Duket for prisvekstfasit: – Fortsatt for høy inflasjon

– Det er fortsatt for høy inflasjon her hjemme, sier makroøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken Capital Markets.

Fredag legger Statistisk sentralbyrå (SSB) frem tall som viser utviklingen i prisveksten i Norge i juni.

– Hvis tallene kommer inn høyere enn det Norges Bank venter, vil det øke sannsynligheten for at vi får en ny heving allerede i august, sier hun.

I mai var den samlede inflasjonen på 3,2 prosent og kjerneinflasjonen på 3,4 prosent.

Analytikere venter ifølge Bloomberg at inflasjonen stiger til 3,2 prosent, mens kjerneinflasjon faller ned til 3,3 prosent. Det samme gjør Norges Bank.

Sentralbanken har som kjent et mål om en prisvekst som over tid ligger på 2 prosent.

Les også

DNB-forvalteren: Slik tjente han sin første million i markedet

– Godt over målet

Sentralbanken valgte å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent på det forrige rentemøte, som ble avholdt i midten av juni.

Norges Bank la vekt på at prisveksten er for høy, og åpnet for at renten i hvert fall må opp én gang til for å få kontroll med inflasjonen.

– Prisveksten ligger fortsatt godt over målet, med en høy kostnadsvekst for bedriftene, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets. Foto: E24

Den høye kostnadsveksten henger sammen med at produktivitetsveksten i Norge «ikke er spesielt imponerende», ifølge sjeføkonomen.

– Det smitter over på prisene, sier Andreassen.

Her kan du se oversikt over utviklingen i samlet inflasjon og kjerneinflasjon i Norge for de siste to årene:

– Når vi ser inflasjonen to år tilbake i tid, er den ikke mye lavere i dag. Hvorfor det?

– Det har noe med at kronekursen falt mye i 2023, så da blir ikke prisene så lave i forhold til utenlandske. Det samme med lønningene. Men så har prisveksten ute også vært høy, men i snitt har vi ligget over våre handelspartnere, så det er en del av en global bevegelse. Men det betyr ikke at sentralbankene ikke skal bry seg, sier han.

Prisveksten steg kraftig i kjølvannet av pandemien og Russlands invasjon av Ukraina, blant annet fordi globale forsyningskjeder ble forstyrret og energiprisene økte kraftig etter krigsutbruddet.

Den høyeste prisveksten kom i 2022, med en tolvmånedersvekst på 7,5 prosent. Mellom 2023 og 2024 falt inflasjonen kraftig, i takt med flere forhold, blant annet at Norges Bank satte opp styringsrenten hurtig til en topp på 4,5 prosent.

«Den siste tiden har bidraget fra matvarepriser avtatt, mens prisveksten på andre varer har økt», skriver Norges Bank i Pengepolitisk rapport fra juni, en rapport fra sentralbanken som kommer fire ganger i året.

Norges Bank anslår at den samlede prisveksten vil ende på 3,4 prosent i 2026 og falle ned til 2,3 prosent neste år.

Sterkt arbeidsmarked

Norges Bank har også i mandatet sitt å sikre høy, stabil produksjon og sysselsetting i norsk økonomi.

– Arbeidsledigheten er fortsatt ganske lav og stabil, med høy etterspørsel etter arbeidskraft. Det er nok til at Norges Bank har muligheten til å rette mest oppmerksomhet mot å få prisveksten ned, sier Karine Nelson i Handelsbanken Capital Markets.

I juni var det et lite fall i arbeidsledigheten, viste tall Nav la frem fredag. Andelen som er registrert som helt ledige, gikk ned til 2 prosent av arbeidsstyrken.

– Hvis vi begynner å regne ordentlig og ser på antall ledige, ser vi at det har vært en nedgang i ledigheten siden november, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Makroøkonom i Handelsbanken Karine Alsvik Nelson. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Trolig moderat vekst

I Norges Banks sammendrag av diskusjonene før rentebeslutningen gikk det frem at ett eller flere medlemmer av rentekomiteen uttrykte bekymring for at en høyere rente kunne føre til en for kraftig oppbremsing av økonomien.

Rentekomiteen tror uansett på høyere aktivitet i norsk økonomi fremover.

«Aktiviteten i norsk økonomi ser ut til å stige videre, men veksten i år blir trolig moderat», skrev sentralbanken.

Norges Bank skrev også at hvis prisveksten blir høyere enn anslått, vil det få konsekvenser for rentenivået.

«Hvis økonomien på den annen side skulle kjøle seg mer ned enn vi anslår eller inflasjonspresset avtar raskere, vil renten kunne bli lavere», skrev rentekomiteen.