«Er Oscar den eneste som ikke har familie og venner der?»

1 week ago 15

Turid Gunnes, moren til Fulham-spiller og landslagsspiller Oscar Bobb, hadde bestemt seg for å ikke dra til USA til fotball-VM.
Midt under VM kastet hun seg rundt og ombestemte seg for å støtte sønnen når de gikk videre etter gruppespillet.
Gunnes deler innsikt om Oscars karriere, familiebåndet og drømmene.
Hun forteller også om egen skuespillerkarriere og oppmerksomheten hun har fått i det siste.

Turid Gunnes, moren til Fulham-spilleren og landslagsprofilen Oscar Bobb, hadde egentlig bestemt seg for å bli hjemme under fotball-VM i USA.

– Jeg hadde ikke noe lyst. Oscar har to halvsøstre som har vokst opp delvis hos meg, og de er også som Oscar, ikke sant, sier hun og refererer til det afrikanske opphavet.

Oscars far er fra Gambia.

– Og vi er litt politisk engasjert hele gjengen, sier hun om familien.

Hun er ikke fan av presidenten, eller det amerikanske immigrasjonspolitiet Ice, som den siste tiden har fått mye kritikk for brutale pågripelser av migranter og påstander om brudd på menneskerettigheter og rettssikkerhet.

Hun ramser opp flere grunner til at USA ikke fristet.

– Det var dette med Ice, at de skrudde opp prisene, og at for fans fra afrikanske land var det så dyrt å få visum at det ikke var mulig. Så vi, jeg og stedøtrene mine, hadde egentlig lyst, men sa at «nei, det skal vi ikke», forteller hun.

VG møter henne midt på Manhattan kort tid før Norges åttedelsfinale mot Brasil. Hele Norges gruppespill fulgte hun hjemmefra.

– Men så slo det meg jo plutselig. Så begynte jeg å tenke: Hvis de kommer videre … Plutselig slo det meg også at «Er Oscar den eneste som ikke har familie og venner der?»

– Så tenkte jeg at jeg blåser jo i Amerika, det er jo Oscar vi skal være der for, sier Gunnes.

– Da snakket jeg med Oscar, og sa at hvis dere kommer videre, så vurderer jeg det. Og så kom de jo videre. Så hev vi oss rundt, jeg og broren min.

Oscar Bobb har aldri lagt press på moren sin om å komme. Men hun tror han ble veldig glad da hun bestemte seg.

I Dallas og New York denne uken har hun fulgt sønnen sammen med broren sin, Oscar Bobbs onkel. Samboeren hennes sitter hjemme i Portugal, hvor Turid har bodd i mange år. Faren til Oscar er på ferie i London og følger kampene derfra.

Oscars halvsøstre valgte å bli hjemme denne gangen, men hun har betrygget dem med at dette laget kommer til EM og et nytt VM.

– Så det blir nye muligheter, håper vi.

Hun har vært sønnens tetteste støttespiller siden han som liten løp rundt som treåring på fotballbanene på Tåsen i Oslo.

Det tok ikke lang tid før andre begynte å legge merke til guttens fotballtalent som i starten fikk utfolde seg på fotballklubben Lyn.

Turid Gunnes har en klar teori om hva sønnen har arvet fra hvem.

– Faren er jo gambisk. Han har den eksplosiviteten som en del afrikanere har. Timingen har han fra meg, ler hun.

Da Oscar var i tiårsalderen, gikk Norway Cup-videoer av ham viralt i enkelte norske medier.

– Plutselig fikk han det presset på seg at han måtte være god hele tiden. Det var altfor tidlig. Jeg har sett så mange sånne folk som blir hausset opp unge, og så forsvinner de, sier Turid om oppmerksomheten talentet hans fikk.

Den portugisiske klubben FC Porto fikk øynene opp for Bobb, men overgangen strandet på FIFAs strenge regler for internasjonale overganger av mindreårige.

Det ble det juridisk kamp om han hadde rett til å spille ligafotball. Saken endte i CAS – idrettens voldgiftsdomstol.

– Da brukte de filmene fra TV 2 som argument for at Oscar ikke var noen tilfeldig fotballspiller som hadde flyttet til Porto, men at han allerede var kjent, sier hun.

De tapte saken mot Fifa og flyttet tilbake til Oslo.

– I ettertid er vi veldig glade for det. Da fikk han en ungdomstid i Oslo, fikk et ordentlig forhold til byen og bestevenner der, sier hun og nevner at flere av dem er her i USA for å heie.

Livet som fotballmamma har gjort at Turid Gunnes gjennom årene sittet i utallige møter med agenter og klubbrepresentanter. Ofte som eneste kvinne.

Alltid med bevisstheten om at det er sønnen alle vil ha. Det har gitt henne et interessant innblikk i kulissene.

– Jeg har blitt behandlet som en dronning. Fordi jeg har noe de vil ha. Da skal du holde tunga rett i munnen og skjønne at det her er business. De skal tjene penger. De sjarmerer deg og er «your best friend».

Hun forteller om et møte med agenter i gullkjeder.

– De snakker om kontrakter, de snakker om penger, hvordan man kan unngå skatt. Så på et eller annet tidspunkt så kunne jeg ikke dy meg, så sa jeg: «Jeg er sosialist.» Da ble det helt stille.

Hun husker hvordan pulsen hennes steg.

– Jeg sa: Dere driver jo og henter gutter blant annet fra Afrika. Er dere ikke interessert i at disse gutta får utviklet seg? Hvis man betaler skatt, så gir det jo muligheter til at flere barn kan få utviklet talentet sitt, sier hun.

– Det øyeblikket var bare utrolig corny, ler hun.

I 2017 ble familien invitert til Manchester City. Det var stort, minnes Turid - og Bobb ønsket seg til Premier League.

Klubben la på seg med skolegang tilpasset norsk læreplan, egne lærere som fløy til Oslo, og planer for hvordan Oscar skulle få studiepoeng, forteller Gunnes.

Januar i år ble det klart at Bobb signerte for den engelske klubben Fulham – der han blant annet blir lagkamerat med landslagsspiller Sander Berge.

Gunnes forteller at han trives godt i sin nye klubb.

Selv er Turid for mange kjent som den overbeskyttende mammaen Grete Bergum i seriene «Jul i Svingen» og «Linus i Svingen», og også som den overbeskyttende moren Cassandra i «Jul i Blodfjell».

Privat har rollen vært en annen:

– Jeg tror jeg er som mammaer flest. Jeg har sett Oscar sette utfor slalåmbakker og sendt ham av gårde på sykkel alene hjem fra trening som liten, smiler hun.

Nå er det stort sett Oscar som blir gjenkjent på gata. Men innimellom hender det fortsatt at noen stopper Turid – sist på flyplassen på vei mot USA.

– Jeg er en G-kjendis, på den måten at ingen kjenner meg igjen. Inntil plutselig alle gjør det. Jeg har spilt mye teater, i serier og i filmer, men akkurat «Jul i svingen» går igjen som noe folk har et forhold til. Det er veldig morsomt når jeg går enkelte steder hvor det er ungdom, og de roper «Det er moren til Nure!»

Hun og sønnen har et veldig tett forhold, og han ringer henne som oftest med en gang noe skjer.

Hun nevner blant annet episoden da Bobb brakk beinet under trening i 2024.

Da comebacket kom, ble det tilbakeslag på tilbakeslag. Problemer med bein, hamstring.

– Der har det vært kommentarer som har skapt narrativ på at han ikke er god nok. Som han ikke trengte når han skulle bygge opp selvtilliten igjen. Det har av og til vært litt vanskelig å ikke kunne være der.

De to snakker mye på telefon.

– Oscar vil ikke egentlig snakke fotball med meg, det skjønner jeg godt. Men han er veldig åpen om ting som plager ham, på et mer mentalt plan. Og det er jeg veldig glad for.

– Mamma er nummer en, har sønnen tidligere fortalt.

Nå skal hun nyte noen dager i New York før hun er klar for å heie sønnen og landslaget videre i mesterskapet.

Gunnes sliter med å slappe av når sønnen er i aksjon.

– Jeg klarer nesten ikke å nyte å se fotballen når Oscar spiller, for jeg blir rasende når han ikke får ballen. Jeg må helst sitte for meg selv. Jeg blir litt sånn senil, uten filter. Ingen bør helst se og høre meg når han spiller, flirer hun.

– Hva er drømmene dine for ham?

– Jeg håper at han når sitt potensial, sånn som han føler at han skal. Jeg tror det som er bra med Oscar, er at han har et større perspektiv enn fotballen. Han er veldig opptatt av å ha glede i fotballen. Han har også så lyst til så mye mer, og jeg håper at han klarer å kombinere det litt, avslutter Gunnes.