Seksualiseringen skeive ofte utsettes for, er ikke bare ubehagelig – den er skadelig.
Låtskriver og artist (LIORA)
Som tenåring kjente jeg på en dragning mot kvinner – den samme følelsen venninnene mine beskrev da de hadde møtt en fyr.
Sommerfugler i magen og sitrende forelskelse. Forskjellen var bare at mine følelser aldri ble speilet i omgivelsene.
Jeg var 15 år og hadde aldri sett noen som var feminine og åpent lesbiske.
«Da kan jo ikke jeg være lesbisk», tenkte jeg.
Det tok tid å forstå at hvordan du uttrykker deg ikke bestemmer hvem du forelsker deg i – og at det finnes like mange måter å være skeiv på som det finnes skeive mennesker.
Jeg var 19 da jeg kom ut av skapet.
Jeg hadde brukt tid på å bli trygg i meg selv, og på å avlære meg en rekke forestillinger om hvordan en lesbisk «skal se ut» eller «være».
Men selv om jeg i dag står støtt i egen identitet, slutter ikke kommentarene å komme.
Fortsatt møter jeg fordommer – noen mer skjulte, andre ganske direkte:
«Du ser ikke ut som en sånn en»
«Hvem er mannen i forholdet, da?»
«Bare ikke bli forelsket i meg!»
Og kanskje verst av alt – hvordan enkelte menn reagerer.
Som om legningen min er en personlig utfordring de har fått tildelt.
At jeg bare trenger å «møte den rette fyren» for å ombestemme meg. At jeg er lesbisk «for nå».
Eller at det er sexy, noe de gjerne vil se eller være med på.
Den seksualiseringen og objektiveringen skeive ofte utsettes for, er ikke bare ubehagelig – den er skadelig.
Den gjør at vi må gå ut med høyere skuldre, forberede oss på upassende kommentarer og noen ganger på ren trakassering – bare fordi vi viser kjærlighet i offentligheten.
Og dette skjer i 2025. I et land som liker å se på seg selv som likestilt og tolerant.
Det er en av mange grunner til at vi trenger Pride-måneden.
En påminnelse om at mange av oss fortsatt må kjempe for retten til å eksistere åpent, uten skam eller frykt.
Pride handler om synlighet, tilhørighet, og retten til å elske den man vil.
Om fellesskap – for alle dem som ennå ikke kjenner noen «som dem», og som lurer på om de i det hele tatt finnes.
Jeg jobber som artist og låtskriver, og retter musikken min mot det skeive miljøet – spesielt skeive kvinner.
Ved å være åpent lesbisk artist, ønsker jeg å være et forbilde – både for de som har kommet ut, og de som ikke har det.
Jeg vil vise at det finnes plass til oss. I kulturen. På scenen. I bransjen.
Jeg håper vi en dag kommer dit at det å «komme ut» ikke lenger er noe som må forklares, forsvares eller fryktes.
At legningen vår ikke skal være et tema for diskusjon eller dømming, men rett og slett bare en del av hvem vi er – på lik linje med alle andre.
For til syvende og sist handler det ikke om noe annet enn dette:
Vi vil bare elske. Fritt og trygt.