«Det er så fantastisk moro!»

Jeg skal være fullstendig ærlig om at jeg gikk inn i dette spillet med litt skepsis.

Svart-hvitt? Nynorsk? Det er to ting jeg har dårlig erfaring med, tenkte jeg etter å ha sett skjerm­bilder fra spillet.

Men fordommene smeltet fullstendig bort etter bare én runde i «Skogdal». Det viste seg nemlig å være et deckbuilder-spill.

Og jeg elsker deckbuilder-spill.

Dette spillet får selvsagt ikke en hyllest fra meg bare fordi det er et deckbuilder-spill, men fordi dette er den mest unike varianten jeg har kommet over på lenge.

Historie­drevet deckbuilder-spill

«Skogdal» er laget av de norske utviklerne Erlend og Kay Arne Kirkebø, og det er først og fremst skikkelig gjennomført.

Som i andre deckbuilder-spill skal du før hver «slåsskamp» velge nye kort som kan hjelpe deg på veien videre i spillet.

Du utforsker en norsk by på 90-tallet, trekker nye kort og forsøker å rekruttere tilhengere.

Om du velger å spille på norsk, som er min anbefaling, er all dialog og tekst på kortene på nynorsk. Det synes jeg faktisk gir spillet enda mer sjarm.

I tillegg er spillet historiedrevet, noe som ikke er veldig vanlig i denne sjangeren.

Det er nemlig noe som ikke stemmer helt i Skogdal.

Flere av innbyggerne oppfører seg veldig merkelig og går til angrep på deg og rekruttene dine. Hva i all verden er det som foregår?

Dette synes jeg gir en ekstra spenning til spillet, og det gjorde meg enda litt mer hekta enn i andre deckbuilder-spill.

Spillet er i tillegg fullt av god humor i form av de absurde navnene på kortene og figurene, og svart-hvitt-cutout-stilen gjør at det føles helt unikt.

ABSURD: To av kortene du bruker i «Skogdal». Målformen er nynorsk hvis du velger å spille på norsk (engelsk er også tilgjengelig).

Pappaperm på Bastøy!

Som nevnt er dette spillet skikkelig gjennomført. Spillmekanismene er gode, den unike visuelle stilen gir det en særegenhet, og det er fylt med god norsk humor.

Men ikke nok med det: «Skogdal» er også pakket inn i fantastisk bra musikk.

Jeg kan ikke la være å gi ekstra kudos til Onkel $, en trio fra Råde som står bak noe av musikken i spillet.

De lager skikkelig rocka og tullete musikk, som fenger meg veldig. Den minner på mange måter om Jokke & Valentinerne, og komplementerer den rocka stilen spillet allerede har på en veldig god måte.

«Pappaperm på Bastøy» har jeg hatt på hjernen nå i snart tre dager. For en låt! Veldig gøy.

Oser godt håndverk

Gode spill­mekanismer er svært viktig i deckbuilder-spill. For meg som ikke er spill­utvikler selv, virker det vanvittig komplisert å få til skikkelig bra – men det evner altså Kirkebø-brødrene.

Det er tilsynelatende hundrevis av kort å velge mellom. Alle med forskjellig «tematikk» som «Brann», «Blod», «Styrke» etc.

I tillegg er det drøssevis av negative effekter og kort som fienden kan prakke på deg i kamp.

Dette er litt vanskelig å forklare og høres veldig komplisert ut, men likevel er det enkelt og gøy å sette seg inn i deckbuilderen til Skogdal.

Akkurat sånn det skal være!

Klarer ikke å stoppe

Dette spillet har bokstavelig talt holdt meg våken om natta: Jeg har rett og slett ikke klart å stoppe å spille! Det er så fantastisk moro!

Jeg anbefaler å skaffe dette spillet så fort som mulig – men ikke la det ta fullstendig overhånd, som det har gjort på meg.

Dette er for meg en soleklar kandidat til Norges GOTY.