Dropper boligbygging: – Er mer eller mindre lagt død

– Det er veldig vanskelig å se hvordan det gir utslag på kort sikt, men på lang sikt frykter vi at renteøkninger vil gi mindre investeringslyst i næringslivet og at det blir vanskeligere å komme i gang med boligutviklingen, sier Halvdan Heggheim til E24.

Han er daglig leder i Entreprenør Harald Nilsen i Alta, som har mer enn 60 års erfaring med prosjektering og bygging av både offentlige bygg, næringsbygg og boliger.

Selskapet har dermed flere bein å stå på, men merker likevel effekten av høyere rente.

– Boligsiden er mer eller mindre lagt død. Alta er en vekstkommune og det er stor etterspørsel etter både hus og leiligheter, men kostnaden er for stor, sier Heggheim.

Les også

Kjøpe eller selge i høst?: – Ikke la deg rive med

Etterlyser regjeringen og Stortinget

Norges Bank har antydet at det kan bli aktuelt med ytterligere to hevinger før nyttår. Inflasjonen i Norge har vært over målet i flere år, og målet er å få prisveksten og forventningene til denne ned.

Samtidig er byggebransjen inne i en historisk lang nedgangsperiode. Utviklingen skyldes flere ulike faktorer, men høy vekst i byggekostnader kombinert med svak lønnsvekst og økte renter er blant de viktigste årsakene, ifølge en fersk rapport fra NHO Byggenæringen.

– Boligkrisen kan ikke løses gjennom pengepolitikken alene. Selv om renten er viktig, er det regjeringen og Stortinget som sitter med de viktigste virkemidlene for å få fart på boligbyggingen igjen, sier administrerende direktør Nina Solli til E24.

Nina Solli

Administrerende direktør i NHO Byggenæringen

Arbeidsgiverorganisasjonen vil ha flere tiltak som gir økt boligbygging og aktivitet:

• Tydelige frister for regjeringens arbeid med å redusere kostnader.
• Tilskudd til bygging av kommunale utleieboliger og eldreboliger.
• Minst 10 milliarder kroner ekstra til Husbankenstatlig forvaltningsorgan underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet som skal bidra til økt boligbygging og bedre boforhold.
• Momsunntak for infrastruktur det offentlige skal overta vederlagsfritt i forbindelse med boligutbygginger.

– For byggenæringen er den viktigste politiske diskusjonen ikke hva Norges Bank gjør, men hva Stortinget gjør når statsbudsjettet legges fram til høsten, sier Solli.

Frykter nedadgående spiral

Entreprenøren i Alta har vært «litt heldig», ifølge daglig leder Heggheim.

– Vi har truffet på en del større prosjekter. Kontrakter med blant annet Statsbygg og Forsvarsbygg gjør at vi har klart oss relativt bra, sier han.

Halvdan Heggeheim

Daglig leder i Entreprenør Harald Nilsen

Utsiktene til et høyere rentenivå kan likevel skape mørke skyer i horisonten.

– Det er jo ikke noen eksakt vitenskap, men vi frykter at det på sikt kan påvirke kommunene og fylkeskommunenes investeringer negativt. At man får en nedadgående spiral som følge av renteøkninger, sier Heggheim.

Han er også bekymret for fremtidig rekruttering til bransjen dersom situasjonen vedvarer.

– Har du noen tanker om hva Stortinget og regjeringen kan gjøre for å bøte på situasjonen?

– Det må være å få fortgang i investeringene og gi kommunene handlingsrom til å investere.

– Lekker fagfolk

– Byggebransjen ligger hardt nede med brukket rygg, sier Karina Krane, administrerende direktør i entreprenørens medlemsorganisasjon NESONordnorske Entreprenørers Service-Organisasjon.

Hun beskriver situasjonen som «veldig tøff» for mange entreprenører.

– Mange permitterer ansatte, og det lekker fagfolk fra bransjen vår. Det blir vanskelig å bygge opp igjen når markedet tar seg opp.

Karina Krane

Administrerende direktør i NESO

Krane sier renten er blant de viktigste faktorene som påvirker byggebransjen og at situasjonen er særlig utfordrende for de medlemmene som bygger boliger.

– Jeg føler at myndighetene sitter litt rolig i båten fordi det er andre sektorer som går godt. Men da glemmer de at det må en byggebransje til for å bygge boliger, skoler, sykehjem og forsvarsanlegg.

NESO-direktøren legger til at flere krav, mer byråkratisering og høyere kostnader blir for mye for mange. Hun peker på at regjeringen for eksempel har foreslått å slå sammen Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet fra 1. januar 2027.

– Men det i seg selv fører ikke til at det blir bygget noe. Det er ingen initiativ eller stimuli for å få i gang prosjekter, sier Krane.

Hun etterlyser tiltak mot høyere kostnader og forenklinger som nytter.

– Symbolpolitikk i form av for eksempel fossilfrie byggeplasserKlima- og miljødepartementet har sendt på høring et forslag til nye regler for offentlige bygge- og anleggsplasser. Det innebærer blant annet krav om bruk av utslippsfrie maskiner på byggeplasser rundt om i landet. Målet er lavere utslipp, mindre støy og bedre luftkvalitet. er kostnadsdrivende.

Lavere aktivitet og høyere kostnader

NHO-rapporten er dyster lesning for alle som ønsker mer fart i byggebransjen.

– Våre bedrifter har rapportert en vesentlig dårligere markedssituasjon enn resten av NHOs bedrifter 50 måneder i strekkKIlde: NHOs medlemsundersøkelse, sysselsettingen er redusert med over 20.000, konkursnivået er høyt, og boligbyggingen ligger fortsatt på et historisk lavt nivå, sier Solli.

Deres nyeste prognose viser at markedssituasjonen ikke kommer til å bedre seg med det første.

– Dette bekreftes også av tallene fra NHOs seneste medlemsundersøkelse, hvor nesten halvparten av bedriftene fremdeles beskriver dagens markedssituasjon som dårlig og 4 av 10 venter en ytterligere forverring neste halvår, sier Solli.

Regjeringen har planer om å sende et forslag om forenkling av regelverket for boligbygging på høring i løpet av året. Målet er å gjøre det enklere og billigere for byggenæringen å realisere prosjekter. I fjor sommer mottok kommunalminister Kjersti Stenseng en liste med 72 tiltak fra en arbeidsgruppe i byggenæringen.

– Departementet brukte så åtte måneder på å bestemme seg for hva de skulle utrede av tiltak. Nå er det igangsatt prosesser for flere av tiltakene, sier Solli.

Hun mener at det er bra, men sier samtidig at det er «ekstremt viktig at tempo og kraft» i prosessene opprettholdes.

– Vi gjør mye

Det er nåværende kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har ansvaret for regjeringens boligpolitikk. Han skriver i en e-post til E24 at målet om 130.000 ny boliger innen 2030 er «høyt prioritert».

– Vi gjør mye for å gjøre det enklere og raskere å bygge, blant annet gjennom å gjøre plan- og byggesaksprosessene digitale og å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift, skriver han.

Bjørnar Skjæran

Kommunal- og distriktsminister (Ap)

Skjæran legger til at regjeringen har styrket Husbankens låneramme til 36 milliarder kroner i 2026Tallet inkluderer 2 milliarder kroner som er omfordelt til lån til boligkvalitet. Lånerammen uten de omfordelte midlene er på 34 milliarder kroner i 2026. .

– Jeg setter stor pris på samarbeidet med byggenæringen og tar med meg alle gode forslag til tiltak. Jeg vil fortsette å holde tett dialog med både byggenæringen og kommunesektoren, for å sikre treffsikre forenklingstiltak som bidrar til at vi får fart på boligbyggingen.

– Vil regjeringen sørge for at byggebransjen blir prioritert på neste års statsbudsjett?

– Det viktigste for meg er trygg økonomisk styring. Det er også det mest grunnleggende for byggenæringen med tanke på hvordan statsbudsjettet påvirker hele økonomien. Så er det litt tidlig å gå inn på detaljer i neste års budsjett, skriver Skjæran.