Høyre inviterte pressen onsdag for å vise frem forskjellen på en konkretisering og en nyhet.
En konkretisering vil si å tallfeste kjente løfter og vise frem hva som prioriteres over noe annet.
En nyhet vil være noe nytt og oppsiktsvekkende som kan restarte en debatt eller fornye et inntrykk. Det har Høyre et himmelropende behov for.
Men det var ikke det pressen fikk serverte med eplesaft på kjøl, is og jordbær.
I riktig gamle dager, da Høyre hadde slagord, gikk partiet til valg på å overta makten fra Ap med «Nye ideer og bedre løsninger».
Dagens skatteløfte må sies å være en dyr idé og en velkjent løsning.
- Alle skal få 2.000 kroner lavere skatt. (For i år ville Høyre kutte 3.000 kroner i trinnskatten)
- Personer i jobb skal få ytterligere 10.000 kroner i skattelette. (Til nå har dette vært forbeholdt unge)
Mange vil da få 1.000 kroner mer i måneden å rutte med – et salgbart budskap. Fra et tidspunkt Høyre selv i konkretiseringens navn ikke vil tidfeste.
At jobbskattefradraget skal gis til alle, ikke bare unge, er ny Høyre-politikk og dagens eneste ny-nyhet.
Erna Solberg håper på borgerlig flertall etter valget. Dag Inge Ulstein (KrF) er kritisk til store skattelettelser.
Foto: Jonas Been Henriksen / NTBNå sitter milliardene løst
I sitt alternative budsjett for 2025 kuttet Høyre skatter for 8,8 milliarder kroner for ett år. Frp kuttet 55,3 milliarder kroner i skatter og avgifter.
Nå går Høyre til valg på skattekutt på 58,7 milliarder kroner på fire år.
Det er et betydelig løfte på rundt 50 milliarder mer siden i fjor høst. Høyre er nå villige til å grave dypt i statskassa for å nærme seg Frp.
Så langt vil de ikke konkretisere hvor pengene skal tas fra. Dermed blir debatten veldig gjenkjennelig. Frp vil snakke om avgiftskutt og å fjerne hele formuesskatten. Ap vil snakke om behovet for å finansiere velferd og etterlyse baksiden av medaljen.
Det beste Høyre kan håpe på er at folk endelig snakker om Høyre igjen. Da er det kanskje verdt pengene. Og kanskje er partiet akkurat nå der at det verste de kan gjøre er å ikke gjøre noen ting. Det synes å være den interne analysen.
Har slitt lenge
Noen, også internt i partiet, vil mene Høyre-ledelsen gjør for lite for sent. Det er lenge siden Høyres fall på målingene startet. Det heller ikke spesielt nytt at Frp er størst på borgerlig side. Høyre har måttet tåle direkte angrep fra Frp over tid. Velgerlekkasjen fra Høyre til Frp har vart over tid. Det begynner å bli flere måneder siden Sp forlot regjeringen og landet fikk ny finansminister.
Med Sp ute ser regjeringen ny ut og Ap ser mer seg selv ut enn på lenge. Kanskje var Høyres plan for valgkampen å angripe «tidenes mest næringslivsfiendtlige regjering» som ikke maktet å gjøre noe med helsekøene. Ingen av delene ser ut til å kunne bære en valgkamp.
Med vårens snuoperasjon og stadige forverring for Høyre har partiet kommet i skyggen på to krevende måter.
- Ap har vunnet frem hos velgergrupper som vil ha trygg og stabil styring. Regjeringssituasjonen har fått disse velgerne ned fra gjerdet og tilbake fra Høyre. Ap er kvitt Sp og gjør opp budsjett med venstresiden, men lander klima- og ruspolitikk med Høyre. Bra for velgergruppen som ofte kalles lillavelgere.
- Samtidig har Frp vunnet frem hos dem som vil skifte ut regjeringen. Og måten de har gjort det på inkluderer å være en kontrast til Høyre. Budskapet «Ap og Høyre er like» irriterer ekstra i Høyre. Frp har lyktes i gjøre seg til premissleverandør og garantist for at et regjeringsskifte også vil gi en ny politisk kurs.
– Hvis vi vil ha mer verdiskaping og en sterkere økonomi i Norge. Ja, da fjerner vi skatten på arbeidende kapital etter valget, sa Erna Solberg.
– La oss være tydelig. Vi skal ta kampen for å fjerne HELE formuesskatten, sa Sylvi Listhaug på Frps landsmøte.
Flertall på Stortinget Kunne Støres regjering ha fortsatt?
Fordeling av politikere til venstre- og høyresiden
Venstresiden
Antall politikere: 90
Ned 10 politikere sammenlignet med valget 2021
Høyresiden
Antall politikere: 79
Opp 11 politikere sammenlignet med valget 2021
Viser politikere på Stortinget ifølge junimålingen, sammenlignet med dagens storting. Støres regjering har hatt støtte fra 100 politikere fra Ap, Sp, SV, R og MDG siden valget 2021. En regjering må ha flertallet (85) av Stortinget bak seg.
Svar til Sylvi
Høyres nyheter virker å være klekket ut som konkrete motsvar mot Frp. Det er smart.
Skattepolitikken har gitt Frp et for stort hegemoni blant borgerlige velgere, sett med Høyre-øyne.
Kriminalitetsdebatten har i mange år skjedd på Frps premiss og har gitt partiet og dets leder en høy troverdighet og stor synlighet.
Skolepolitikken har vært en ny jaktmark for Frp på det som normalt har vært Høyres hjemmebane.
Partileder Sylvi Listhaug i Frp og Høyre-leder Erna Solberg.
Foto: Lars Nehru Sand / NRKDet er viktig for Høyres selvfølelse og rolle i det borgerlige samarbeidet at partiet er størst og har en naturlig lederrolle. Den er nå kraftig utfordret av Frps vekst. Høyres lekkasje til Frp er tre ganger så stor som til Ap. Høyre må starte med å hente hjem disse velgerne.
Lillavelgerne som vandrer mellom Ap og Høyre lar seg ikke først og fremst lokke av skattelette, men er opptatt av at det er ordning och reda i styringen av landet. De beroliges mer av et stort Høyre med moderate løsninger enn et stort Frp.
Høyres akter selvsagt ikke å svare ut den største snakkisen om partiets helse, for tiden. Nemlig har partiet den riktige lederen? Er Erna et pluss og en stjerne, eller et minus for hele prosjektet. Partiet må gå til valg på den ledelsen de har.
Erna Solberg virker å ha tatt inn over seg at presset på henne og partiledelsen er uvanlig stort akkurat nå.
Publisert 25.06.2025, kl. 21.56