Annika (18) vil jobbe, men får ikke lov

– Jeg har lyst til å jobbe.

Det sier Annika Sjöström.

Hun går i tredjeklasse på videregående. Men i motsetning til de fleste 18-åringer, bruker hun mesteparten av tiden sin hjemme.

Bare én dag i uka er hun på skolen.

Det er fordi Annika ikke har fått læreplass. Hun har autisme og dysleksi, og har derfor fått tilbud i en tilpasset bedrift.

Med det vil ikke fylkeskommunen betale for.

Fylket ville ikke betale for tilrettelegging

Annika har behov for ekstra hjelp i læretiden.

Hun fikk tilbud om å jobbe i kantina ved en såkalt vekstbedrift.

Men Akershus fylkeskommune vil ikke betale for den tilretteleggingen som bedriften mener hun trenger.

Fylket mener de kjenner elevene sine best, og tilbyr «skreddersøm» til alle sine elever.

Men for Annika betyr skreddersøm ingen tilbud i det hele tatt, ifølge henne selv.

Det er diskriminering, mener Flemming Trondsen.

Han er kommunikasjonssjef i ASVL, en organisasjon som representerer vekstbedrifter.

Det er bedrifter som er skjermet og får penger fra staten for å gi arbeid til folk som ikke klarer seg i det vanlige yrkeslivet.

– Annika er et eksempel på en person som både vil og kan jobbe, men i Akershus får hun ikke muligheten til å lære seg et fag, sier Trondsen.

Han mener elever med utviklingshemming og større tilretteleggingsbehov ikke får lov å ta yrkesfag i Akershus.

Å jobbe i en vekstbedrift, var ikke drømmen til Annika.

Samtidig mener hun det var langt bedre enn å ikke gjøre noen ting.

Annika vil ha en læreplass som såkalt lærekandidat. Les mer om hva det vil si her:

Tilbudet du får avhenger av hvor du bor

Det er fylkene som bestemmer hvor mye tilrettelegging elever skal få.

Før oppdelingen av Viken, dekket fylket opp til 9 timer med tilrettelegging i uka. Nå bor Annika i Akershus fylke, og her dekker de kun inntil 6 timer med tilrettelegging.

Men det er store variasjoner i hvor mye tilrettelegging fylkene tilbyr.

Det er 359 elever i Sør-Norge som får være lærekandidater i en skjermet bedrift.

De som bor i Østfold, Vestfold og Telemark , gir det ASVL mener er nok penger til tilrettelegging.

Dette er også fylkene hvor flest får læreplass på en skjermet bedrift. Her har 228 elever plass i en slik bedrift.

Akershus, Vestland og Oslo, gir ikke nok penger, mener ASVL.

Her er det kun 37 elever som har læreplass i en skjermet bedrift.

Dermed er det langt færre elever med utviklingshemming som lærer seg et yrke i disse fylkene, ifølge ASVL.

Det er et tegn på at disse elevene holdes utenfor, mener Trondsen.

I Oslo og Vestland er de på sin side i ferd med å vedta en ny ordning som skal inkludere flere personer med utviklingshemming i opplæringen, forteller han.

Han mener det er veldig uheldig at det er så store variasjoner mellom fylkene.

– Vi bør få nasjonale regler, slik at det ikke blir forskjeller, mener Trondsen.

Fylkeskommunen frykter uføre-sluse

Men ikke alle mener vekstbedriftene er et godt sted å få arbeidserfaring.

Akershus fylkeskommune mener nemlig mange av disse bedriftene kan fungere som en sluse inn i arbeidsløshet.

Hvordan Akershus fylkeskommune svarer på kritikken kan du lese lenger ned i saken.

Flemming Trondsen mener på sin side at fylket stenger personer med utviklingshemming ute av yrkesopplæring.

– Det kan ikke være slik at elever med tilretteleggingsbehov ikke kan ta fagutdanning. Akershus har valgt å legge seg på en linje hvor det er umulig å få til, sier han.

Mener elever faller utenfor systemet

Hvor godt vekstbedrifter egentlig fungerer, er en «gammel diskusjon» forteller Øystein Spjelkavik.

Han er forsker ved arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet.

Vekstbedrifter gir ikke nødvendigivs de beste vekstvilkårene for arbeidstagere som skal ut i en vanlig jobb, ifølge Spjelkavik.

– Opplæring i skjerma omgivelser kan gi for lite erfaring og kompetanse knyttet til det å delta i det ordinære arbeidslivet, sier han.

Dette kan være en viktig grunn til at ikke alle fylker vil sende unge til vekstbedrifter, tror Spjelkavik.

Samtidig kan dette føre til at elever som Annika faller utenfor systemet.

– De fleste, inkludert meg selv, ville sagt at det er bedre å få et tilbud i en vekstbedrift, enn å ikke få noe i det hele tatt. Det verste er å bli holdt totalt utenfor, sier han.

Vil ikke sende elever på «attføring»

Lise Hagen Rebbestad er fylkesråd for opplæring og kompetanse i Akershus, og sitter med det øverste politiske ansvaret for yrkesutdanningen.

– Alle våre lærere vet hva våre elever trenger, og gir dem det tilbudet, sier Lise Hagen Rebbestad.

Rebbestad vil ikke uttale seg om enkeltsaken til Annika, og presiserer at hun svarer på generelt grunnlag.

Hun mener det er helt feil at fylkeskommunen diskriminerer elever med tilretteleggingsbehov.

Men hun vil helst at elevene skal få opplæring i normale bedrifter.

– Vårt hovedmål er å få alle elever ut i et normalt arbeidsliv, sier Rebbestad.

Dit kommer ikke elever som blir sendt til vekstbedrifter, mener hun.

– Der blir de uføre. Vi ønsker at færrest mulig ungdom blir uføre.

Drømmen om en vanlig jobb

Annika drømmer om å jobbe på et sykehjem. Hun vil jobbe med helse og omsorg, og går på helsefaglinja på videregående.

Hadde hun fulgt løpet som normalt, ville hun vært i lære nå. Slik har det ikke blitt.

For Annika er håpet hennes nå gå opp igjen det andre året på videregående.

Om alt går hennes vei, vil noen tilby henne en praksisplass eller lærekandidatplass.

– Jeg vil få mine egne penger, ikke statens penger. Og jeg vil være et menneske som kan hjelpe andre, og arbeide for andre.