Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_25803ba28687bbb48e7387b927319a3d, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Bomber eller diplomater? - NorwayToday

Bomber eller diplomater?

5 hours ago 3

Det er ikke lett å bli klok på amerikansk utenrikspolitikk.

I det ene øyeblikket skal det forhandles, i det andre øyeblikket bes innbyggerne i Irans hovedstad om å evakuere.

USAs president truer Irans øverste leder på Truth Social som om han skulle være en mafiaboss («vi vet hvor du bor»), og ikke president i verdens største militærmakt og lederen av et vestlig demokrati.

Ali Khamenei, Donald Trump poserer for et bilde

Trump driver utenrikspolitikk på samme måte som han driver all politikk.

Det er vanskelig å skille hva som sies for kun for å få oppmerksomhet og hva som reflekterer reelle politiske diskusjoner.

Kanskje smelter også disse to mer og mer sammen.

Ønske om en diplomatisk løsning

Mitt inntrykk er at USA har vært oppriktige i sitt forsøk på å forhandle med Iran, og at det har ønsket å få til en diplomatisk løsning.

Trumps spesialutsending og altmuligmann på internasjonale forhold, Steve Witkoff, har jobbet tett med dette.

Det samsvarer også med Trumps valgkampløfter om at han ikke skal dra USA inn i flere kriger i Midtøsten. USA og Trumps pengesterke arabiske allierte i Gulfen ønsker heller ikke dette.

Men dette har blitt satt kraftig på prøve etter Israels angrep på Iran i forrige uke.

Det skjedde få dager før Iran og USAs skulle møtes til avgjørende samtaler i Oman.

Tonen fra USA og Trump endret seg raskt.

Først kjølig og distansert fra utenriksminister Marco Rubio, før en det kom en slags omfavnelse fra Trump.

Det skrudde seg ekstra til da Trump tok en dramatisk exit fra G7-møtet i Canada, en dag før tidlig denne uka.

Han sa han ikke dro for å framforhandle en våpenhvile som han skulle ha sagt til Frankrikes president Emmanuel Macron («han tar jo alltid feil», skrev Trump på Truth Social), men for «noe mye større».

Vi vet ikke akkurat hva det betyr.

Det kan være å gå inn i krigen på Israels side eller det kan være å få til en endelig avtale med Iran.

Diskusjoner om USA sin rolle i krigen

Etter at han kom tilbake til Washington i går, har diskusjonen pågått for fullt, både i interne møter og i Trumps egen politiske bevegelse.

Den er splittet i to deler:

Den ene mener USA må gripe inn for å støtte Israel og har lenge ønsket å angripe Iran.
Den andre vil at USA holder seg langt unna andre lands kriger.

Senator Lindsay Graham er en tydelig del av den første gruppen.

Han sier det er på tide at USA går helt og fullt inn på Israels side og lukker kapittelet med «ayatollaen og hans håndlangere».

Han mener Iran er et teokrati, altså religiøst ledet, og ikke vil nøle med å bruke atomvåpen hvis de fikk tak i det.

Han har flere støttespillere i den republikanske leiren, for eksempel senator Ted Cruz fra Texas.

Cruz har vært i en åpen krangel med podkastverten Tucker Carlson hvor han ikke kunne svare på hvor mange mennesker som bodde i Iran.

Carlson tilhører den delen av Trumps MAGA-bevegelse som ikke vil at USA skal dras inn i flere kriger.

Det samme gjør Steve Bannon, som også har diskutert dette med Carlson.

Stephen K. Bannon snakker inn i en mikrofon

Han frykter at en deltakelse i krigen vil dra oppmerksomheten bort fra det han mener Trump vant valget på.

Nemlig å få ut ulovlige innvandrere og endre frihandelsavtalene slik at industrien kommer tilbake til USA.

De er frittalende og sparer ikke på adjektivene mot sine motstandere.

Fronten er harde.

Trump sitt dilemma

Trump må altså balansere både innenrikspolitikk og utenrikspolitikk i det som kan bli hans viktigste enkeltbeslutning etter fire måneder som president:

Sender han bomber eller diplomater til Midtøsten?

Dette må du vite

Hvorfor angrep Israel Iran nå?
Israel hevder at Iran var svært nære å utvikle atomvåpen.
Amerikanske etteretningskilder sier imidlertid til CNN at Iran var opptil tre år unne å kunne lage et atomvåpen.
Israels angrep skjer etter at flere av Irans allierte i regionen er sterkt svekket av tidligere israelske angrep.
USA og Iran var samtidig involvert i atomforhandlinger. USA, Israel og flere andre vestlige land har lenge fryktet at Iran skal utvikle atomvåpen.
Håpet med en slik atomavtale var å begrense Irans mulighet til å bygge et atomvåpen.
Hvordan har Iran reagert?
Irans øverste leder Ali Khamenei var raskt ute med å true Israel med et kraftig motangrep.
Iran sendte først droner mot Israel. Senere har de sendt ballistiske missiler, og det er hørt eksplosjoner i Jerusalem og Tel Aviv.
Siden har partene angrepet hverandre med missiler og droner. Og det er meldt om store skader i både israelske og iranske byer.
Det israelske flyvåpenet har i stor grad kontroll over deler av iransk luftrom.
Hva kan bli konsekvensene?
Dette kan være et vendepunkt i Midtøstens historie. Men hva som blir konsekvensene, er fortsatt usikkert.
Begge landene har stor militær kapasitet. Men ifølge utenriksminister Espen Barth Eide er det lite som tyder på at Israel kan klare å ødelegge selve atomanleggene i Iran.
USA og andre land som Gulfstatene kan bli trukket inn i konflikten hvis angrepene trappes opp.
Det kan også skje hvis Iran angriper amerikanske baser i regionen, eller hvis de blokkerer internasjonal skipsfart.
Det kan også være at USA velger å gå inn for å støtte Israel militært, dersom Irans motangrep blir kraftig.
Var USA involvert?
Iran var tidlig ute med å anklage USA for å ha vært med på angrepet.
Det avviser den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio.USA var imidlertid orientert om at angrepet ville komme.
Er dette angrepet mer alvorlig enn tidligere angrep?
Israel og Iran har gjennomført flere angrep mot hverandre de siste årene, blant annet høsten 2024.
Den gangen ble blant annet to iranske soldater drept i et israelsk angrep som i all hovedsak skal ha vært rettet mot militære mål. Men tidligere angrep har ikke vært så store at de har «krevd» store motangrep.
– Det nivået er nå åpenbart passert, sier Ine Eriksen Søreide (H).
For denne gangen er altså høytstående militære ledere drept. I tillegg er atomanlegg angrepet.
Har Israel atomvåpen?
Israel har verken bekreftet eller benektet at landet har atomvåpen. Stockholm International Peace Research Institute anslår i sin siste rapport at landet er i besittelse av 90 atomvåpen, noe som plasserer dem på en åttendeplass av verdens ni atommakter.

Israel vil kunne svekke det iranske atomprogrammet med det de har av militært utstyr, men ikke ødelegge installasjonene for godt.

For å ha en mulighet til det, trenger de spesiallagde bomber som veier over 13 tonn og som kun kan fraktes av amerikanske fly, og selv det vil ikke være noen garanti.

Selv om Trump har tatt det til inntekt for egen politikk, kom det på tross av avtalen han prøvde å få til og angrepet har satt Trump og USA i en vanskelig skvis.

Israel statsminister Benjamin Netanyahu har vært med lenge i toppolitikken.

For nesten 30 år siden var han statsminister i en kort periode.

Under Netayahus første møte med daværende president Bill Clinton, belærte han Clinton om Midtøsten på en måte som ikke falt i særlig god jord.

Clinton skal etter møtet ha sagt: «Hvem f ... tror han at han er? Hvem f... er supermakten her?»

Det er fortsatt ikke sikkert at USA dras direkte inn i Israels krig mot Iran, men det er ikke så mye som ser ut til å ha endret seg i forholdet mellom de to landene siden den gang.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:

Publisert 18.06.2025, kl. 15.47

Read Entire Article