Antallet igangsettelser er doblet: – Ingen spurte hva jeg tenkte

I vår gikk Ann Helen Samuelsen (39) fra Nannestad gravid med sitt tredje barn.

Hun hadde fått råd fra jordmoren sin om å stille spørsmål hvis det ble snakk om igangsetting igangsetting Dette er når fødselen blir satt i gang kunstig ved hjelp av medisiner eller andre metoder, i stedet for å vente på at den starter naturlig.av fødselen.

Men da hun var på trivselskontroll på Ahus, tre dager etter termin, opplevde hun at beslutningen ble tatt uten at fikk muligheten til å stille spørsmål.

– «Siden du nå er tre dager over termin, og har bikket 38 år, så er prosedyren at du skal igangsettes i morgen», sa de, ifølge Samuelsen.

– Ingen spurte hva jeg tenkte om det. Det var bare veldig bastant: Sånn er det bare, forteller Ann Helen til VG.

Nå er hun hjemme med lille to måneder gamle Gustav. Resultatet av svangerskapet er perfekt – men fødselen ble ikke som hun ønsket.

Samuelsen ble lagt inn på et rom til observasjon. Ifølge henne ga en jordmorstudent henne et brett piller for igangsettelse og sa at Ann Helen skulle ta en ny pille annenhver time.

– Hun sa jeg skulle følge med selv, og ta neste tablett hvis jeg ikke hadde rier av en viss styrke og grad. Jeg opplevde at jeg fikk mye ansvar for å vurdere det selv. Og jeg tenker at det får ganske store konsekvenser hvis man tar én pille for mye. Noe jeg i ettertid tror at jeg gjorde, sier trebarnsmoren til VG.

Fødselen av tredjemann ble en vanskelig en. Mamma Ann Helen får kos av de to eldste. Foto: Foto: Privat

Når besøkstiden på sykehuset var over, skal Ann Helens mann ha blitt bedt av helsepersonellet om å dra hjem. Det på tross av at Ann Helen ble fortalt at de fleste fødsler starter på kveld og natt, og at det kan gå fort fordi hun er tredjegangs fødende.

– Rett etter det så begynner jo et helvete med rier. Og da er jeg alene i det. Og så brekker halebeinet mitt, fordi jeg har så rask styrtfødsel, forteller Ann Helen til VG.

Én av tre

I dag blir nesten én av tre fødsler igangsatt, viser Folkehelseinstituttet (FHI) sine tall. Det er over en dobling på 20 år.

Forklaringen er først og fremst at flere som går over termin blir igangsatt, skriver FHI på sine hjemmesider.

Selv om bruken av keisersnitt har holdt seg stabilt i mange år, har bruken av andre inngrep i fødselsomsorgen økt betraktelig, skriver Dagens Medisin.

VG har kontaktet Ahus for et tilsvar til kritikken fra barselkvinne Ann Helen Samuelsen.

Assisterende direktør ved kvinneklinikken, Hildegunn Faraas, skriver at «det er veldig beklagelig at kvinnen følte beslutningen ble tatt over hodet på henne og at hun ikke fikk anledning til å stille spørsmål eller komme med sine betraktninger.»

Faraas viser til nasjonale retningslinjer for fødselsomsorg, som anbefaler at kvinner over 38 år settes i gang om det er gått tre dager over termin.

«Når man setter i gang med medisiner, vurderes det i hvert enkelt tilfelle om kvinnen selv kan administrere midler. Samtidig får hun informasjon om å si fra dersom hun er usikker på om hun skal ta neste tablett. Det anbefales at terskelen for å spørre er lav dersom man er usikker», skriver Faraas til VG.

– Har gjort unødvendige keisersnitt

Slike inngrep kan redde liv eller redusere risikoen for skade, sier fødselslege ved Stavanger universitetssykehus, Tilde Broch Østborg.

Tilde Broch Østborg

fødselslege ved Stavanger universitetssykehus

Østborg mener noe av utfordringen er at helsepersonell heller vil gjøre litt for mye enn litt for lite.

– Jeg tror fagmiljøene, både jordmødre og fødselsleger, reflekterer rundt dette. Men jeg kan love deg at jeg har gjort unødvendige keisersnitt og vakuumforløsninger i min karriere.

Hun fortsetter:

– Og når jeg sier at jeg har gjort for mye, tror jeg det er noe mange fødselsleger kan kjenne seg igjen i, for det er mye enklere å gjøre, enn å la være.

Noe av grunnen tror Østborg er at tilsynsmyndighetene vil reagere skarpt hvis noe skulle skje ved underbehandling, men har høy terskel for å reagere på overbehandling.

Fødselslegen viser samtidig til at fødeavdelingene er «strukket til bristepunktet».

– Vi har store utfordringer med å bemanne og sørge for 1–1 omsorg for kvinner i fødsel. Barselomsorgen er systematisk nedbygget.

Når hun ser den høye økningen i bruken av igangsettelser tenker hun:

– Dersom et inngrep dobler seg på 20 år er det på tide å stoppe opp.

Ni uker er gått siden Ann Helen fødte lille Gustav på bare 20 minutter. De første ukene etter fødselen var smertefulle og vonde, fordi hun ikke kunne ta seg av Gustav som hun ville. Hun var avhengig av hjelp fra dem rundt seg.

Fortsatt hindrer smerter etter halebensbruddet henne i å gjøre det hun vil, som være med Gustavs eldre søsken på aktiviteter. Men vondest er opplevelsen av å ikke ha blitt lyttet til under fødselen.

VG har sett den skriftlige klagen Ann Helen har sendt til kvinneklinikken på Ahus.

Direktør Pernille Schjønsby svarer at det er «trist å lese at oppholdet hos oss ble en skuffelse for deg», og at klagen videresendes til leder for fødebarselavdelingen, «slik at de kan bruke den i forbedringsarbeid.»

Også Verdens helseorganisasjon (WHO) har uttrykt bekymring for utviklingen. I en rapport fra 2023 skriver WHO at den økende bruken av medisinske inngrep under fødsel kan svekke kvinnens egen evne til å føde – og gi en dårligere fødselsopplevelse.

Til VG sier fødselslege Østborg:

– Jeg etterlyser en slagplan. En klok valgkampanje. At ingen inngrep gjøres uten tilstrekkelig god evidens evidens Bevis eller dokumentasjon som støtter en bestemt medisinsk praksis eller behandling, basert på forskning og studier.og med et informert samtykkeinformert samtykkeNår en pasient får all nødvendig informasjon om en medisinsk behandling eller inngrep, inkludert risikoer og fordeler, og deretter gir sitt samtykke til å gjennomføre det..

Hun nevner eksempel på inngrep som brukes for ofte: Å sette i gang fødselen, å klippe i underlivet – eller å gi drypp for å få riene til å bli sterkere.

Inngrep som er helsefremmende dersom de brukes riktig, sier hun.

– Likevel må vi vokte oss for å tenke at inngrep er små eller ubetydelige. Vi bør tilstrebe at fødsel og barsel er mer enn å overleve uten større skade for mor og barn, særlig hvis vi ønsker at kvinner skal gjøre det om igjen.

Lena Henriksen

Professor i jordmorfag og politisk leder i Jordmorforeningen

Lena Henriksen, professor i jordmorfag og politisk leder i Jordmorforeningen, sier til VG at hun synes Østborg har et poeng:

– Hun setter fingeren på mange ting, og jeg kjenner meg igjen i at vi gjør for mye. Vi er opptatt av sikkerhet og gode resultater, men når går det på bekostning av den fysiologiske fødselsprosessen, en prosess som kroppen egentlig kan? Vi i fagmiljøet må stille oss det spørsmålet.

– Blir norske fødende overbehandlet?

– Det er fristende å si ja. Den medisinske tryggheten er viktig. Men jeg mener vi må se på om noe av det vi gjør faktisk er overbehandling.