Brennmanet-bonanza langs kysten

Det meldes om godt med maneter langs kysten i sør.

Spesielt er det den blå brennmaneten som ser ut til å skape hodebry for badeglade nordmenn.

Kanskje er det ikke så rart?

Det er nemlig akkurat på denne tiden av sommeren at det er best mattilgang for manetene.

Det kan Tone Falkenhaug, havforsker ved Havforskningsinstituttet i Flødvigen fortelle.

– Det stemmer at det er en god del maneter langs sørlandskysten nå, sier hun.

Brennmanet-bonanza

Men det er ikke bare på Sørlandet at det kryr av brennmaneter i sjøen.

Flere steder i landet oppleves den samme tendensen.

Det er særlig i Skagerrak, i Oslofjorden og på Sørlandskysten at det skal være mye maneter.

Slik så det ut i sjøen utenfor Tønsberg, lørdag.

Det er ikke bare brennemanetene som hoper seg opp om dagen.

Også glassmanetene gjør sitt inntog i det Norske havet.

– Men det er kanskje mest vanlig å se dem lenger opp på Møre og Romsdal-området nå, sier Falkenhaug.

På Sunnmøre ble Helene Terøy Alvestad og Guro Solberg møtt av et spektakulært syn på SUP-brett.

To hovedårsaker

Ifølge havforskeren er det ikke unormalt for årstiden. Det er en del av sesongsyklusen.

Hun forklarer at det høye antallet skyldes en perfekt kombinasjon av årstid og værforhold.

At manetene dukker opp i store mengder på denne tiden av sommeren, skyldes to hovedårsaker ifølge Falkenhaug.

– Akkurat nå er havet fullt av god mat for manetene, noe som gjør at de blomstrer opp, sier hun.

Da kan det se sånn ut i sjøen:

Også vind og strøm spiller en viktig rolle for hvorfor det blir store opphopninger.

– Maneter er plankton. Det betyr at de ikke kan svømme mot strømmen, men driver dit havstrømmer og vind sender dem, forklarer havforskeren videre.

Dermed kan vindretningen gjøre at enorme mengder maneter plutselig samles i én bestemt badebukt.

Gjør stor nytte i havet

Selv om de kan være plagsomme for badegjester, spiller brennmanetene en viktig rolle i økosystemet.

De er effektive rovdyr som spiser små krepsdyr. Samtidig er de selv mat for blant annet fisk, havskilpadder, fugler og rognkjeks.

Når de dør og synker til bunns, bidrar de også til å transportere karbon ned i havdypet.

Derfor prøver forskerne å følge med på manetene, men de klarer ikke å overvåke hele den lange kystlinjen alene.

Havforskningsinstituttet oppfordrer derfor alle som ferdes ved sjøen til å registrere observasjonene på dugnadforhavet.no.