Espen Barth Eide i Israel: - Skal si det samme her, som jeg sier i Norge

8 hours ago 2

Espen Barth Eide (Ap) ankom Israel tirsdag morgen for å delta på møter i International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA), som Norge er medlem av.

Dette er første gang utenriksministeren har fått en invitasjon til å besøke Israel etter Hamas-terrorangrepet 7. oktober 2023. Tidligere har Eide ved et par anledninger blitt avvist når han har bedt om møter med den israelske regjeringen.

Men denne gangen er han personlig invitert av Israel for å delta på IHRA-konferansen om antisemittisme. Der skal Eide møte representanter fra den israelske regjeringen.

I forkant av møtet tok han imot VG på kontoret sitt i Utenriksdepartementet (UD) for å snakke om besøket.

Der listet han opp tre hovedbudskap han vil ta med seg til Israel:

Stopp krigen i Gaza, få inn nødhjelp.
Viktigheten av en tostatsløsning.
Norge står sammen med jøder i kampen mot antisemittisme.

– Jeg håper det etterlatte inntrykket av besøket er at vi brukte anledningen til å snakke med dem som betyr noe, for hvis vi faktisk vil ha en slutt på krigen i Gaza, må vi snakke med dem som har ansvar og mulighet til å gjøre noe, sier Eide.

Kritikk og antisemittisme

Eide reiser først og fremst for å delta på IHRA-konferansen om antisemittisme.

Norge har vært medlem av alliansen siden 2003. Gjennom medlemskapet forplikter Norge seg til å bidra aktivt til undervisning, minnearbeid og forskning som skal bevare kunnskapen om Holocaust og motvirke antisemittisme.

Likevel har israelske myndigheter ved flere anledninger beskyldt både Norge, FN, UNRWA, Spania, EU og mange flere for nettopp antisemittisme.

Siden Hamas-angrepet og den brutale krigen som har fulgt i Gaza, har den israelske regjeringen vært tydelig i sine anklager mot internasjonale aktører som uttrykker kritikk.

Det er ikke lenge siden Netanyahus talsperson David Mencer sammenlignet utenriksminister Eide med «jødehaterne i Hamas». Anklager som utenriksministeren vil ha seg fullstendig frabedt.

– Jeg skal si det samme i Israel som jeg sier i Norge: Jeg er imot antisemittisme. Men jeg aksepterer ikke at kritikk av den uproporsjonale krigføringen i Gaza, er antisemittisk, sier Eide.

Et av hans viktigste mål med besøket er å tydeligere skillet mellom antisemittisme og legitim kritikk av Israel. En distinksjon som utenriksministeren mener er viktige for ham og Norge som står «last og brast i kampen mot antisemittisme».

– Hvordan skiller du mellom legitim kritikk av Israel og antisemittisme?

– Det er min jobb som kritiker å være tydelig: Kritikken min er basert på at Israel bryter internasjonal rett som de er forpliktet av. Israelske myndigheter kan godt motsi meg, men de kan ikke anklage meg for antisemittisme når jeg kritiserer dem for å bombe sykehus, svarer Eide.

– Har Norge vært gode nok til å nyansere mellom kritikk og faktisk antisemittisme?

– Jeg er veldig forsiktig med å si at vi har gjort en «god nok jobb». Jeg mener man alltid bør legge til grunn at man kan gjøre bedre, svarer Eide, før han utdyper:

– Det er ikke noen hemmelighet at den israelske regjeringen prøver å hindre kritikk ved å omtale det som antisemittisme. Det tar jeg avstand fra nettopp fordi jeg er opptatt av at man ikke utvasker begrepet.

– Likevel klarer Israel å fremstille mye av kritikken som antisemittisk og får med seg støttespillere på denne oppfattelsen. Er det en risiko for at ditt budskap mister troverdighet som følge av det?

– Israel har hatt en stor definisjonsmakt som over tid er blitt et problem – også for Israel selv, svarer Eide og utdyper:

– Israel har vent seg til å slippe unna med ting som andre ikke slipper unna med, som følge av at man spiller på Europas dårlige samvittighet for Holocaust. Men den siste uken viser at man har kommet seg forbi dette, mener Eide.

– Mange mener palestinere betaler prisen for den dårligere samvittigheten Europa har for Holocaust..

– Det har mange rett i, svarer Eide.

Eide underbygger påstanden om at det er et stemningsskifte på gang ved å vise til en felles uttalelse fra Canada, Frankrike og Storbritannia, som alle truer med straffetiltak mot Israel.

Krigen har «nådd et uutholdelig nivå», står det i uttalelsen, og det trues med konkrete tiltak om ikke Israel stanser den fornyede offensiven og opphever restriksjonene på humanitær hjelp.

Dette kommer fra tre land som historisk har vært sterke støttespillere av Israel, og som har vært forsiktige med å kritisere Israel etter 7. oktober.

Eide viser også til den felles erklæringen fra Norge og 21 andre land, hvor kravet er at Israel «umiddelbart må tillate full gjenopptagelse av humanitær bistand til Gaza». Blant forfatterne var også Tyskland.

– Det viser at demningen brister. Der flere land tidligere har holdt igjen kritikk i frykt for å bli sett på som antisemitter, er de blitt tøffere i språkbruken.

Read Entire Article