1 day ago
6
Alkoholskandalen på håndballtinget handler om mye mer enn at det ble skjenket for 250.000 kroner.
Kommentator i VG. Skriver mest om sport og idrettspolitikk, men også om diverse andre temaer.
2024-FEIRING: President i Norges Håndballforbund Kåre Geir Lio (t.v.), Thorir Hergeirsson (t.h.) og Thorirs kone Kirsten Gaard feirer EM-gullet etter seieren mot Danmark i finalen i Wien i 2024. Både Lio og Hergeirsson ble takket av på håndballtinget. Foto: Beate Oma Dahle / NTBDet er knapt til å tro at vi står overfor enda en sak der idrettsledere setter seg selv i en helt unødvendig omdømmekrise. Men det er faktisk på’an igjen.
En kvart million kroner ble brukt på alkohol på Holmenkollen Park Hotel i forbindelse med håndballtinget. Skjenkingen var på et nivå som var aktivt godkjent av den øverste lederen.
Da styret hadde vorspiel, ble det servert champagne til 1195 kroner flasken, ifølge dokumentasjon NRK har fått tilgang til.
Morten Abel var hyret som underholder på håndballtinget. Foto: Carina Johansen / NTBDet er ikke nødvendigvis summen i seg selv som er det verste, det er signaleffekten det sender ut. Hva dette sier om mangel på dømmekraft og respekt for de mange som sliter på grasrota, er det ikke så lett å sette ord på.
Du kan skape mye idrettsglede for de summene som ble drukket opp av delegatene på tinget. Totalt ble det brukt 2,3 millioner kroner til tinget.
Selv om saken fra håndballen og oppvasken etter Ski-VM er ulike i innhold, har de også et fellestrekk. At umusikalske ledervalg kan skade tillit og troverdighet neste gang det ropes høyt om hvor presserende det er å få bevilget mer penger fra fellesskapet.
Randi Gustad er ny håndballpresident etter Kåre Geir Lio. Foto: Ole Martin Wold / NTBFor håndballen er timingen ekstra ille. De siste månedene har den ene toppklubben etter andre slått alarm om økonomien.
Dette en gren der du – også i bredden – er pålagt å betale en lisens fra fylte 13 år. Det kommer på toppen av treningsavgifter, kostnader til cuper og diverse annet som påløper. I håndballen er det dessuten vanlig praksis at familien må punge ut med inngangspenger hver eneste gang man skal se den unge, håpefulle spille kamp.
Summen i løpet av en sesong blir fort ganske så høy.
Da blir det ekstra skadelig å se toppen ha et så lemfeldig forhold til unødvendige kostnader.
Det er ingen grunn til å bli mer katolsk enn paven, og en bong eller to ville neppe fått noen til å heve øyenbryn. Men nivået på serveringen som ble valgt, er helt åpenbart ugrei. Særlig blir styre-sjampisen usmakelig.
Derfor er det ikke rart at reaksjonene er såpass kraftige som vi har sett.
Den avgåtte håndballpresidenten Kåre Geir Lio har tidligere uttalt at «den desidert største sponsoren i norsk idrett, er foreldrene». Det vil ikke overraske om ganske mange av disse «hovedsponsorene» ser en sammenheng mellom betalingsvilje og hvordan tillit blir forvaltet. Det blir vanskeligere å forsvare den omdiskuterte lisensen, når en ser denne typen pengebruk i toppen. Den nyvalgte presidenten Randi Gustad har litt å ta tak i.
Enda mindre uforståelig blir det som har skjedd når man tar historien med i betraktning. Det er snart et tiår siden VG begynte å problematisere åpenhet og ledervaner i toppen av norsk idrett. En årelang prosess endte med innføring av innsynsrett, og servering av alkohol i idrettsledersammenhenger var et av temaene som medførte den kraftigste oppvasken.
I årene som har gått har norsk idrettsledelse fremstått mye mer bevisst og edruelig. Derfor er det så merkelig at vi får et tilbakeslag som det håndballtinget medførte. Har de ikke lært noe?
Foto: Bjørn S. Delebekk / VGMen én ting er i alle fall positivt. Her fikk NRK de konkrete summene på bordet om hva som ble brukt. Det viser at verdien av innsyn for å få en reell og levende debatt om hvilken standard som bør forventes.
Den standarden strøk håndballen som det sang på da delegatene skulle feire seg selv.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)