En invitasjon kan bety alt

<-Av: KRISTINE TRANØY

Sykepleier

For noen dager siden satt jeg og jobbet med eksamensoppgaven min. Temaet var psykisk helse blant unge.

Mens jeg satt der og skrev, kom to jenter og satte seg ved siden av meg.

Jeg kunne ikke unngå å høre samtalen deres.

Den ene fortalte om hvordan hun opplevde militæret, og beskrev en følelse av ensomhet, fortvilelse og ekskludering.

Hun ble aldri invitert med på aktiviteter eller måltider sammen med de andre, og ble alltid sittende alene.

Det traff meg.

Og det fikk meg til å tenke på hvor lite som skal til – og hvor mye det faktisk kan bety å bli inkludert.

SE HVERANDRE: «Det krever så lite å sette frem en ekstra stol – enten det er til 17. mai-frokosten, sommerfesten eller et enkelt vors», skriver Kristine Tranøy. Her sammen med en god venninne fra årets 17.mai-feiring. Foto: Privat

Vi vet at 44 prosent i Norge er plaget av ensomhet, i større eller mindre grad. 15 prosent er mye plaget.

En av fem oppgir at de har få eller ingen å vende seg til når de sliter, ifølge «Verdensdagen for psykisk helse».

Tenk det.

Det kan være han i klassen på studiet, hun i kassen på Kiwi, kollegaen din eller den hyggelige naboen.

Man kan ikke alltid se på mennesker hvordan de har det.

Og husk at mange kan kjenne på ensomhet og utenforskap selv om de tilsynelatende har folk rundt seg.

Ensomhet kan være enormt ødeleggende, og er en stor faktor til at mennesker får dårligere psykisk helse.

Flere undersøkelser viser at ensomhet er en viktig sårbarhetsfaktor for selvmordstanker og selvmordsforsøk.

Altfor ofte, når vi leser om unge som har valgt å avslutte livet sitt, sier de pårørende det samme:

«Hun var alltid så blid». Eller: «Vi så det ikke komme».

Det skremmer meg.

Vi må huske at vi aldri helt vet hva noen bærer på, eller går gjennom.

Det ble registrert 727 selvmord i Norge i fjor. Og halvparten av de som tar selvmord er under 47 år.

Det er et enormt stort samfunnsproblem, og hver eneste person vi har mistet er en for mye.

Alarmen må gå nå. Og det begynner med hver og en av oss.

Vil du dele din mening i VG?

Vi vil veldig gjerne høre fra deg!

Her finner du våre beste tips og triks hvis du ønsker å skrive hos oss.

Send en mail til ungemeninger@vg.no, så snakkes vi!

Inkludering handler om å gjøre det man kan, der man er, og ut fra hva man kan bidra med.

For heldigvis kan alle gjøre noe.

Nå er vi i juni.

Solen skinner, 17. mai-feiringen har nettopp vært og for mange er dette en tid for glede og fellesskap.

Men for noen forsterker akkurat denne perioden følelsen av å stå utenfor.

Sosiale medier fylles av bilder fra fester, reiser, grilling og morsomme øyeblikk med vennegjengen – og det er lett å føle at alle andre er med på noe, mens man selv ikke ble invitert.

Det krever så lite å sette frem en ekstra stol – enten det er til 17. mai-frokosten, sommerfesten eller et enkelt vors.

Og for den som får invitasjonen, kan det bety alt.

PIKNIK: «Inkludering handler om å gjøre det man kan, der man er, og ut fra hva man kan bidra med», skriver Kristine Tranøy. Foto: Privat

Kanskje er det akkurat den ene invitasjonen som gjør at noen føler seg mindre ensomme.

At de vet at noen der ute har tenkt på dem - og ønsker at akkurat de skal være med.

Det gir en følelse av å være verdsatt og ønsket, og en påminnelse om at det faktisk ikke er det samme om man kommer eller ikke.

Så se deg rundt.

Er det en klassekamerat, kollega eller nabo som du mistenker kanskje ikke har noen planer?

Inviter dem med.

De to ordene «bli med» kan bety så mye mer enn du aner.

Og gleden går jo selvfølgelig begge veier.

Kanskje får du en ny venn i livet ditt? Og ville du ikke satt enormt stor pris på det hvis det var deg?

Hvis hver og en av oss inkluderer bare én ekstra person, kan vi sammen gjøre en forskjell.

For ofte er det de små tingene som gjør den største forskjellen i kampen mot ensomhet.

Ikke glem det da.

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes hjelp, det finnes støtte og det finnes håp.

Det er mange som kan gi deg råd i situasjonen du er i, og som kan veilede deg videre.

Husk at du ikke er alene!

Telefonnummer:

Mental Helse: 116 123

Røde Kors: 800 33 321

Kirkens SOS: 22 40 00 40​

Chat: https://www.soschat.no

Hvis du trenger hjelp, ta kontakt med fastlegen, legevakt eller skolehelsetjenesten.

Ring 113 hvis det er fare for liv.