«Det endrer deg for alltid»

18 hours ago 3

Regndråpene henger løst i luften. Noen av dem treffer en spirende solsikke i hjørnet. Katten Percy (10) smyger seg rundt bordet der familien Tverbakk Johansen sitter. Men hun som eide og elsket katten mest av alle, er borte.

En stol mangler rundt familiebordet.

– Percy er oppkalt etter Ingvilds store helt i bokserien om «Percy Jackson». Ingvild hadde metervis med bøker, forteller mamma Randi Marie Tverbakk (52).

Langsomt løfter hun kaffekoppen til munnen.

Det er slik hun har taklet livet en stund nå. Med sakte steg for steg – dag for dag.

Pappa Øyvind Johansen (59) stirrer tomt ut i luften.

– Ingvild hadde endelig funnet sin plass. Det var så fint å se.

Ingvild Tverbakk Johansen ble diagnostisert med ME i 14-års alderen, forteller familien.

Ungdomstiden var preget av sterke smerter. Ingvild gikk glipp av mye av livet. Først hjemme i Flateby, og videre i Bjørkelangen i Aurskog da de flyttet dit.

– Hun fikk aldri være «vanlig» ungdom. Det ble ikke fotball og håndball på Ingvild. Hun tilbrakte mesteparten av tiden inne på rommet eller på behandling.

Men selv med sine utfordringer hadde Ingvild mot og vilje.

– Latteren satt alltid løst hos henne, og hun hadde enormt med omsorg for andre, forteller lillebror Henning (21).

Randi og Øyvind nikker smilende.

Og med penselen i hånden var Ingvild ustoppelig.

– Hun var en kreativ, fargerik sjel.

Rundt hvert eneste hjørne i huset der Ingvild pleide å bo henger kunstverkene som tause vitner på hennes skaperkraft. Randi har beholdt alle sammen.

Familien husker godt dagen Ingvild flyttet fra hjemstedet og til Sandefjord.

21-åringen hadde fått venninner på et behandlingssenter over sommeren og gledet seg til å komme inn i et nytt miljø.

Over skulderen hang elsparkesykkelen hun hadde fått i gave av besteforeldrene.

For Ingvild ga de to hjulene henne ny livsgnist.

– Den betydde veldig mye for henne – Ingvild brukte den til alt. Sparkesykkelen ga henne en enorm frihet til å kunne være sosial – selv i de periodene hun hadde mye vondt, sier Øyvind.

I Sandefjord tar Ingvild ofte elsparkesykkelen bort til ungdomssenteret Napern i Sandefjord sentrum. Der melder hun seg som frivillig – og får raskt tillit. Og ikke minst, flere gode venner.

– Hun fikk strålende tilbakemeldinger fra de ansatte der, forteller Randi.

– De sa at hun kom til å bli en fantastisk miljøterapeut. Ingvild blomstret opp og fikk selvtillit. Det var noe hun virkelig kunne se for seg og drømte om.

Endelig hadde Ingvild begynt å ta tilbake litt av mye tapt ungdomstid.

– Det var så godt for oss å kjenne på det. Å vite at hun hadde det bra, sier Øyvind.

En regntung oktoberkveld i 2022 inviterer Napern til mat og kos på ungdomshuset. Ingvild sender bilder hjem, forsikrer mamma om at hun har det bra.

– Alt var jo i skjønneste orden, sier Randi i dag.

Ingvild sender melding klokken 23.31 om at hun er trygt hjemme.

Mammahjertet til Randi er fullt da hun legger seg til å sove.

Senere den natten skal det knuses.

I høstmørket lukker Ingvild ytterdøren bak seg og plasserer den ene benet på elsparkesykkelens plattform.

Før hun setter av gårde, sender hun en snap til Daniel Skisaker. Hun spør den mangeårige kompisen om de kan treffes.

Så legger Ingvild hånden på gassen og sparker fra med det andre benet. Ingen vet med sikkerhet hvor hun er på vei.

Snart suser hun nedover bakken. Men så smeller det.

Daniel har som han lovet Ingvild, kjørt bil fra nabokommunen for å plukke henne opp hjemme.

Han banker først på døren. Da han ikke får svar, prøver han vinduene, før han til slutt finner en gjemt nøkkel og låser seg inn.

– Det var helt tomt. Jeg så at sparkesykkelen var borte, og fikk et sug i magen, forteller Daniel (24) i dag.

Ingvilds kompis får tak i flere kjente for å lete i natten, men uten hell.

Kan det ha skjedd noe med henne?

Like etter klokken 03.00, 13. oktober, blir Ingvild funnet livløs. Nødetatene rykker ut, men 22-åringen blir erklært død på stedet.

Politiet, som har etterforsket saken, mener hun falt og slo hodet sitt. Ingen har meldt seg som vitne til den fatale ulykken.

Lillebror Henning er hjemme, sammen med mamma.

Snart banker det på døren i Bjørkelangen. Det er presten som bringer dødsbudskapet på trappen, midt på natten.

– Først ble jeg helt lammet. Så hylgråt jeg, forteller Randi.

Øyvind og Randi er skilt og bor hver for seg.

– Det bare hamret og hamret på døren. I halvsøvne skjønte jeg at det måtte være noe alvorlig, forteller Øyvind.

Familien setter seg i bilen med kurs mot ulykkesstedet. I en bratt bakke i en slags gangvei ser de en strømboks bak politiets sperrebånd.

– Det var merker på både boksen og sparkesykkelen. Hadde hun bare truffet en meter lenger ned, ville hun nok fremdeles vært her med oss, sier Øyvind.

Mange kom til, la ned blomster og tente lys ved ulykkesstedet.

Øyvind blir blank i øynene.

– Tilfeldighetene og marginene er så urettferdige.

Familien sitter fremdeles igjen med mange ubesvarte spørsmål. De har også en viktig beskjed å komme med.

«Det foreligger ingen mistenkte eller siktede i saken. Saken gjelder ruspåvirket kjøring på sparkesykkel», skriver politiinspektør Ole Bjørn Sakrisvold, leder for påtaleseksjon Sør, i en e-post til VG.

Av hensyn til personvernet ønsker politiet ikke å utdype hvor høy promille som er påvist.

«Statens vegvesen har konkludert med at det ikke forelå feil eller mangler ved veien eller kjøretøyet», skriver politiet videre om Ingvilds ulykke.

«Avdøde brukte ikke hjelm», konkluderte etterforskningen med.

– Hadde hun bare hatt det, kunne historien vært en annen, sier Øyvind.

Foreldrenes opplevelse er at Ingvild generelt var forsiktig med alkohol.

– Jeg vet ikke hvorfor hun måtte ut akkurat den kvelden. Noen ting skal man bare ikke gjøre: Å kjøre i påvirket tilstand, med svekket dømmekraft, på våte veier og uten hjelm. Vi voksne må fortsette å minne barna våre på dette. Vi har ingen å miste, sier Randi.

Tolv personer har mistet livet på elsparkesykler i årene 2020–2024.

Det viser tall VG har hentet fra Statens vegvesen.

I syv av ulykkene er det påvist rus.
Ingen av de involverte har brukt hjelm.

– Det er sannsynlig at skadeomfanget kunne vært redusert i de fleste ulykkene som skjer med elsparkesykkel, ved hjelmbruk, skriver Stine Byfuglien, seksjonssjef i Statens vegvesen, i en e-post til VG.

Ulykkestallene gikk først ned etter at regelverket for elsparkesykkel-bruk ble strammet inn i 2022. Men nå stiger de igjen.

– Jeg holder pusten hver gang jeg ser noen på en elsparkesykkel, sier Randi.

At hjelm kun er påbudt for personer under 15 år, synes hun er merkelig.

– Du blir jo ikke noe hardere i skallen, selv om du blir eldre.

Familien etterspør bedre opplæring fra tidlig alder, og pålagte kontroller av teknisk stand på elsparkesyklene.

– Jeg har aldri rørt en elsparkesykkel siden søsteren min døde, sier lillebror Henning.

– Mange er unge og tenker: «Det hender ikke meg». Men det kan skje hvem som helst det. Det vet jeg nå, sier han stille.

Syv viktige regler for elsparkesykler

Elsparkesykkel ble i 2022 klassifisert som motorvogn etter veitrafikkloven og regnes som en sykkel. Se trafikkreglene for syklister.

Kun én person er tillatt på kjøretøyet – ved flere risikerer fører 3000 kroner i bot.
Krav om hastighetssperre, slik at 20 km/t er maks fart, uansett hvor du kjører (dette gjelder også på privat eiendom).
Maks 6 km/t når du passerer andre på fortauet. Det vil si gangfart.
Aldersgrense på 12 år.
Påbudt med hjelm for barn under 15 år.
Promillegrense på 0,2.
Lovpålagt ansvarsforsikring.

Kilde: Trygg Trafikk og Statens vegvesen

To uker etter ulykken ble Ingvild begravet i Aurskog. Ikke en benkerad sto tom i den hvitmalte trekirken.

Kisten var dekket av solsikker.

– Det var hennes blomst. Ingvild hadde den tatovert som et symbol på tro og håp for fremtiden.