Denne familien kan Norge miste

1 day ago 7

Kortversjonen

Kanadiske Ruby får ikke jobb som jordmor i Norge, til tross for lang utdanning og erfaring.
Helsedirektoratet mener utdanningen hennes ikke er god nok, og familien vurderer nå å flytte fra Bergen.
Jordmorforeningen reagerer og mener det bør finnes mer fleksible løsninger for utenlandsk utdannede jordmødre.

Kanadiske Ruby Schau-Larsen (40) har fire års utdanning og over fem års erfaring som jordmor i hjemlandet.

– At jeg skal starte på null, når jeg sitter på all erfaringen jeg gjør, er helt håpløst, sier Ruby.

For sammen med sin norske kone Astrid og deres to små barn ville hun skape et liv i Bergen.

Da de flyttet fra Canada høsten 2024 tenkte paret at det skulle gå greit for Ruby å få autorisasjon som jordmor, ettersom mangelen på nettopp hennes yrkesgruppe har vært et faktum i mange år.

Etter 10 måneder kom det knusende svaret fra Helsedirektoratet:

Avslag.

Direktoratet kaller det «lovregulert forskjellsbehandling», ettersom Ruby kommer fra et land utenfor Europa.

Må ta alt på nytt

Dersom Ruby ønsker å jobbe som jordmor i Norge, må hun ta den fulle utdanningen også her.

I Norge består den av tre års sykepleierutdannelse, et praksisår og to år med jordmorutdanning.

– Jeg trodde jeg kom til å måtte ta noe videreutdanning for å få autorisasjon her. Men jeg kan ikke starte på nytt, sier Ruby.

Dersom hun ikke på noen måte kan jobbe i yrket hun brenner for, vil familien vurdere å flytte tilbake til Canada.

VG møter familien hjemme hos dem på Minde i Bergen. Fra den store familieleiligheten kan man se utover byfjellene og ned mot sentrum.

Etter et liv i Canada – og 15 år for kona Astrid, var det hit familien ville. Til fjell, fjord og kort vei til barnehagen for deres to små. Her kunne barna lære norsk og være nær besteforeldre.

Astrid fikk jobb før de flyttet hjem. Ruby har gått på norskkurs fire dager i uken etter at de kom til Bergen.

Men etter at avslaget kom i mars, lever de i et slags vakuum.

– Det var veldig antiklimatisk, og for å være ærlig var det ganske hardt. Det har også vært veldig vanskelig å finne informasjon om hva jeg kan gjøre eller hvor jeg kan henvende meg. Det er veldig byråkratisk.

Til dette sier Helsedirektoratet at informasjon om at «søker kan ta kontakt ved spørsmål knyttet til vedtak hadde falt ut ved en nylig oppdatering av nettsidene, men er nå lagt inn igjen».

Derfor fikk hun avslag

Helsedirektoratet begrunner avslaget til Ruby slik:

«Utdanningen din er kortere, og den bygger ikke på en bachelorgrad i sykepleie slik norsk jordmorutdanning gjør. Utdanningen din ligger også ett akademisk nivå lavere enn den norske jordmorutdanningen, som er på masternivå.

Direktoratet har likevel mulighet til å godkjenne søknaden om personen på en annen måte kan ha opparbeidet seg nødvendig kompetanse.

De skriver at Ruby har dokumentert 5 år og 7 måneder med yrkeserfaring som jordmor i Canada, og at pasientgruppen hun har jobbet med er mor og nyfødte barn.

«Dette er relevant arbeidserfaring for en jordmor, men den kan ikke kompensere for manglene i din utdanning.»

Direktoratet gjentar at manglene i utdanningen hennes i «stor grad» bygger på at hennes utdanning ikke bygger på en generell sykepleierutdanning.

«Lovregulert forskjellsbehandling»

Dette reagerer leder i Jordmorforeningen, Lena Henriksen, på.

– Jordmorutdannelse er ikke en videreutdannelse i sykepleie, men et eget fag, sier hun.

Leder, Jordmorforeningen

Lena Henriksen

Ruby mener at hennes utdanning fra Canada er veldig lik den danske jordmorutdannelsen, og sier at det kanadiske jordmorprogrammet er basert på det danske.

– Jeg vet at danske jordmødre får jobbe her, så jeg tenkte det kunne være min «billett» inn.

Og det kan det se ut som det er mange likheter:

Utdanningene er like lange, og det er både i Danmark og Canada snakk om en «direkte» jordmorutdanning uten sykepleierutdanning i bunn.

Også Henriksen i Jordmorforeningen viser til disse likhetene. Hun understreker at kvaliteten på jordmødrene er svært viktig. Likevel:

– Jeg synes det er rart at man ikke kan vurdere å gi Ruby autorisasjon i Norge når danske jordmødre får det. I lys av jordmormangelen i Norge tenker jeg at de må være mer fleksible.

Helsedirektoratet bekrefter at de gir autorisasjon til danske jordmødre, selv om de ikke har sykepleierutdanning.

– Danskutdannede jordmødre behandles i henhold til EØS-direktivet og gis automatisk autorisasjon i Norge, skriver avdelingsdirektør Cathrine Lien Jensen i en e-post til VG.

Cathrine Lien Jensen

Avdelingsdirektør, Helsedirektoratet

Innad i EU og EØS har alle landene blitt enige om å oppfylle et felles minstekrav til utdanningene, og de godkjennes dermed automatisk.

En sånn forpliktelse finnes ikke overfor landene utenfor EØS, slik som Canada.

– Terskelen for godkjenning blir dermed høyere for søkerne med utdanning utenfor EØS-området.

– Dette er rent juridisk og kan sees på som lovregulert forskjellsbehandling, skriver Lien Jensen i Helsedirektoratet.

De understreker at de ikke har vurdert den danske og kanadiske utdanningen opp mot hverandre, og at de ikke vil uttale seg om likheter og forskjeller mellom dem.

For Ruby er svaret fra Helsedirektoratet nok en nedslående beskjed.

– Jeg må si at jeg er dypt skuffet og overrasket over at det er disse verdiene som uttrykkes av den norske staten. Det gjør også at jeg skjønner at det er veldig usannsynlig at jeg noen gang får bidratt som jordmor i Norge, sier hun.

Les mer om hva Helsedirektoratet svarer her

På spørsmål om det er vanlig prosedyre at søkere som har autorisasjon som jordmor fra et annet land, men som får avslag i Norge, må ta hele utdanningsløpet på nytt, svarer Direktoratet:

– Dersom vi vurderer at en utdanning har så store mangler at kompenserende tiltak, som for eksempel praksis, ikke kan bøte på manglene, anbefaler vi søkeren å melde seg opp til norsk utdanning. Det kan være mulig å søke utdanningsinstitusjonen om fritak fra de delene av utdanningen man kan dokumentere at man har fullført fra før, men dette vil det være opp til utdanningsinstitusjonen å vurdere, skriver Lien Jensen.

Ruby sier hun har forsøkt å kontakt et par utdanningsinstitusjoner som utdanner jordmødre, men at hun ikke har hørt noe fra dem.

– Finnes det noen form for program eller veiledning for helsearbeidere og jordmødre spesifikt hvor de kan få en videreutdanning eller søke på en delvis utdannelse for å bygge på kompetansen de allerede har? Hvis nei – hvorfor ikke?

– Det finnes per i dag ingen kompletterende utdanningsprogram for jordmødre i Norge. For sykepleiere er det derimot etablert flere tilbud om kompletterende utdanning. Etterspørsel etter slike tilbud er størst for sykepleiere, svarer Direktoratet.

– Hvordan ser Helsedirektoratet på at utdannede jordmødre må ta hele utdanningen på nytt om de skal jobbe i Norge, samtidig som vi står i en lenge varslet jordmorkrise? 

– Opprettelse av kompletterende utdanningsprogram krever en viss søkermengde, og den gruppen vi snakker om her er for liten til at det har vært aktuelt å opprette et kompletterende utdanningsprogram.

– Hvorfor gjør ikke Helsedirektoratet mer for å få motiverte jordmødre i arbeid i Norge?

– Det er viktig at de jordmødrene vi ansetter ved norske fødeinstitusjoner har de kvalifikasjonene som er nødvendig for å møte de faglige standardene vi har i norsk fødselsomsorg. Regelverket vi har for tildeling av autorisasjoner til jordmødre med utdanning utenfor Norge skal bidra til å sikre dette, svarer Lien Jensen.

Hun skriver også at Direktoratet vil se på «om vi kan oppdatere vår informasjon til jordmødre fra utenfor EØS som søker norsk autorisasjon med bedre informasjon om innholdet i den norske jordmorutdanningen».

For Ruby er jobben som jordmor en del av hvem hun er. Hun vil ikke jobbe som noe annet.

– Det er en hard jobb, men et fantastisk yrke, sier hun.

– Jeg har blitt kjent med en gravid kvinne på norskkurset jeg går på og jeg merker bare at jeg er så motivert for å jobbe med graviditet og fødsler, og at jeg savner det.

I sine nesten seks år som jordmor jobbet Ruby både på sykehus og med oppfølging av gravide som ønsket hjemmefødsler.

– Mulig vi må flytte

Hun forklarer at systemet i Canada skiller seg en del fra det norske, ved at et team jordmødre har ansvar for oppfølging av mor fra hun blir gravid og gjennom hele løpet fram til babyen er seks uker.

Også Astrid ble imponert over det hun opplevde av fødselsomsorg i Canada.

– Jeg fulgte Ruby gjennom tiden da hun tok utdannelsen og så virkelig hvordan hun blomstret. Den kanadiske modellen med individuell oppfølging er fantastisk, og det var også en del av grunnen til at vi valgte å få barna våre der, sier hun.

Ifølge Ruby ligner denne måten å jobbe på mye på prøveprosjektet «Min jordmor» i Drammen, som har blitt hyllet av helseministeren. Også svenske sykehus prøver nå ut denne modellen.

Det siste knappe året har den lille familien skapt et liv her. Datteren på fem, som ble født i Canada, snakker nå klingende bergensk. Det samme gjør lillebror.

Foreløpig har Ruby nok å gjøre med norskkurs fire dager i uken, to små barn og et nytt liv i et nytt land.

Men det vil ikke alltid være nok.

– En av mulighetene våre er å flytte tilbake til Canada. Men vi føler oss ikke klare for det, for vi har flyttet hit med små barn av en grunn, og vi har forpliktet oss til Norge, sier Ruby.

Hun ser bort på kona.

– Men jeg vet ikke helt hvor lenge vi kan bli her uten at jeg har en meningsfull jobb. Vi har ikke snakket så mye om det, men jeg tenker at tre til fem år er det vi kan være her uten at jeg jobber.

Ruby har klaget på vedtaket. Det vil ta noen måneder å få svar.

– Jeg er ikke så veldig håpefull, innrømmer hun.

Nesten alle får avslag

Helsedirektoratet opplyser at de har mottatt 791 søknader om autorisasjon fra utenlandsk utdannede jordmødre de siste tre årene.

739 av disse hadde utdanning fra EØS-området og ble ikke vurdert enkeltvis, men automatisk godkjent.

46 var utdannet fra utenfor EØS. Med unntak av én, ble alle avslått.

Denne jordmoren hadde sin utdanning fra Iran, og fikk godkjent autorisasjon her fordi hun tidligere hadde fått autorisasjon i Danmark.

Ruby er den eneste søkeren med utdanning fra Canada som Direktoratet har hatt de siste fem årene.

Hun spør seg:

– Må vi flytte til Danmark så jeg kan få autorisasjon der først, og så bli godkjent her? Det gir ingen mening for meg.

– Bør ses på mer fleksible løsninger

Ruby mener helsemyndighetene ikke er åpne på hva de godkjenner og ikke.

– Hvis det er sånn at om man ikke er sykepleier i bunn eller er fra Europa, så kan man ikke jobbe som jordmor i Norge, burde de være ærlige på det. Heller det enn å la oss gå gjennom så omfattende søkeprosesser og håpe på noe som aldri vil skje.

Også Jordmorforbundet NSF er enige i at utdanningen ligner den danske modellen, men understreker at den ikke tilsvarer den norske jordmorutdanningen.

Likevel reagerer de på at Ruby må ta hele utdanningen på nytt for å få jobbe i Norge.

Leder, Jordmorforbundet NSF

Hanne Charlotte Schjelderup

– Vi støtter at det bør ses på muligheter for mer fleksible løsninger så lenge kravene til faglig kvalitet opprettholdes, sier forbundets leder Hanne Charlotte Schjelderup.

– Bekymret

I barnehagen kommer to barn løpende mot mødrene sine. De vet foreløpig lite om utfordringene moren deres står i, og er mest opptatt av sykkelturen hjem.

– Vi vil veldig gjerne være her, og at de skal få vokse opp her. Men, sier Ruby, og lar det siste ordet henge i luften.

Ruby tenker på jordmorkrisen Norge står i. Det gjør henne enda mer opprørt over avslaget.

– Det burde være relevant å forstå at danske og kanadiske jordmødre har tilsvarende utdanning. Jeg kunne vært en ressurs i det offentlige helsevesenet her, men det får jeg ikke lov til, sier hun og legger til:

– Jeg er veldig bekymret for hvordan Norge skal løse jordmorkrisen når de ikke engang kan løse dette.