Under Idrettstinget tok basketpresidenten ordet allerede under behandlingen av årsberetningen. Følelsesladd la han ut om en sak som han mener har avdekket en rekke «naive systemfeil», og hvor en rekke deler av idretten har sviktet.
– Vi må ha en helhetlig reform i idretten om hvordan vi håndterer og sikrer bedre mot overgrep. Og det haster, sa Jan Hendrik Parmann fra talerstolen.
Han utfordret også kulturministeren til å ta initiativ i saken.
– Vi idrettsledere har plikt til å gjøre idretten så trygg som mulig med tanke på den destruktive fandenskapen, sa han, og unnskyldte egen språkbruk.
Deretter lot han ordet dirre gjennom salen på møtesalen oppe i Holmenkollen.
– Jeg kommer aldri, ALDRI, til å gi meg på dette før jeg ser at systemet fungerer eller noen bærer den tunge, store kroppen min ut av idrettens sfærer, sa den nær to meter høye Parmann, og la til:
– Vi må ikke være naive. Vi som idrettsledere kan og skal gjøre en forskjell. Det er vår fordømte plikt.
IDRETTSTINGET: Norske idrettsledere er samlet i Holmenkollen for Idrettstinget.
Foto: Simon Zetlitz Nessler / NRKNekter straffskyld
Han snakker især om en sak som har preget basketballforbundet i flere år. I fjor ble en trener i en norsk basketklubb varetektsfengslet, siktet for overgrep.
Nå er treneren tiltalt, i en sak som skal opp for retten i august. Flere av de fornærmede hadde den tiltalte som trener i den aktuelle klubben.
Advokaten til den tiltalte treneren, Ole Petter Drevland, sier til NRK at hans klient nekter straffskyld i henhold til tiltalen.
Basketpresident Parmann har lenge følt på en form for ansvar. En følelse av at idretten har sviktet.
– Det må jeg som øverste leder av norsk basket faktisk føle på hver jævla dag, sier Parmann til NRK, og legger til at han ikke ønsker at språket hans skal modereres.
Ble gjeninnsatt som trener
Noe av det Parmann kjenner på er at det tok to og et halvt år fra forbundet først forsøkte å ta grep i saken til mannen ble pågrepet.
Da hadde de blant annet forsøkt å ta saken gjennom idrettens organer, som endte med at mannen fikk en irettesettelse av appellutvalget for «uhøvisk opptreden».
I mellomtiden hadde han først blitt fjernet fra trenerposisjonen sin i klubben, men ble gjeninnsatt etter at et nytt styre ble valgt. Ifølge Parmann kom det som følge av at den tiltalte treneren mobiliserte spillerne han trente til å stemme for å kaste styret.
PRESIDENT: Jan Hendrik Parmann i Norges Basketballforbund.
Foto: Brynjar M.M. OsgjerdBasketpresidenten mener de har tre tilfeller de siste to årene av årsmøter hvor styrer har blitt kastet på en slik måte. Av den grunn foreslo de på Idrettstinget å heve aldersgrensen fra 15 til 18 år for å stemme og for å være på valg.
– Det er populære trenere. For mange av spillerne er trenerne forbildene deres, sier Parmann.
Advokaten til den tiltalte mannen sier at treneren på det tidspunktet var en ønsket trener av foreldre og spillere, og er ikke enig i hvordan Parmann ser på det som skjedde.
– Selvfølgelig ville han fortsette som trener. Det var også foreldre og spillere som mobiliserte til støtte for treneren. Det er ikke noe han alene sto bak. Det er vi uenig i, sier Drevland.
Frank Tveit er bistandsadvokat i den aktuelle saken og representerer to av de fornærmede.
– Det viktige er at det er de voksne i rommet som får bestemme, tenker jeg. Alt som omhandler barna og spillernes trygghet, så er det de voksne som må bestemme, sier han til NRK.
Fikk ros fra idrettspresidenten
Idrettspresident Zaineb Al-Samarai tok seg tid på talerstolen fredag til å rose Parmann for engasjementet hans.
– Jeg er veldig glad for at norsk idrett har ildsjeler som deg, Parmann. Det gjør meg også tryggere på å sende Maja (Al-Samarais datter) inn i idretten, sa hun.
PRESIDENT: Zaineb Al-Samarai har vært idrettspresident de siste to årene. Hun er ikke på valg i år.
Foto: Andreas Lekang / NRKI et svar til NRK på spørsmål om at Parmann i talen pekte på flere områder i idretten som hadde sviktet og hans ønske om reform, svarer hun:
– Jeg er glad for at Basketballforbundet tar opp arbeidet mot seksuelle overgrep i norsk idrett. Trygge voksne som ikke er redde for å snakke om vanskelig temaer er med på å gjøre idretten til et godt sted å høre til.
Hun viser til at NIF de siste årene har gjort flere endringer for å sikre en tryggere idrett for alle.
– Vi arbeider kontinuerlig med mulige forbedringer, og vi er helt enige i at dette arbeidet krever at vi er offensive.
Se hele svaret til Al-Samarai her:
Trakk forslag
Basketballforbundet trakk til slutt forslaget om å heve aldersgrensen for stemmerett og valgbarhet, etter en diskusjonsrunde hvor forslaget møtte kraftig motbør for å innskrenke rettighetene til unge.
– Vi har lite kunnskap som tilsier at de mellom 15 og 18 år er mer sårbare for å manipuleres under valg enn de over 18 år, sa 2. visepresident Sondre Gullord under debatten.
Basketballforbundet foreslo også en presisering av sanksjonsregelverket, som ble vedtatt med 99,3 prosent av stemmene.
De to forslagene var ifølge Parmann bruddstykker av det som kan være en reform i idretten, men samtidig også forslag for å tette hull som han mener har vært direkte medvirkende til at overgrep kunne skje.
Basketpresidenten omtaler det som hans hjertesak, samtidig som han bemerker at ung medbestemmelse er kjempeviktig for forbundet.
– Det er den største målgruppen vår og de må få være med på å bestemme, men dette må være styrt av voksne. Det er mange måter å dra inn de yngste ungdommene våre på. Men dette er ikke måten, for her har man brent seg gang på gang, sier han til NRK.
Publisert 25.05.2025, kl. 11.14