EU-landene nærmer seg klimamålet for 2030

1 week ago 19

Hvis vi ikke kutter Norges klimagassutslipp raskere enn vi gjør i dag, vil vi nå klimamålet for 2050 først i 2067 – altså 17 år for sent.

Det viser en fersk kvartalsrapport fra Norsk klimastiftelse.

I motsetning til Norge er EU-landene nærmere sitt mål på 55 prosent, ifølge EU-kommisjonen.

Utslippene skal reduseres med mer enn halvparten innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået.

– Dette er godt nytt for klimaet. Det er godt nytt for økonomien. Men det er fortsatt en jobb å gjøre, sier EUs klimakommissær Wopke Hoekstra.

Derfor blir Europa varmere
Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.
Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.
AP
Så mye varmere har det blitt
Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.
Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.
AP
Hver grad teller
Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.
Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.
Men nå skjer det noe.
AP
Finnes det håp?
Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.
Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.

– Klimapolitikken blir ofte et sideprosjekt

– Vi er i OBOS-ligaen, mens EU spiller i Premier League, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, om forskjellen på Norges og EUs klimapolitikk.

I motsetning til EU er Norge altså ikke i rute til å nå klimamålene for 2030 og 2050 uten en betydelig skjerping av tiltak.

Selv om Norges utslipp har gått ned fem år på rad, gjelder dette ikke alle sektorer. Særlig innen sjøfart og fiske har utslippene økt.

Paarup Michelsen peker på at hovedforskjellen mellom EU og Norge er at EU setter seg tydelige og forpliktende mål, og følger dem opp med konkret politikk.

– De lovfester målene, sånn at det blir enda mer forpliktende for EU å nå.

Han mener at EU ikke gir seg, og følger opp målene, mens Norge i større grad støtter seg på kvotekjøp dersom vi ikke når egne mål.

En gruppe kyr står på et gresskledd felt

– EUs klimapolitikk er veldig omfattende og ambisiøs. I Norge snakker vi om at klimapolitikken skal ramme inn all annen politikk, men i praksis blir den ofte et sideprosjekt, sier Michelsen.

Klimaprognose viser rekordhøye temperaturer

Samtidig som EU nærmer seg klimamålet for 2030, stiger temperaturen globalt.

Verden når ikke 1,5-gradersmålet, mener stadig flere ledende klimaforskere. Men hver brøkdel mer oppvarming vi kan forhindre videre, kan redde mennesker, dyr og natur. Vi laget et 50 meter langt termometer for å forklare.

Ifølge den nye rapporten fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) vil gjennomsnittstemperaturen i verden ligge 1,2-1,9 grader høyere de neste fem årene enn gjennomsnittet for årene 1850–1900.

Når WMO beregner gjennomsnittet for de neste 20 årene, havner de på 1,44 grader økning i den globale temperaturen, altså rett under ambisjonen i Parisavtalen på 1,5 grader.

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)

Gå til NRKs Klimastatus

Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.

Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.

Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.

Intense forhandlinger på Stortinget

Regjeringen har foreslått at Norge skal kutte klimagassutslippene med 70–75 prosent innen 2035.

Det pågår nå intense klimaforhandlinger på Stortinget om klimamålene, som skal meldes inn til FN som en del av Parisavtalen, og lovfestes i klimaloven.