnsøkonomisk vurdering av nytte opp mot kost. Overvåkningen baserer seg på minst to uavhengige målemetoder.

For alle de overvåkede fjellpartiene har NVE for tiden satt farenivået for skred til laveste nivå. Samtidig bemerkes det i siste ukesrapport at flere fjellpartier i Nord-Norge har hatt større bevegelser enn vanlig under snøsmeltingen enn vanlig.

Rettelse

VG skrev først at 1,5 cm er det tidobbelte av 15 millimeter. Faktum er at det er nøyaktig like mye. Feilen ble rettet 15. juli 2025 kl. 0943. Journalister har mange sterke sider. Matematikk er ikke en av dem.

Read Entire Article