Dette skjer i Syria nå

14 hours ago 5

De siste dagene har voldelige sammenstøt mellom to minoritetsgrupper i Syria regjert i overskriftene. På toppen av det hele, utførte Israel angrep i Syria senest i dag, onsdag.

Men før vi kommer til hva som har skjedd i dag, er det et bakteppe som bør forklares.

Hvorfor startet konfliktene i Syria?

Lenge var det Assad-familien som styrte med jernhånd i Syria, men i desember 2024, ble militærdiktaturet styrtet.

Det var den ytterliggående sunnimuslimske gruppen HTS og lederen Ahmed Al-Shara, som sto i spissen for offensiven som ledet til fallet.

Og det er Ahmed Al-Shara som er nåværende president i Syria.

Syria

En kompleks historie

På 1960-tallet kom Assad-familien til makten. De ledet et brutalt militærdiktatur i Syria.

– Regimet var preget av undertrykkelse og vold. Opposisjonen ble slått hardt ned på, sier Tuastad

Så, i 2011 kom den arabiske våren – et håp om demokratiske reformer i Syria.

Men da Assad-regimet slo raskt og brutalt ned på fredelige demonstrasjoner, førte det til massakrer og til slutt radikalisering av opposisjonen.

Borgerkrigen som fulgte førte til at jihadistgrupper, deriblant IS, fikk kontroll over store deler av Syria.

– En av disse jihadistgruppene, al-Nusra-fronten, forløperen til dagens HTS, ble ledet av nåværende president Ahmed Al-Shara, sier Tuastad.

Dag Tuastad

Professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo

Ifølge Dag Tuastad, professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, er Al-Shara sitt fremste fokus å få ro og orden i landet.

Det til tross har det vært store og kraftige sammenstøt i Syria de siste dagene.

Hva skjer nå?

De siste fire dagene har det vært voldelige sammenstøt mellom druserne, beduinene og regjeringsstyrkene i Sweida-regionen i Sør-Syria.

Over 300 mennesker skal være drept.

I utgangspunktet var det druserne og beduinene som var i konflikt. Deretter ble de syriske regjeringsstyrkene satt inn for å få kontroll. Da gikk Israel til angrep i Syria.

Her kan du lese om hva som har skjedd de siste dagene:

Søndag kom meldingen om at 18 personer var drept i sammenstøt mellom beduinene og drusere. Det skjedde i den drusiske landsbyen Sweida, som ligger i Sweida-regionen.
Mandag hadde dødstallet etter sammenstøtene steget til 99 drepte. Da ble også syriske regjeringsstyrker satt inn i Sweida.
Tirsdag erklærte Syria våpenhvile, men samtidig utførte Israel luftangrep mot de syriske regjeringsstyrkene. Tirsdag kveld var dødstallet steget til 203 drepte.
Onsdag har det vært harde kamper og det israelske forsvaret (IDF) har angrepet Syrias forsvarsdepartement. USAs utenriksminister, Marco Rubio, skrev på X at det er enighet om skritt for å avslutte kampene.

We have engaged all the parties involved in the clashes in Syria. We have agreed on specific steps that will bring this troubling and horrifying situation to an end tonight. This will require all parties to deliver on the commitments they have made and this is what we fully

– Mye av informasjonen som sirkulerer kan være falsk, misvisende eller overdrevet, sier Tuastad.

Enkelte hevder for eksempel at lederen for HTS, Ahmed Al-Shara, har beordret massedrap på drusere.

– Det kan være propaganda fra regimemotstandere. Samtidig er det reelle sammenstøt mellom drusere, beduiner og regjeringsstyrker. Men det er fortsatt uklart hvem som står bak hvilke handlinger.

Hvem er Al-Shara og hva vil han?

Ahmed-Al Shara har vært svært involvert i terrororganisasjoner, men mange eksperter mener at han slo ned på de radikale.

– Men så er det noen som hevder at han snakker fint med vesten, men at styret ennå er jihadistisk, sier Tuastad.

Etter at Al-Shara tok over, har USA opphevet sanksjoner mot Syria og strøket HTS fra terrorlisten.

– Han ønsker å opprettholde ro og orden, men i en del områder så har de ikke hatt kontroll.

– Styringsmaktene er svært svekket, de mangler et sterkt sikkerhetsapparat, Syria er økonomisk konkurs og styringsmaktene sliter med intern disiplin.

– Men jeg opplever at det finnes et lys av håp som fortsatt brenner i Syria.

Tuastad sier at det var stor optimisme i landet etter maktovertagelsen til Al-Shara.

Hvem er beduinene og druserne?

Beduinene er arabiske sunnimuslimer og har tradisjonelt levd som nomader.

Stammene teller titusenvis av medlemmer og kontrollerer områder på en delvis selvstendig måte.

– I flere av disse områdene er det ikke statlige myndigheter, men stammegrupper som styrer. De har egne økonomiske interesser, blant annet involvert i handel og smugling – spesielt etter at USAs sanksjoner svekket den formelle økonomien.

Forholdet mellom beduinene og andre grupper, særlig druserne, har tidvis vært preget av konflikt.

Druserne er en religiøs minoritet med røtter i sjiaislam.

– Men de regnes ikke som muslimer av flere mer ortodokse islamske retninger. Det har bidratt til at de har vært særlig utsatt for religiøs forfølgelse og vold fra ekstreme islamistiske grupper.

Det er bakgrunnen for at mange drusere frykter at det nye regimet til Al-Shara, skal ha en radikal islamistisk agenda.

Hva vil Israel?

På den ene siden sier israelske myndigheter at de vil beskytte druserne.

– Drusere er en arabisk minoritet også i Israel, men de avtjener verneplikt i den israelske hæren.

Derfor tror Tuastad at de er ansett som lojale borgere i Israel. Statsminister Benjamin Netanyahu har uttrykt at Israel ikke vil tillate at noe skjer med druserne i Syria.

På den andre siden kan Israel ha strategiske interesser i et svekket Syria.

For å unngå at Syria skal utvikle seg til en mulig trussel, ønsker Israel å holde landet militært svakt.

– Samtidig kan det være en interesse for å okkupere Syriske landområder på lang sikt, sier Tuastad.

Al-Shara har gjentatte ganger uttalt at Syria ikke ønsker konflikt med Israel.

Hva sier det internasjonale samfunnet om konflikten?

Tuastad sier at man har vært bekymret for et nytt sunniislamsk eller Sharia-styrt diktatur, og for at det kan true rettssikkerheten til etniske og religiøse minoriteter.

Derfor ble det ansett som et stort fremskritt at USA opphevet sanksjonene mot det nye syriske regimet.

– Samtidig er det stor frustrasjon og uro over Israels handlinger i området, sier Tuastad.

– Israels bombing og militære fremstøt i Syria oppleves som provoserende og destabiliserende, særlig nå som Syria forsøker å etablere en fungerende stat med kontroll over eget territorium.

Finnes det noen reell sjanse for å komme til en løsning?

De siste dagene har det flere ganger vært forsøk på en våpenhvile.

– Styresmaktene begynner å få en viss erfaring i å ta ned disse konfliktene, og har ganske stor tillit blant syrisk befolkning enda.

Likevel så kan det være behov for at de syriske myndighetene må se nærmere på graden av selvstyre i de ulike etniske og religiøse gruppene, deriblant druserne.

Samtidig understreker Tuastad at en bekymring for Israels stadige innblanding i Syria, er at landet blir så svekket at jihadistiske terrorgrupper får kontroll igjen.

Tips oss illustrasjon