6 hours ago
2
Mens titusener går i gatene verden rundt for å demonstrere mot Israels krigføring på Gaza, står en håndfull demonstranter med plakater på Habima-plassen i hjertet av Tel Aviv.
«Nei til krigen». «Mot folkemordet». Tekstene på plakatene de holder opp, handler om krigen og om gislene som fortsatt er i fangenskap.
Itamar stiller seg opp sammen med de rundt 25 andre.
– Mange i Israel vet hvem jeg er. De roper skjellsord mot meg, spytter og truer meg når jeg er utendørs, sier han.
Foto: PrivatI mars slapp Itamar ut etter 197 dager i fengsel. Han nektet å gjennomføre militærtjeneste, som i Israel er tre år. Etter det har han viet all sin tid til å kjempe mot Israels kriger – og spesielt det som skjer i Gaza.
– Vi som demonstrerer mot krigføringen, merket et stemningsskifte i deler av befolkningen.
– Flere ble skeptiske til det som skjer på Gaza.
Foto: Omar Al-Qattaa / AFPI en undersøkelse gjort av Agam Labs, og gjengitt i avisen Haaretz, svarer 75 prosent av den israelske befolkningen at de fortrekker å avslutte krigen i bytte mot løslatelse av alle gisler.
Fakta
Folkemordanklager behandles av FN-domstolMens Israel trapper opp sine militæroperasjoner i Gaza, behandler Den internasjonale domstolen (ICJ), FNs øverste rettsorgan, en folkemordanklage fremmet av Sør-Afrika.
Domstolen finner det med andre ord plausibelt at det er en risiko for uopprettelig skade på palestinernes rett til beskyttelse mot folkemord.
Det er Sør-Afrika som har tatt Israel til ICJ med anklager om folkemord. Dette har de rett til fordi folkemord anses som et så alvorlig brudd på folkeretten at det angår alle stater i verden – det som på jusspråket kalles en erga omnes-forpliktelse (latin for «som angår alle»).
Samtidig har Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedt arrestordre mot statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant for mulige krigsforbrytelser.
Israel har fullstendig blokkert alle forsyninger til de 2,3 millioner innbyggerne på Gazastripen siden 2. mars. Nylig ble landet anklaget for å bruke nødhjelp som et «krigsvåpen» i Den internasjonale domstolen.
Under åpningen av høringene i FNs øverste domstol sa FNs juridiske rådgiver Elinor Hammarskjold at Israel har en klar forpliktelse som okkupasjonsmakt til å tillate og legge til rette for humanitær hjelp til befolkningen i Gaza.
– Dette innebærer å la alle relevante FN-enheter utføre aktiviteter til fordel for lokalbefolkningen, sa hun.
Israel, som avviser anklagen, har gjentatte ganger sagt at de ikke vil tillate varer og forsyninger inn til Gaza før Hamas løslater alle gjenværende gisler.
Domstolens rådgivende uttalelse vil trolig ta flere måneder å utforme.
Den internasjonale domstolen (ICJ) startet mandag 28. april også høringer om Israels humanitære forpliktelser i de okkuperte palestinske områdene og angrep på FN-organisasjoner.
Saken ble utløst etter at Israel i oktober i fjor forbød FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) å operere i landet og de okkuperte områdene.
Ifølge UNRWA har Israel drept over 300 av organisasjonens ansatte og gjennomført over 830 angrep på UNRWA-lokaler siden oktober 2023.
Israels parlament vedtok i oktober 2024 to lover som forbyr UNRWA å operere i Israel og de okkuperte områdene. Lovene trådte i kraft i januar.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag har avvist Israels forsøk på å stanse etterforskningen knyttet til situasjonen i Palestina.
Etterforskningen, som pågår under ICCs påtalemyndighet, gjelder mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått i de palestinske områdene, inkludert Gaza og Vestbredden. Påtalemyndigheten har tidligere bekreftet at den etterforsker både israelske og palestinske aktører.
Beslutningen betyr at etterforskningen mot blant andre Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant kan fortsette. Det ble i 2024 utstedt arrestordre mot begge.
Motstand på nett
Men da Israel gikk til angrep mot Iran natt til fredag 13. juni, ble kampen enda tyngre igjen.
– Bombingen av Iran, og missilene som kommer mot Israel, gjør at Gaza – og det som skjer der hver eneste dag – blir borte fra folks oppmerksomhet.
– Det var plutselig Iran som sto i fokus, sier han.
12 dager senere ble de to landene enige om en våpenhvile.
Foto: Leo Correa / API samme undersøkelse svarer 83 prosent av den jødiske befolkningen og 12 prosent av den arabiske, at de støtter de israelske bombeangrepene mot Iran.
Itamar er ikke en av dem.
Mye av motstanden fører han på nett. Med sine 17.000 følgere på X, når han ut med budskapet til mange. Først og fremst utenfor Israel.
– Her er det ikke så mange som følger meg, men det er av israelere jeg får dødstruslene. Når jeg får hilsener fra palestinere på Gaza eller Vestbredden, da gir det mening, sier han.
Itamar er motstander av krig. Han er også mot bombingen av Iran. Men da han publiserte «Fuck Israel. Fuck Iran. Fuck the war between them» var det også mange i vesten som reagerte negativt.
– Jeg er ikke tilhenger av ugjerningene til Iran, og jeg er ikke tilhenger av hva myndighetene her driver med. År etter år har Israel hevdet at Iran produserer masseødeleggelsesvåpen. Men vi har jo selv atomvåpen. Den dobbeltmoralen er vanvittig.
Arresteres
Itamar har blitt arrestert seks ganger siden mars. Sist for tre uker siden, under en demonstrasjon mot krigføringen til Israel på Gaza.
– De tar meg når de ikke liker hva jeg demonstrerer mot. Og så gir de meg forbud mot å demonstrere i kanskje en måned. Bryter jeg det, ender jeg opp med å bli arrestert igjen, sier han.
– Hvordan er det å stå såpass alene i kampen mot krigen?
– Det er hardt i dette samfunnet. Men jeg kan ikke stoppe. Gir vi som er motstandere opp, blir de ekstreme nasjonalistene igjen alene. Det er nå, når krigen herjer, at man må stå opp mot den.
19-åringen kommer fra en ultra-ortodoks jødisk familie i Bnei Brak i Tel Aviv. Faren jobber i militæret. Han har fem søsken.
Foto: PrivatDa han var yngre, startet de hver morgen med bønnen «Takk Gud for at du ikke gjorde meg til kvinne». Og «takk Gud for at du ikke gjorde meg til ikke-jødisk».
16 år gammel brøt han med det strengt religiøse miljøet. Resten av familien er fortsatt ultra-ortodokse.
Mot militæret
– I den alderen fikk jeg motet til ikke å be disse bønnene. Jeg ble veganer, og jeg begynte å se hvordan situasjonen til palestinerne på Vestbredden og i Gaza er.
– Så utviklet det seg, og med det kom også min motstand mot å tjenestegjøre i militæret, forteller han.
Fire fakta om Gaza
Hvor mange bor i Gaza?Gaza grenser til Israel, Egypt og Middelhavet, er ca. 360 kvadratkilometer og rundt 2,2 millioner mennesker bor der. Rundt 1,7 millioner av disse er registrert som flyktninger av FN.
Hvem har kontroll der?Hamas har hatt kontroll over Gaza siden 2007, etter konflikt med Fatah og de palestinske selvstyremyndighetene (PA). Internasjonalt regnes Hamas som en terrororganisasjon av blant annet USA og EU. Gaza er ifølge FN regnet som et okkupert område på lik linje med Vestbredden.
Er det mulig å krysse inn til Gaza?Gaza er isolert fra resten av verden. Både Israel og Egypt har blokkert området og begrenset varer, drivstoff og bevegelse i flere år. Dette har ført til en alvorlig økonomisk og humanitær krise, med høy arbeidsledighet og dårlige helsetjenester. Israel kontrollerer nå tilgangen til nødhjelp, ingen presse slipper inn i Gaza.
Hvorfor er det krig der nå?Gaza har vært i sentrum for en rekke væpnede konflikter mellom Israel og Hamas. Blant annet i 2008, 2014 og de pågående israelske angrepene som startet etter at Hamas angrep Israel 7. oktober 2023. Så langt er over 50.000 drept i israelske angrep siden 7. oktober.
Kilder: Store norske leksikon, FN OCHA, Human Rights Watch, UNHCR
Han ville ikke tjenestegjøre i en hær som han sier står bak et folkemord. Han sier han nektet på grunn av behandlingen av palestinerne, og fordi han er motstander av våpen, undertrykking og krigføring.
Før han skulle sone, testet han puten han skulle ha med i fengselet sammen med sin mor.
Foto: Sergey Ponomarev / New York TimesItamar bor fortsatt hjemme, men unngår å diskutere politikk og sine meninger med foreldrene eller søsknene.
– Det fører ingen vei å ta den diskusjonen med hjem, sier han.
– Jeg har venner som er i militæret nå. Det er vanskelig å være i et samfunn der så mange er involvert i det som foregår i Gaza og på Vestbredden, sier han.
– Israel har bombet Hizbollah i Libanon, de har bombet Syria, de bomer Gaza og Iran. Hvordan tenker du at du skal klare å få en slutt på det?
– Jeg mener at folk i Israel med tiden vil innse hva det er vi driver med. Ingen ting kan løses med militær makt. Drapene må stoppe og vi må begynne å tro på hverandre. Det finnes ikke noen annen løsning.
– Palestinere og jøder vil fortsette å bo her. Så vi må kunne leve sammen – det kan ikke gjøres med undertrykking og drap.
– Det er jo galskap
– Men israelske myndigheter vil fjerne Hamas fra Gaza. Hvordan skal det gjøres?
– Jeg er enig at de er voldelige og står for terror. Men er løsningen på det å drepe titusener i Gaza? Det er jo galskap. Det må finnes en politisk løsning som ikke involverer massedrap.
Mye av tiden sin bruker Itamar på Vestbredden. Her er han med i grupperingen Protective Precense. De er til stede i utsatte, palestinske samfunn, for å forsøke å hindre at de blir ofre for vold og fordrivelse fra israelske bosettere.
– Det som foregår på Vestbredden mot palestinerne nå er virkelig ille. Palestinere kastes ut av sine hjem hver eneste dag.
– Vi forsøker å være til stede, for å dempe volden og dokumentere det som skjer. Men utviklingen går i helt feil retning, og det går fort, sier han.
Fire fakta om Vestbredden
Hvor mange bor der?Vestbredden er på omtrent 6000 km², beliggende vest for Jordan-elven og øst for Israel. Området inkluderer byer som Ramallah og Hebron, samt Øst-Jerusalem (som både palestinere og israelere gjør krav på). Rundt 3 millioner palestinere bor på Vestbredden, sammen med over 400 000 israelske bosettere. I Øst-Jerusalem er det i tillegg anslått omkring 227 000 israelske bosettere.
Hva er situasjonen på Vestbredden?Vestbredden er formelt okkupert av Israel siden Seksdagerskrigen med Jordan i 1967. Som følge av Oslo-avtalen ble palestinsk selvstyre innført over store deler av Vestbredden fra 1996. Israelsk politi og militæret har et stort nærvær der.
Hvor mange bosetninger er det der?Det finnes over 140 israelske bosetninger på Vestbredden, som ifølge internasjonal rett anses som ulovlige. Disse bosetningene har vært en hovedkilde til konflikt og fører til at palestinere blir fordrevet fra sine hjem og mister land.
Hva fører bosetningene til?Bosetningene blir i stadig større grad atskilt fra de palestinske områdene, både gjennom egne veinett og sikkerhetsbarrierer. Israel har bygget en mur/barriere langs og inne på Vestbredden, angivelig av sikkerhetsgrunner. Palestinere mener den fungerer som en annektering av land og begrenser deres bevegelsesfrihet.
– Vestbredden er i skyggen for det som skjer i Gaza.
– Og nå er Gaza i skyggen av det som skjer mellom Israel og Iran.
I sentrum av Tel Aviv har demonstranter stått daglig siden 8. oktober 2023. Mange av de som er motstandere av krigen, ble det på grunn av gislene som Hamas tok. De mener at gislene ikke kan reddes ved å invadere og bombe.
Bilder av drepte barn
– Verden må se at det også finnes folk i Israel som bryr seg om menneskerettigheter, om Gaza og for menneskelivet, sier Shoham Smith.
Itamar Greenberg og Shoham Smith (til høyre).Miljøet her er ikke stort. Hun kjenner Itamar.
– Vi føler oss så alene som tydelige motstandere av krigen. Vi har protestert i mer enn halvannet år. Jeg kan ikke tillate meg selv å ikke kjempe mot det myndighetene gjør mot folket i Gaza, sier hun.
Itamar har stått utallige ganger på denne plassen med bilder av drepte, palestinske barn.
– Man ser at folk som passerer, reagerer. De blir stille når de ser bildene. Jeg føler det gjør noe med folk. Og da finnes det er håp.
Espen Rasmussen
Journalist
Helge Mikalsen (foto)
Journalist
English (US)