Astrid (71) ble veid av kommunen mot sin vilje: – Burde ha nektet

3 days ago 13

Astrid Brøto fikk avslag på søknad om hjemkjørt middag fra kommunen, etter at de veide henne uten at hun fikk mulighet til å nekte.
Kommunen vurderte Astrid til å ikke ha behov for tjenesten, men innvilget søknaden etter en ny runde.
Eldrepolitiker Hans Tørrisplass (Sp) mener det er langt utenfor hva som er vanlig folkeskikk å veie folk.
Kommunen beklager dersom noen har fått inntrykk av at søkerens vekt har sammenheng med avslag på hjemkjørt middag.

Etter at hjemmetjenesten har hjulpet Olav Brøto (80) opp av sengen på morgenen, tar Astrid over.

Hver dag lager hun frokost og står for alt stell, frem til hjemmetjenesten kommer tilbake igjen neste morgen.

Ekteparet har vært gift i over 50 år. De fleste av årene er tilbrakt på familiegården på Bromma i Nesbyen, som har gått i arv fra Olavs bestefar til Olav og Astrids sønn.

I veggene på gården sitter en lang slektshistorie og mange gode minner. Selv har ekteparet Brøto oppdratt de to barna sine der.

Nå har de også barnebarn og oldebarn.

Slektningene er på hyppige besøk i omsorgsboligen som Astrid og Olav måtte flytte til ved nyttår i 2022.

Olav var blitt for pleietrengende til å bo på gården etter at han ble syk i 2019. Og ikke en dag har gått uten at Astrid har stilt opp.

Det var Hallingdølen som omtalte saken først.

Kom på døra med baderomsvekt

For at Olav skal kunne bo hjemme med Astrid så lenge som mulig, bruker hun all tiden sin på å ta vare på han.

I helgene lager hun også middag til Olav. I ukedagene drar han enten til dagsenteret i den elektriske rullestolen sin for middag, eller så får han maten tilkjørt hjem.

– Så fant jeg ut at jeg kunne søke om å få tilkjørt middag tre dager, slik at jeg skulle slippe å lage mat mens han er borte på dagsenteret, sier Astrid.

Nesbyen kommune tilbyr hjemkjøring av mat fra Elverhøy helsetun mot betaling. Der lages middagen på kjøkkenet et steinkast unna omsorgsboligen til Astrid og Olav, før den kjøres ut av frivillige.

Blant naboene til Astrid og Olav er det flere som betaler for tilkjørt mat. Derfor antok Astrid at det ville gå greit å komme innom med én ekstra porsjon til henne, tre ganger i uken.

Etter at Astrid sendte søknaden, ringte kommunen.

– Først spurte de om litt forskjellig, om jeg klarer å lage middag selv, og så spurte de om vekta mi, sier Astrid.

Men fordi Astrid ikke visste hva hun veide, kom kommunen på døren.

Med seg hadde de en baderomsvekt.

– Burde ha nektet

– Da var du litt satt ut, sier datteren til Astrid og Olav, Anne Beate Brøto Langslet (48), som var hjemme hos foreldrene da det skjedde.

– Ja, jeg var det. Hun veide meg og jeg fikk ikke nektet heller, men egentlig så burde jeg ha nektet, svarer Astrid.

– Opplevdes veiingen som et overtramp?

– Egentlig så var det vel det.

Etter en stund fikk Astrid svar på søknaden fra kommunen: Avslag.

Fikk søknaden innvilget på andre forsøk

VG har lest kommunens begrunnelse for avslaget.

I brevet fra kommunen står det at «Du mestrer dagliglivets aktiviteter selv og har ingen kartlagte bistandsbehov. Du vurderes derfor ikke å falle innenfor rammen av personer som har behov for bistand knyttet til middagsombringing.»

Kommunen anerkjenner i brevet at de er informert om at Astrid har høy arbeidsbelastning og at hjemkjørt middag ville avlastet henne.

Etter å ha mottatt avslaget, ble Astrid oppfordret av både Olav og naboer i omsorgsboligene til å søke på nytt.

Da ble søknaden innvilget.

Kommunen skrev igjen at de er kjent med Astrids arbeidsbelastning, men at kommunen skal tilby personer med særlig tyngende omsorgsarbeid nødvendig pårørendestøtte.

– Krenkende

Hans Tørrisplass (Sp) sitter som politisk representant i kommunens råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Han tok opp vektkontrollen i kommunestyret etter opplevelsen til Astrid.

– For meg virker det krenkende at kommunen skal veie vedkommende som søker om mat. Mat må vi ha uansett hvor mye vi veier, sier han.

Hans Tørrisplass

Politisk representant for Senterpartiet i kommunens råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Tørrisplass forteller at Eldrerådet ble forferdet over at vekt skal være et kriterium.

– Det å veie folk ligger langt utenfor hva som er vanlig folkeskikk, mener Tørrisplass.

Kommunedirektør i Nesbyen, Bente Rudrud Herdlevær, skriver i en e-post til VG at alle skal kunne forvente å bli behandlet med respekt og folkeskikk.

– Kommunen har godt kvalifiserte medarbeidere som hver dag gjør sitt ytterste for å møte alle brukere på en god måte. Om noen skulle ha opplevd noe annet beklager vi selvfølgelig dette.

Les resten av svaret nederst i saken.

– Fungerer litt som sosialarbeidere

Anne Beate synes tanken på at Astrid skulle lage mat kun til seg selv er trist.

– Mamma og pappa har jo alltid spist middag sammen.

Til tross for at både Astrid og Olav har levd hektiske og arbeidsomme liv, var middagen på familiegården hverdagens samlingspunkt, minnes Anne Beate.

Dessuten er de frivillige som kjører ut mat mer enn bare matbud.

– Vi fungerer litt som sosialarbeidere for de eldre også, sier Egil Harald Tollefsrud (76).

Han var frivillig i omtrent seks år.

– Jeg orket ikke mer

Tollefsrud sier at han har hjulpet eldre med dagligdagse oppgaver, og kommet dem til unnsetning når de har falt eller blitt syke.

Men så fort han fikk vite at eldre hadde blitt veid av kommunen, sluttet han.

– Jeg orket ikke mer. Eldre blir behandlet så dårlig og opplegget med matkjøring er et virvarr uten like.

Avviser at det er vektkrav for å få mat

Kommunedirektør Bente Rudrud Herdlevær skriver i en e-post at de beklager dersom noen har sluttet på grunn av dårlig samhandling med kommunens ansatte.

Herdlevær sier at det overhodet ikke er noen vektgrense for å få middagsombringing.

Hun forklarer at når noen søker om helse- og omsorgstjenester, gjøres det grundige kartlegginger i hjemmet til søkeren. For å vurdere ernæringsstatusen, kan vekten være relevant.

Bente Rudrud Herdlevær

Kommunedirektør i Nesbyen kommune

– Det er for å sikre et helhetlig og presist bilde av vedkommendes livssituasjon og behov, sier Herdlevær.

Middagsombringing er ikke en lovpålagt tjeneste, men noe Nesbyen kommune tilbyr. Herdlevær forklarer at utfordringen er den begrensede kjøkkenkapasiteten.

– Derfor vil de som kan varme Fjordland, som er like næringsrik som maten fra kjøkkenet, ofte få avslag på søknad om middagsombringing.

Sterkt beklagelig

Fagansvarlig ved Tildelingskontoret i Nesbyen kommune, Håkon Vissebråten-Wisløff, skriver i en e-post til VG at årsaken til innvilgelse ved andre gang man søker, kan variere.

Han forklarer at ofte er det minst ett år mellom søknadene, og da kan forutsetningene for å få tilkjørt middag være endret.

– I praksis er det likevel slik at når kapasiteten ved kjøkkenet er god, kan tjenesten i enkelte tilfeller innvilges som et avlastende tiltak.

Håkon Vissebråten-Wisløff

Fagansvarlig Tildelingskontoret, Nesbyen kommune

Vissebråten-Wisløff understreker at den enkelte må samtykke dersom helsetjenesten vil måle vekt og høyde.

Han forstår at noen kan oppleve det som forvirrende at vurderingssamtalen, som er en generell kartlegging, ikke nødvendigvis gjennomføres samtidig med innhenting av helseinformasjon som vektmåling.

– Det kan godt hende dette bør organiserer på en mer hensiktsmessig måte.

Dersom noen har inntrykk av at søkers vekt har sammenheng med avslag på middagsombringing, sier Vissebråten-Wisløff at det er sterkt beklagelig.

Tips oss illustrasjon