Atomanleggene i Iran: Tilintetgjort eller skadet?

5 hours ago 3

USA gjennomførte bombeangrep på tre iranske atomfasiliteter i operasjon «Midnattshammer».
Forskningsleder ved FFI, Halvor Kippe, mener det er usannsynlig at Irans atomprogram er totalt ødelagt.
Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, hevder USA ikke oppnådde resultater.
Pentagons rapport sier at programmet kun er utsatt i noen måneder, ikke flere år.

I ly av natten brøt syv amerikanske B-2 bombefly seg uoppdaget inn i iransk luftrom.

Donald Trumps operasjon «Midnattshammer» var i gang. En lynkrig som pågikk i 25 korte minutter fra klokken 02.40 til 03.05 natt til søndag 22. juni iransk tid.

Målet var å utslette de tre iranske kjernefysiske anleggene Fordow, Natanz og Isfahan sør for Teheran.

– De er «tilintetgjort», sa Donald Trump triumferende etter at USA gikk overraskende inn i krigen mellom Israel og Iran sist helg.

Tirsdag lekket den foreløpige og høyst usikre hemmelige vurderingen fra Pentagons byrå for militær etterretning: Irans atomprogram er antagelig bare satt tilbake noen måneder. Ikke år.

Hva betyr det å ødelegge eller å skade Irans atomkapasiteter. Og hvordan finner man ut av det?

La oss høre med ekspertene:

– Det er helt utenkelig at bombeangrepet skal ha totalt utslettet Irans atomprogram.

Halvor Kippe

Sjefforsker FFI

Det mener Halvor Kippe, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og ekspert på Irans atomprogram.

Les hele begrunnelsen hans her:

Det er rimelig å anta at i hvert fall det største anrikningsanlegget, i Natanz, er helt ødelagt. Og så gjenstår det noen spørsmål rundt skadeomfanget i det mindre anlegget i Fordow. Der har vi bare sett bilder av at bombene traff ventilasjonssjaktene.
Men selv om ikke alt er ødelagt der inne, kan det hende at Iran ikke finner det trygt å ta anlegget i bruk igjen. Det kan være stor rasfare. Selv om det skulle være noen intakte sentrifuger igjen der, ville jeg som iransk beslutningstager heller bygd nye. For den kompetansen har de fortsatt, og Iran har tidligere vist at de kan installere en hel såkalt kaskade med sentrifuger per uke. Kaskadene består vekselvis av 164 og 174 sentrifuger.
Det store kjernefysiske senteret i Isfahan har fått veldig store skader, men jeg har ikke sett rapporter om at forskningsreaktorene som er der har blitt rammet. De har ingen vesentlig relevans for eventuelle kjernevåpenambisjoner utover å representere et sted hvor man kan bygge grunnleggende kompetanse.
Irans kjernekraftverk i Bushehr er heller ikke slått ut. Og det er heller ikke forskningsreaktoren i Teheran, hvor Iran produserer isotoper til medisinsk bruk. Og så er det et åpent spørsmål om Israel har slått ut alle steder hvor Iran har produsert deler til anrikningssentrifugene, og anleggene hvor sentrifugene monteres. Har de det, vil Iran trenge noe tid på å begynne å installere nye sentrifuger igjen, hvor nå det måtte være.

– Ikke våpenet som er problemet

I en nøye planlagt avledningsmanøver tok en gruppe B-2 stealth bombefly lørdag veien vestover mot Stillehavet. Syv tilsvarende fly, alle lastet med til sammen 14 bunker-penetrasjonsbomber på 13 000 kilo hver, fløy 18 timer østover på vei mot Fordow i Iran.

Den ødeleggende lasten som var på vei mot de iranske kjernefysiske anleggene var aldri tidligere brukt operativt i krig.

Bombene er laget for å pløye seg 18 meter gjennom betong og 61 meter gjennom fjell før de eksploderer.

– Det var som å se dagslyset midt på natten, den lyseste eksplosjonen vi noen gang har sett, forklarte pilotene som slapp de 14 GBU-57-bombene rett ned i fjellet i Fordow.

Et av jordens mest overvåkede steder.

Vestlige etterretningsorganisasjoner gikk i 2009 ut med påstanden om at fjellanlegget huset et hemmelig atomanlegg. Siden har det vært under kontinuerlig oppsikt.

I alt 125 amerikanske militærfly var involvert i operasjon «Midnattshammer» søndag. Samtidig ble et tyvetalls kryssermissiler avfyrt fra en amerikansk ubåt i regionen, mot det kjernefysiske anlegget Isfahan, ifølge BBC.

I alt 75 presisjonsstyrte våpen ble brukt i lynangrepene mot de tre atomanleggene.

Men ble operasjonen den suksessen som Donald Trump hevder?

Og hvilken betydning har det at bunkerbusterbomben GBU-57 ikke har vært testet i krig før?

– USA har lang erfaring med å lage ammunisjon av svært høy kvalitet, noe som inkluderer testing og utprøving. Jeg har all grunn til å tro at også GBU-57 i utgangspunktet har vært igjennom strenge kvalitetskrav. Jeg tror derfor ikke selve våpenet nødvendigvis er problemet, mener Dag Henriksen, oberstløytnant og forskningsleder ved Luftkrigsskolen.

Dag Henriksen

Forskningsleder ved Luftkrigsskolen

Les hele vurderingen hans her:

Det er mer nærliggende at våpenet naturlig nok ikke har vært testet i alle tenkelige scenario, med alle former for kombinasjoner av berg, stein, jord, sand, betong osv. Det gjør det utfordrende å beregne eller vite hva bomben skal trenge igjennom på vei til for eksempel Fordow-anlegget.
Dernest er det vanskelig for oss å vite hvor god og eksakt etterretning Israel og USA har på hvor dypt og hvor stort anlegget ligger. Og det aller vanskeligste er kanskje hva bomben skal trenge igjennom på vei ned til anlegget. Det er en del ukjente variabler her, som nok har større betydning enn om de har testet bomben i krig tidligere.

– Satellittbildene av bombenedslagene avslører lite hva som skjedde under bakken. Kan de ha nådd gjennom armeringsjern, betong og fjell og ødelagt hovedhallen og maskineriet innvendig?

Svaret på om de «kan ha nådd gjennom armeringsjern, betong og fjell og ødelagt hovedhallen og maskineriet innvendig» er «ja», men det er vanskelig å vurdere ut fra åpne kilder. Det er heller ikke sikkert at anleggene er helt ødelagt. Vi vet ikke hva slags materiale bomben måtte trenge igjennom for å komme ned til anlegget, og åpne kilder har heller ingen eksakt vurdering av hvor dypt anlegget ligger.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth hadde knapt kommet seg over Atlanterhavet og hjem igjen fra Nato-toppmøtet i Nederland, før han innkalte til pressekonferanse i Pentagon i Washington D.C. tidlig torsdag morgen, amerikansk tid.

– Ga USA en kraftig ørefik

Der sa han at etterretning innhentet av USA og Israel viste at operasjonen «påvirket atomprogrammet betydelig, og satte det tilbake med flere år», før han langet ut mot etterretningslekkasjene til mediene.

Han henviste til både FN og CIA som sier det ble påført «enorm skade» på Irans atomprogram.

Samme dag viste Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei seg for første gang etter våpenhvilen med Israel, og holdt en offentlig tale.

Han insisterte på at USA «ikke oppnådde noen resultater» i angrepene på landets atomfasiliteter.

– Den islamske republikken fremsto som seirende og ga til gjengjeld Amerika en kraftig ørefik,» sa Khamenei etter åtte dagers stillhet.

Så hva har forståelsen av skadene på Irans atomanlegg å si for om konflikten eventuelt utvikler seg videre?

– Det er vanskelig å tenke seg at Iran skal ønske å fortsette eller trappe opp en væpnet konflikt når situasjonen er slik, og at det på kort sikt derfor roer seg, sier oberstløytnant Dag Henriksen.

Han legger til:

– En av utfordringene oppstår dersom etterretning viser at anleggene som ble rammet av USA ikke ble ødelagt, hvor appetitten til å utnytte et svekket Iran og gjøre et nytt forsøk på å eliminere anleggene kan være så stor at vi ser nye tilsvarende angrep.

Israel stjal plantegningene

Hva innebærer det å ødelegge Irans atomprogram og hvordan finner man det ut?

– I prinsippet må man i hvert fall ødelegge alle anlegg som har noen tilknytning til atomprogrammet, og det er mange. Inkludert to urangruver. Og så bør man ødelegge alt utstyret i disse anleggene, sier sjefforsker Halvor Kippe i FFI og legger til:

– Men da sitter likevel kompetansen igjen hos de involverte. Nå har Israel også drept en del av de mest sentrale forskerne i Irans atomprogram, ikke bare disse to ukene, men gjennom mange år. Likevel er det tusenvis av folk som besitter kompetanse av en eller annen relevans.

Er det sannsynlig at USA tilintetgjorde hele Irans atomprogram i angrepet sist søndag?aJa, det er sannsynlig.bNei, det tror jeg ikke var mulig.cDet er helt umulig å si.

– Hvor godt beskyttet er hovedhallene og maskineriet i atomanleggene i Iran?

Det er umulig å svare eksakt på uten å sitte med plantegningene foran meg, men fjellanlegget i Fordow ble planlagt for litt over tyve år siden. Anlegget var fra starten av ment å skulle være mye bedre beskyttet mot luftangrep enn anlegget i Natanz.

– Det var også tiltenkt å være Revolusjonsgardens hemmelige anrikningsanlegg, med kompetanseoverføring fra det store (og da kjente) anlegget i Natanz. Denne store bomben USA brukte, GBU-57, ble beordret utviklet omtrent samtidig som Iran begynte å bygge anlegget i Fordow. Det kan være iranerne undervurderte hva USA kunne utvikle av sånne våpen, mener Kippe.

De opprinnelige plantegningene for Fordow finnes i «The Atomic Archive», som Israel stjal og smuglet ut fra Iran i 2018.

– Nytt hemmelig atomanlegg?

– Sentrifugemaskinene som spinner i høy hastighet for å anrike uran er veldig følsomme. Hvor sannsynlig er det at bombeeksplosjonene søndag kan ha ødelagt dem ved å sende dem ut av akse?

– Ja, sentrifugene er veldig sårbare for små avvik. Det sies at gass-sentrifuger kan komme ut av balanse bare ved at noen legger igjen et fingeravtrykk på feil sted. Det er vanskelig å være eksakt også her, men det kan godt hende alle sentrifugene i Fordow og Natanz er slått ut av disse angrepene. Det er også sånn at når én sentrifuge feiler, har den en tendens til å dra meg seg flere i fallet.

Iran har rundt 3000 sentrifugemaskiner for å anrike uran. Landet har neppe rukket å demontere og flytte disse før angrepene.

– Atomenergibyrået IAEA har antydet at Iran har rundt 400 kilo 60 prosent høyanriket uran. Kan dette ha blitt fraktet vekk fra de tre anleggene som ble bombet?

– Ja, IAEA har god kontroll på materialene som er i kjente iranske atomanlegg, og i en rapport de skrev før styremøtet i juni sto det at Iran hadde akkumulert over 400 kg uran anriket til 60 prosent. Iran har selv meldt at dette materialet har blitt flyttet til et sikkert og hemmelig sted, sier FFI-forskeren.

– Iran er forpliktet til å la IAEA inspisere dette materialet der det nå er. Men det blir neppe aktuelt før man er sikker på at stridighetene er avsluttet, sier Kippe.

– Atomanleggene i Iran overvåkes tett. Hvordan jobbes det nå for øvrig med informanter og avlyttede kommunikasjoner for å avsløre iranernes diskusjoner om skadene og konsekvenser?

– Jeg ønsker ikke å gå spesifikt inn på dette, men i mange år har Israel vist en forbløffende evne til å kunne operere i Iran, ødelegge våpensystemer, drepe politiske og militære ledere, forskere. Jeg tror Iran er godt kjent med at Israels evne til menneskelig og elektronisk etterretning er svært god, sier Dag Henriksen ved Luftkrigsskolen.

Er det noe som tyder på at Iran nå i hemmelighet fortsetter oppbyggingen av atomprogrammet sitt – og dermed kan bidra til oppblussing av konflikten igjen?

– Jeg har ikke sett noen konkrete tegn til det utover det Iran meldte dagen før Israel angrep om at de vil bygge et nytt, godt beskyttet anrikningsanlegg, som altså kanskje vil være i fjellet i Natanz.

– Analytikere har estimert at det kan ha rundt 10 000 kvadratmeter gulvplass basert på observerte masser som er gravd ut. Andre har påpekt at anlegget ser uferdig ut, fordi det har færre synlige sikringsinstallasjoner som gjerder, luftvern, vaktposter enn anrikingsanlegget i Natanz.

– Vi får vente til røyken har lagt seg, sier sjefforsker Halvor Kippe ved FFI.

Read Entire Article