Barnehagegründere sikrer fremtiden

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Barnehagesektoren er for viktig til at vi baserer debatten på ideologi eller misforståelser.

Dette er en kronikk

I 2003 inngikk alle partier på Stortinget et bredt forlik om full barnehagedekning. Målet var klart: Alle familier som ønsket det, skulle få barnehageplass. For å realisere dette inviterte politikerne private aktører til å etablere seg. Mange grep sjansen – ikke minst kvinnelige pedagoger som tok risiko, startet egne barnehager og bygget livsverk.

I dag, to tiår senere, velger flere av disse gründerne å selge virksomhetene sine. Dette er ikke et tegn på kommersialiseringens farer – det er en naturlig utvikling i enhver bransje. Det betyr ikke at de «selger ut», men at de overfører ansvaret for videre drift og utvikling.

Større aktører gir bedre fagmiljø

Utviklingen av større private aktører har bidratt til å løfte kvaliteten i hele sektoren. I Læringsverkstedet har vi bygget opp et landsdekkende fagmiljø med 250 barnehager. Vi tilbyr et toårig veiledningsprogram for nyutdannede pedagoger, samarbeider med Arne Brimi om kosthold og matkultur, og engasjerer oss i sosialt arbeid for barn i mer utsatte deler av verden.

En så omfattende virksomhet krever solide og langsiktige finansieringsløsninger. Vi har behov for omtrent 6 milliarder kroner i ekstern finansiering til eiendom. Det er en forutsetning for å skape trygge og funksjonelle barnehagemiljøer.

Politisk risiko truer finansiering

Dessverre har det politiske rammeverket gjort det stadig vanskeligere å sikre nødvendig finansiering. I 2021 vedtok Stortinget å stanse Husbankens lån til barnehager. Året etter ble obligasjonslån forbudt. Samtidig har økt politisk usikkerhet ført til at banker i økende grad vegrer seg for å gi lån til barnehageeiendommer.

Dette etterlater i praksis kun én bærekraftig finansieringsmodell: salg med tilbakeleie. Barnehagen selger bygget, og leier det tilbake på en langsiktig kontrakt – gjerne 20 til 30 år – til en forhåndsavtalt markedsleie. Dette påvirker ikke størrelsen på de offentlige tilskuddene, som fastsettes basert på kostnadsnivået i kommunale barnehager. At Røkke eller andre kjøper aksjer i børsnoterte eiendomsselskaper, påvirker ikke leienivået.

Kritikk basert på feil premisser

Artikkelserien til E24/Utdanningsnytt har fremhevet at eiendomskostnadene øker når en barnehage selges, sammenlignet med eiendommer som allerede er nedbetalt. Det er en naturlig konsekvens av at eiendommen får ny eier – og synliggjort markedsverdien. Det ville vært urimelig om verdien av et bygg skulle fastsettes ut fra tidligere eier sin gjeldsgrad.

Når man sammenligner kostnader på tvers av ulike eierskap uten å ta hensyn til dette, sammenligner man epler og pærer. Dersom det skal kreves at de som bygget opp barnehagesektoren ikke får markedspris ved salg, beveger vi oss i retning av verdikonfiskering. Og hvis det skal være prinsippet, bør det vel også gjelde alle andre leverandører i offentlig sektor?

Privat drift gir store samfunnsgevinster

At omtrent halvparten av Norges barnehager drives av private aktører, er ingen tilfeldighet. Det sparer samfunnet for store kostnader. Ifølge anslag utgjør besparelsen rundt 4,5 milliarder kroner i året – midler som kan brukes til bedre tjenester for barn og familier.

Barnehagesektoren er for viktig til at vi baserer debatten på ideologi eller misforståelser.

La oss heller fokusere på det vi har felles: Ønsket om gode og trygge barnehager – for alle barn i Norge.