Ved målestasjonen på Mauna Loa på Hawaii ble det i mai måned målt et gjennomsnitt på 430,2 ppm CO₂.
Det er første gang det er en måned med et gjennomsnitt på over 430 ppm. Mengden CO₂ i atmosfæren er det som styrer hvor mye varmere verden blir.
430 ppm er et nivå som de fleste klimamodeller har som grense dersom verden skal klare å holde seg innenfor 1,5-gradersmålet. Det sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero.
FNs klimapanel har sagt at oppvarming over 1,5 grader vil føre til store klimaendringer, som alvorlige hetebølger, mer intense stormer, havnivåstigning og store økosystemskader.
– Nytt år, ny rekord. Det er trist, sier Ralph Keeling, leder for Scripps CO₂-program, som står bak målingene.
– Mer ekstremvær og mer utrygghet
Grensen på 430 ppm har ikke vært passert så lenge det har vært mennesker på jorden.
– Det er svært bekymringsfullt. Å overstige en sånn grense betyr at vi er på vei inn i et territorium der vi vil få mer dramatiske klimaendringer, mer ekstremvær og dermed mer utrygghet i folks liv, sier klimaminister Andreas Bjelland (Ap).
Klimaforsker Samset sier at mengden CO₂ i atmosfæren er som en termostat for jorden.
– Jo mer det blir, av CO₂ og andre drivhusgasser, jo varmere blir det på sikt, sier Samset.
Han legger til at når konsentrasjonen først har økt, så tar det ganske lang tid før den går ned igjen.
Isen på Grønland smeltet 17 ganger raskere i mai i år enn i en normal mai-måned.
Foto: APMerker store klimaendringer
Resultatene av klimaendringene har vært tydelige i nyhetsbildet de siste dagene:
- Onsdag ble det kjent at Grønlandsisen smeltet 17 ganger raskere enn det historiske gjennomsnittet under hetebølgen i mai.
- Tirsdag ble det kjent at antall keiserpingviner i Antarktis har gått ned med 22 prosent ide siste 15 årene. Forskerne viser til klimaendringer som forklaring.
- Onsdag viste tall fra EUs klimatjeneste Copernicus.at årets mai-måned er den nest varmeste som er målt i verden.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.
Stadig sterkere økning
De fleste anslag går ut på at det i førindustriell tid var rundt 270 ppm CO₂ i atmosfæren.
Observatoriet på Mauna Loa har målt CO₂ i atmosfæren hver eneste dag siden 1958. Målingene viser en stadig kraftigere økning av mengde CO₂.
- Da Neil Armstrong ble første menneske på månen i juli 1969 var det 325 ppm CO₂.
- Da kong Olav døde i januar 1991 var det 355 ppm CO₂.
- Da Jens Stoltenberg dannet regjering i oktober 2005 var det 377 ppm CO₂.
- Da Norge ble stengt ned under koronapandemien i mars 2020 var det 414 ppm CO₂.
– CO₂-konsentrasjonen har økt jevnt og trutt så lenge vi har brukt fossile brensler, men økningen skjøt virkelig fart fra 1960-tallet og fremover i takt med den store forbruksveksten vår, sier Bjørn Samset.
Klimaendringene skjer her og nå og det haster med å kutte utslipp, sier Andreas Bjelland Eriksen.
Foto: Eskil Wie Furunes / NRKRekordstor i 2023 og 2024
Klimaforsker Samset sier at de siste årene – i 2023 og 2024 – har økningen i CO₂-mengde vært rekordstor.
– Dessverre kan vi vente oss at CO₂-mengden bare øker i årene som kommer. Det vil den fortsette med frem til vi når netto null CO₂-utslipp, noe vi selv med et optimistisk syn på dagens politikk ikke gjør i dette århundret, sier Samset.
Han sier at nå må det kuttes langt raskere i utslipp enn det vi gjør i dag.
– Skal vi klare å holde oss godt under to graders global oppvarming må utslippene ned mye raskere enn hva de ligger an til i dag, og helst nå netto null i løpet av noen tiår, sier Samset.
Verden når ikke 1,5-gradersmålet, mener stadig flere ledende klimaforskere. Men hver brøkdel mer oppvarming vi kan forhindre videre, kan redde mennesker, dyr og natur. Vi laget et 50 meter langt termometer for å forklare.
Publisert 11.06.2025, kl. 10.30
English (US)