Bli med gjennom Oslo på jakt etter gatens kunstverk

– Miljøet sliter fortsatt, sier hun. Mange har fordommer og ser på gatekunstnere som noen som gjør noe de ikke burde.

– På den tiden ble all gatekunsten fjernet og tagging ble kriminalisert, forteller Hanne.

Vi starter omvisningen ved Økern utegalleri.

Under noen trapper, finner vi et univers med veggmalerier som dekker nesten alle vegger, tegnet og malt av viktige gatekunstnere som Mucho, Goal, Resirqel. De har fått frie tøyler til å pryde stedet med sin egenart.

Med både trikk, buss og T-bane kan du bevege deg gjennom byens gatekunst på relativt kort tid.

Gjennom travle gater og veikonstruksjoner nærmer vi oss Torggata 11. I Strøget finner vi et øyeblikk av ro. Her malte bergenske Andreas Hamran Færø, kjent som Dolk, det ikoniske verket Priest i 2009. Et kjent verk i gatekunstmiljøet.

Videre ved den nedlagte Ring 1-veien langs Pilestredet har over 50 kunstnere fra Norge, Danmark, Storbritannia og USA gått sammen om å skape et veggmaleri på hele 1 200 kvadratmeter.

Her finner vi blant annet veggmalerier laget av medlemmer av C.O.D. (Children Of Destruction) Crew. De er kjent for å ha formet den globale grafittibevegelsen, siden sin etablering i 1983, i Bronx, NYC. Og er absolutt noe man bør se.

Vi tar T-banen til Grønland og rusler gjennom de livlige gatene til vi når Romsdalsgata 3. I et veikryss her møter vi en vegg som er forvandlet til en frodig regnskog, et fargerikt og detaljert veggmaleri signert Øivin Horvei, også kjent under kunstnernavnet Punjabikimchi.

Mesteparten av gatekunsten er konsentrert rundt bydelene Grünerløkka, Gamle Oslo, Tøyen, Oslo sentrum og på T-banestsjoner langs Østenjøbanen. Vi kan derfor utforske det meste til fots.

Vi tar beina fatt og beveger oss mot Grünerløkka. Under en passasje får vi øye på flere ulike veggmalerier. Hanne stopper opp og peker ut to av dem. Hun synes de er spesielt verdt å merke seg.

Under passasjen i Hammerfestgata 2 peker hun ut dette veggmaleri av Simon Alfredo, kjent som Snork One. Verket, med tittelen Shhh... don't look, er malt i solidaritet med det chilenske folket og tematiserer sensur og ytringsfrihet.

I samme passasjen ser vi dette bildet av Ukrainske Mykyta som har artistnavnet Slam.

– Jeg ønsket å vise støtte til hjemlandet mitt ved å male disse to harmoniske fiskene i det ukrainske flaggets farger, skriver 27-åringen fra Chernivtsi, til NRK.

Forbi noen gater, svinger vi inn til kanskje et av de største veggmaleriene. Toot erlaget av den anonyme Bergenske kunstneren AFK, i Sverdrups gate 23. Han er kjent for å provosere og engasjere med sine samfunnskritiske verk.

Hanne forteller at det i denne gaten bor mange småbarnsfamilier. Hun tenker ofte på hvor fint det må være for barna å vokse opp med et så sterkt stedsminne, å kjenne tilhørighet til nærmiljøet gjennom kunst.

Turen går så videre mellom Botanisk hage og Sofienbergsparken, til en barnehage ved Sofienberggata 51. Her ser vi et utsnitt av veggmaleriet sagaen om den store krigen mellom soppmenneskene og menneskene, laget av Bella Fasmer.

– Gatekunst har en evne til å skape et sterkt stedsminne og blir ofte skapt i kontekst som den ikke kan tas ut av, mener Hanne Ugelstad.

– Alstad er en svært dyktig kunstner fra den nye generasjonen. Hun lever faktisk av kunsten sin på heltid, forteller Hanne med beundring i stemmen.

Det er varmt når vi når frem til en av hovedgatene på Grünerløkka. Ved Thorvald Meyers gate 56B, ser vi et veggmaleri som går i ett med skyene. Perpetual Dawn, laget av britiske Xenz. Han erkjent for å skape fantasifulle landskapsbilder utelukkende med sprayboks.

– Jeg synes det er viktig å vise frem dette bildet, for det illustrerer godt hva sprayboksen er i stand til å skape, sier Hanne, og legger til:
Sprayboksen ble jo faktisk oppfunnet i Norge. Det er det ikke så mange som vet.

Litt lenger ned, over gaten finner vi et bilde av gatekunstnerne Heia og Knut.

– Dette bildet er ifølge Heia selv en typisk Oslo-graffiti, fordi det er røft og mørkt. Dessuten har det referanser til norsk arbeiderklassehistorie og den første trikken på Grünerløkka, forteller Hanne Ugelstad, pedagogisk leder i Oslo Street Art.

Vi har nådd hjertet av Oslos graffitiscene når vi følger Akerselva til historiske Brenneriveien på Grünerløkka. På slutten av 1980-tallet var dette en uoffisiell «Hall of Fame» for graffitikunstnere. I dag dukker det stadig opp ny kunst her.

Noen av de ikoniske kunstverkene man ser på bygningen bak, har tidligere blitt fjernet da nye eiere tok over. Men da tok Oslo Street Art kontakt og spurte om de kunne få male på nytt, og slik ble kunsten ført tilbake til veggene.

– Det gjelder å se kunsten mens den står der. Dessverre blir mye gatekunst fjernet, til og med det som er malt lovlig, forteller Hanne Ugelstad i Oslo Street Art til NRK.

Turen går videre til Tøyen. Her passerer vi en skole, før vi ankommer lekeplassen i Jens Bjelkes gate 62C. Vi blir møtt av et stort veggmaleri med tittelen The Sky Is The Limit, signert den norsk-sudanske kunstneren Cassius Fadlabi.

Noen meter bortover, i Jens Bjelkes gate 64B, finner vi en hyllest til Munch. Et portrett malt av Monica Tollnes og Steffen Kverneland.

I tillegg til å spre kunnskap om gatekunst, jobber Hanne Ugelstad og teamet i Oslo Street Art med å arrangere den årlige gatekunstfestivalen i Oslo. I år markerer femte året på rad, med workshops, utstillinger og internasjonale kunstnere som setter sitt preg på byens gater.

I Sofienbergsparken, utenfor kirken, har graffitimiljøet fått egne øvevegger, spesielt tilrettelagt for barn og unge. Her kan alle som vil prøve seg som graffitikunstner, i trygge og inspirerende omgivelser.

– Festivalen er for alle, uansett alder.