Den økonomiske landskampen: – Britene har et alvorlig problem

England har sterkere historikk i fotball-VM enn Norge. Men i den økonomiske landskampen leder Norge 5-0, mener økonom.

Erling Braut Haaland og Norge møter Harry Kane og England lørdag. Foto: Frank Franklin II, AP / Paul Childs, Reuters

Lørdag møtes England og Norge til kvartfinale i fotball-VM i Miami.

Mens England har vært i sluttspillet en rekke ganger, har Norge aldri før kommet så langt.

«Noen øyeblikk er så store at de er vanskelige å ta inn», skrev VG-kommentator Trond Johannesen etter at Norge slo Brasil 2–1 søndag.

«Hvis dette resultatet ikke styrker nasjonal stolthet, gjør ingenting det», skrev den britiske avisen Telegraph etter at England slo Mexico 3–2 natt til mandag.

Les også

Fire eksperter: Slik investerer du 100.000 kroner nå

Ingen vet utfallet av kvartfinalen. Men i den økonomiske «landskampen» mellom Norge og britene er stillingen mer enn 5–0 til Norge, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

– Vi er mye rikere, mye mer vellykket og mye bedre styrt, sier han.

– Det viktigste er at vi har en produktivitet og sysselsetting som ligger langt over nivået i Storbritannia, og vi har hatt en bedre vekst i produktiviteten de siste 10–15 årene. Det vil si at vi har bedre vekst i hva vi leverer per arbeidstime, sier han.

Harald Magnus Andreassen

Sjeføkonom i Sparebank1 Markets.

Han forklarer at Norge også har en høyere andel av befolkningen i arbeid og langt mindre utenforskap blant unge enn Storbritannia. Det er i tillegg mindre regionale forskjeller i Norge, mener han.

– Norge har sterke statsfinanser, mens Storbritannia har fryktelig svake statsfinanser. Så på det økonomiske området er det mer enn 5–0 til Norge, sier Andreassen.

– Storbritannia tar oss på én ting. De er mange flere enn oss, og har en mye større økonomi. Men det er som kjent ikke størrelsen det kommer an på.

Statsminister Jonas Gahr Støre i møte med Storbritannias statsminister Keir Starmer i Finland i mars. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Slik skiller landene seg

Nedenfor finner du noen økonomiske data for Norge og Storbritannia.

Tallene gjelder hele Storbritannia, selv om Skottland, Wales og Nord-Irland har egne landslag i fotball. England utgjør det meste av britisk økonomi, ifølge Office for National Statistics.

Noen nøkkeltall for Storbritannia:

• Storbritannia har BNP på 35.800 milliarder kroner (2024), ifølge Trading Economics.
• Britene har en kredittvurdering på AA/A-1+ hos S&P Global Ratings.
• Britisk økonomi (BNP) vokste med 0,6 prosent i første kvartal. I fjor vokste britisk økonomi med 1,4 prosent.
• Storbritannias gjeld tilsvarer 94 prosent av BNP, ifølge Trading Economics. Britene har ikke noe oljefond slik som Norge.
• Bank of England har gradvis senket styringsrenten siden 2024 til dagens 3,75 prosent.
• Prisveksten i Storbritannia var på 2,8 prosent i mai.
• Arbeidsledigheten i Storbritannia var på 4,9 prosent i april.
• Storbritannia har 69,5 millioner innbyggere.

Noen nøkkeltall for Norge:

• Norge har en samlet årlig verdiskaping (BNP) på rundt 4.700 milliarder kroner (2024), ifølge Trading Economics.
• Norge har en kredittvurdering på AAA hos S&P Global Ratings.
• Norsk økonomi (fastlands-BNPverdiskapingen utenom olje- og gassektoren) økte med 0,2 prosent i første kvartal. I fjor vokste fastlandsøkonomien med 1,7 prosent.
• I praksis gjør Norges oljefond på over 22.000 milliarder kroner at offentlig forvaltning i Norge har positive krav mot utlandet (nettofordringer), selv om landet formelt sett har noe gjeld.
• Norge har en styringsrente på 4,25 prosent.
• Prisveksten i Norge var på 3,1 prosent i mai.
• Arbeidsledigheten i Norge var på 4,7 prosent i mai, ifølge SSB (disse tallene beregnes på en annen måte enn Nav-tallene, som viser 2,1 prosent helt ledige).
• Norge har 5,6 millioner innbyggere.

Norge har for øvrig også investert mye i Storbritannia gjennom Oljefondet. Ved nyttår eide fondet blant annet aksjer for 67 milliarder kroner i banken HSBC, 62 milliarder kroner i farmasiselskapet AstraZeneca og 51 milliarder kroner i oljeselskapet Shell.

Fondet sitter i tillegg på betydelige andeler i eiendommer i sentrale handlegater i London, som Oxford Street og Regent Street.

– Alvorlig statsfinansielt problem

Gjelden er noe av det som skaper utfordringer for Storbritannia, påpeker Andreassen. Norge har negativ gjeld, hvis man justerer for verdien av Oljefondet.

– Storbritannia har et budsjettunderskudd på seks prosent av BNP. Dette er penger som må lånes. De har ikke hatt høyere gjeld i fredstid, og den øker raskt. Britene har et alvorlig statsfinansielt problem som er vanskelig for politikerne å håndtere, sier Andreassen.

Norge går derimot samlet sett i et veldig stort overskudd på budsjettet, påpeker han.

– Hvis vi ikke regner med oljeinntekter og avkastning fra Oljefondet, går vi i minus med rundt 12 prosent av BNP. Men med vi går solid i pluss hvis vi teller med dette. Vi er også i balanse selv om vi ikke regner med tilførsel av friske oljeinntekter, sier han.

Andreassen påpeker at styringsrenten er noe lavere i Storbritannia enn i Norge, 3,75 prosent mot 4,25 prosent.

– Men selv om de har noe lavere styringsrente enn oss, har husholdninger og bedrifter likevel utsikter til høyere renter enn i Norge, sier han.

Politisk uro

I Storbritannia har det vært perioder med politisk uro. Landet har hatt fem ulike statsministre siden 2016.

Disse er Theresa May, Boris Johnson, Liz Truss, Rishi Sunak og Keir Starmer. Sistnevnte varslet nylig sin avgang etter om lag to år i jobben. Tidligere Manchester-ordfører Andy Burnham er favoritt til å ta over.

Norge regnes tradisjonelt som et politisk stabilt land.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) styrte landet i åtte år fra 2005, mens Erna Solberg (H) var statsminister i åtte år fra 2013. Jonas Gahr Støre (Ap) har vært statsminister siden 2021.

I det siste har imidlertid Aps mindretallsregjering blitt overkjørt av Stortinget i flere saker, inkludert kuttet i drivstoffavgiftene etter Iran-krigen.

Les også

Obligasjonsmarkedet frykter denne mannen