Ber Ap snu om barnehage­milliarder: – På tide å gro en ryggrad

SV og Rødt mener Arbeiderpartiet har løpt fra løftene de gikk til valg på. – De har latt høyresiden ha hånden på rattet i barnehagepolitikken, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

UT MOT AP: SV-leder Kirsti Bergstø og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener Arbeiderpartiet har blitt skuddredde etter blant annet mye bråk rundt lakseskatten. Foto: Siv Dolmen

Gjennom en strøm av selfier, latter, armer og bein kommer SV-leder Kirsti Bergstø og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen ut fra et TV-studio i Nydalen i Oslo. 

De er ferdige med nok en valgdebatt. Nå er de klare for å hamre løs på det de mener er et Ap i full revers i barnehagepolitikken.

– Skritt for skritt har regjeringen lagt bort sin egen politikk og latt høyresiden ha hånden på rattet i barnehagepolitikken, sier Martinussen.

Et flertall på Stortinget er enige om et nytt lovforslag om styring og finansiering av private barnehager. Forslaget skal opp i Stortinget 3. juni.

Rødt og SV mener Ap har brutt egne løfter om strengere regulering av pengestrømmene i den private delen av barnehagesektoren.

– Vi må få kontroll over pengestrømmen. Men vi ser at det ikke er reell politisk vilje til å få gjort noe med det dette, selv om det er en av de store utfordringene i barnehagene og velferdssektoren i dag, sier Bergstø.

– Pengene må tas fra offentlige tilskudd

I en serie saker har Utdanningsnytt og E24 vist hvordan kjøp og salg av barnehagebygg har blitt en milliardindustri.

– Penger forsvinner ut av barnehagesektoren og inn i internasjonale oppkjøpsfond. Det sier sitt når vi ser Kjell Inge Røkke velger å investere stort i barnehagebygg, sier Bergstø.

BER AP LYTT: Kirsti Bergstø mener Arbeiderpartiet bør lytte til fagbevegelsen i barnehagespørsmålet. LO-lederen har vært kritisk til hvordan milliarder forsvinner ut av sektoren. Foto: Siv Dolmen

Hun peker på at barnehagebyggene i stor grad er bygget ved hjelp av rause statlige støtteordninger, og at mange private aktører har fått billige eller gratis tomter av kommunene.

– Det er disse eiendommene som nå har endt opp som spekulasjonsobjekter i finansmarkedet, sier Bergstø.

Analyser gjennomført av Utdanningsnytt og E24 viser at barnehager med bygg eid av utenlandske investorer har nesten dobbelt så høye husleier som andre private barnehager. Investorene har også sikret seg leiekontrakter der de slipper å stå for vedlikehold. 

– Nå sitter barnehagene igjen med veldig høye husleier, og de er bundet opp i lange kontrakter. Så blir spørsmålet, hvem plukker opp regningen for de høye husleiene? Pengene må jo tas fra de offentlige tilskuddene til drift, sier Martinussen.

Ber Ap lytte til LO

I utgangspunktet hadde regjeringen et mål om å lande et bredt barnehageforlik med alle partiene på Stortinget, men det havarerte da flere partier forlot forhandlingene på rekke og rad. Rødt, SV, Fremskrittspartiet og MDG står utenfor enigheten.

Bergstø og Martinussen mener Ap, med det rødgrønne flertallet i Stortinget, har hatt en historisk mulighet til å innfri løftene de kom med før forrige stortingsvalg (se faktaboks).

Også den nye LO-lederen har vært kritisk til hvordan milliarder av kroner forsvinner ut av sektoren.

– Min klare oppfordring til Arbeiderpartiet er å lytte mer til fagbevegelsen for å sikre at pengene går dit de skal, sier Bergstø.

Vil ha Røkke ut

Lovforslaget om en ny finansieringsordning for private barnehager har en lang forhistorie. Vekslende kunnskapsministre fra både venstre- og høyresiden har jobbet med å endre regelverket.

Bakgrunnen var flere rapporter og mediesaker som i 2018 viste svært god fortjeneste hos de store barnehageaktørene. Flere barnehagemilliardærer er nå på listen over Norges rikeste personer.

Da de regjeringsbestilte rapportene kom, varslet daværende Høyre-statsråd Jan Tore Sanner regelendringer grunnet store overskudd blant private drivere. Etter regjeringsskiftet sa Ap-statsråd Tonje Brenna at sektoren hadde fått utvikle seg på en måte som ikke var bra.

– Det mener jeg handler om politisk unnfallenhet. At man ikke har turt å gå inn og stoppe det, sa Brenna i 2022.

Men flere forslag til innstramminger i regelverket har blitt møtt med massiv kritikk og motstand fra private aktører og interesseorganisasjoner. Lovforslaget som nå skal opp i Stortinget, innebærer kun mindre endringer i finansieringssystemet.

Det er dette som får SV og Rødt til å rase. De har kommet med egne forslag til hva de mener bør inn i lovverket (se faktaboks).

De mener at lovverket bør regulere hvordan eierne kan disponere gevinster fra salg av barnehagebygg.

– I dag kan eierne gjøre som de vil med disse pengene. Hvis loven hadde sagt at overskudd fra slike salg skal tilbake i barnehagedriften, ville kanskje ikke Røkke vært så interessert i å kjøpe seg inn i dette markedet, sier Martinussen.

– Private barnehager får gode resultater på foreldreundersøkelser, og det er lite som tyder på at de drives noe dårligere enn kommunale barnehager. Kan man ikke bare akseptere at noen tjener penger på dette, så lenge de uansett klarer å drive like godt som det offentlige?

– I det spørsmålet må vi skille mellom kommersielle og ideelle private barnehager. Kommersielle har som hensikt å tjene penger, og da vil penger forsvinne ut av hverdagen til barna og de ansatte i barnehagene. Spørsmålet er om vi mener det er riktig at penger går ut av skattefinansiert velferd, eller om vi skal sørge for at pengene forblir der, sier Bergstø.

VIL HA LOVENDRING: Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener lovverket bør regulere hvordan eierne kan disponere gevinster fra salg av barnehagebygg. Foto: Siv Dolmen

– Fortsatt mulig å snu

Martinussen i Rødt tror Arbeiderpartiet har blitt skuddredde etter flere kamper med store næringslivsaktører under regjeringsperioden.

– Det er veldig sterke interesser i privat sektor, og det er ikke problemfritt å legge seg ut med dem. Vi så det også med bråket rundt lakseskatten, at det blir satt inn et stort PR- og lobbyapparat, sier hun.

Hun peker på at lovforslaget som skal opp i Stortinget har en formulering om at offentlige tilskudd bare kan «benyttes til å dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, og som har et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen».

– Slike formuleringer, som «rimelig», er jo mat for advokatkontorene de private konsernene bruker, sier Martinussen og fortsetter:

– Men den nye barnehageloven er ennå ikke vedtatt. Det er fortsatt mulig for regjeringen å snu, sier hun.

Det er et flertall bak lovforslaget, derfor blir det neppe nye runder nå. Men Martinussen mener det trengs ytterligere omkamper i tiden fremover.

– Nå har mye penger rent ut av sektoren, og de pengene får vi ikke tilbake. Men hvis tilbudet til barna nå blir dårligere fordi barnehagene må betale høye husleier i lang tid fremover, blir dette et kjempeproblem man ikke bare kan se bort fra, sier hun.