Er dette nok da?

5 hours ago 5

Valget kan være tapt for Høyre uansett. Men massive skattekutt og politikk som provoserer venstresiden, er det beste partiet kan gjøre for å redde seg selv.

Onsdag 25. juni kl. 17:29

Skattekuttene Høyre nå foreslår er ikke småtteri. Alle skal betale 12.000 mindre i skatt. Næringslivet skal få mindre formuesskatt, exit-skatt og havbruksskatt.

57 milliarder vil det koste.

Dette betyr nei til tannhelsereform og billigere barnehage, og ja til at folk skal sitte igjen med mer av egne penger selv.

Venstresiden raser. «Radikalisering», ifølge SV. Plutselig var Høyre et relevant parti igjen.

Valgløftet viser at Høyre vil ta landet i en annen retning enn Ap og co. Mange vil være dypt uenige i det Erna Solberg sier nå.

Skattekutt og forsvar smelter høyre-hjerter. Kanskje kan dette utløse energi internt. Det er uvurderlig i valgkampen.

Høyre har store, store problemer. Det er ikke sikkert tydeligere politikk kan redde dette valget.

Dårlige målinger er alltid partilederens ansvar, men mye tyder på at det i dette tilfellet er partilederen et problem i seg selv.

Lenge så det ikke ut til at Finnes-saken ga noe utslag på hennes popularitet. Men Solberg leder ikke lenger statsministermålingene. En TV2-måling antyder det samme: 48,2 prosent av velgerne som har forlatt Høyre sier at Erna Solberg gjør det mindre sannsynlig at de vil stemme på partiet.

Er Høyres skattekutt en god idé? aJa, folk må få beholde mer av egne pengerbNei, det er viktigere med nye velferdsreformercUsikker

Sakte har det gått opp for mange internt at partiet trenger en ny leder. Ikke nå før valget, men snart.

Det har ikke kommet seriøse krav om at hun skal trekke seg. Men bak hyllesten av den nye generasjonen politikere, både i interne grupper og ellers, ligger et ønske om at de snart skal ta over.

Det var særlig tydelig etter Ine Eriksen Søreides innsats i Debatten, der hun gikk i strupen på partiet FOR. Men som en NRK-sak viser, det har fortsatt.

Å heie på den neste generasjonen er en dannet måte å si at det er snart på tide å gi seg.

Men det blir feil å gi Solberg hele det ansvaret. Partiets ønske var at hun ble sittende som partileder. Partiet har hatt mulighet til å bytte henne ut, men det har ikke vært noe stemning for det.

Solberg og partiledelsen har dessuten vært litt for aleine om å dra partiet opp.

Det har vært få friske og spenstige utspill fra stortingspolitikerne. Det har vært stille og styringsdyktig. Ikke bare Erna som har sittet stille i båten og ventet på å styre landet igjen, altså.

Noen av dem på vei ut av politikken, som Linda Hofstad Helleland, har gitt Solberg ytterligere problemer. Hennes godt betalte styrehonorarer viste dårlig dømmekraft, og minnet velgerne på at Solberg ikke håndterte habilitet godt nok da hun var statsminister.

Høyre leder byrådet i landets fire største byer. Det burde være et godt utgangspunkt for å mobilisere frem mot stortingsvalget. Men er de gode utstillingsvinduer for Høyre-politikk?

I Bergen er det komplett kaos, og ikke bare på grunn av en såkalt krevende parlamentarisk situasjon. Et prakteksempel på en høyredrevet kommune er det i alle fall ikke. I Stavanger rotet ordfører Sissel Knutsen Hegdal med partimidler og endte etter mye styr opp med å trekke seg.

I Trondheim styrer Høyre med MDG. Lokal pragmatisme, men neppe det utstillingsvinduet partiet trenger for å markere avstand til venstresiden.

Så da sitter vi igjen med Oslo.

Ikke noe av det som er nevnt over får partiet gjort noe med nå.

Da en gjeng i Ap ville bytte ut Jonas Gahr Støre i vinter var analysen deres følgende: Vi har prøvd absolutt alt, unntatt å bytte partileder. Derfor må han byttes ut.

I Høyre er ikke situasjonen de samme. De har ikke prøvd før alt. Som å spisse budskapet og markere en ny retning. Som får egne velgere ned fra gjerdet og som provoserer motstanderne.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article