Anklager Støre for «skjult skatte­smell»: – I verste fall 8000 kroner

– Støre har gitt vanlige folk en skjult skattesmell, skriver Høyre-nestleder Tina Bru i en e-post til VG.

Hvert år må staten justere skatter og avgifter fordi både lønningene og prisene øker. Men norske lønninger har økt mer enn regjeringen har anslått i de årlige budsjettene.

Fra 2021 til 2024 økte lønningene med 15,9 prosent. Men regjeringen anslo i budsjettene i samme periode at lønningene bare ville øke med 12,6 prosent, ifølge Finansdepartementet.

Nå innrømmer Jens Stoltenberg (Ap) i et svar på et skriftlig spørsmål fra Stortinget at en rekke folk har fått høyere skatt på grunn av det.

<-Tina Bru

Høyre-nestleder og finanspolitisk talsperson

Summen for når folk får høyere trinnskatt – som er en del av inntektsskatten – er nemlig ikke justert fullt ut i takt med lønnsveksten.

– Støre har ikke justert grensen for når du må betale høy skatt. Resultatet? Mange betaler mer skatt – uten å vite det. Det hjelper lite med lønnsvekst om lønnsøkningen din spises opp av økte priser, høyere renter og i skattemeldingen, skriver Bru.

90 000 kroner i forskjell

Punktet hvor trinnskatten øker mest – for flest – kommer på trinn tre. På dette nivået øker trinnskatten fra 4 prosent til 13,7 prosent av inntektene dine.

I 2025 må du betale 13,7 prosent skatt på inntekt mellom 697 150 kroner og 942 400 kroner.

• Men dersom regjeringen hadde beholdt det samme nivået som under Solberg-regjeringen – og hadde truffet på anslagene for lønnsvekst – måtte folk ha tjent hele 787 793 kroner før de havnet på samme skattetrinn.

Det er en forskjell på 90 643 kroner.

– Hvor stor er den «skjulte skatteøkningen» på?

– I verste fall ca. 8000 kroner for de som tjener rundt 790.000 kroner i året. Det er mye penger når alt blir dyrere, skriver Bru.

MedianlønnenMedian viser tallet som står i midten når du setter alle nordmenns lønninger opp ved siden av hverandre. Dette gir ofte et bedre bilde av folks hverdag enn gjennomsnittslønn, hvor enkeltes veldig høye lønninger trekker summen høyt opp. i Norge lå i 2024 på 641 880 kroner, ifølge SSB.

På spørsmål fra VG opplyser Finansdepartementet at 25 prosent av økningen er fordi regjeringen har bommet på lønnsanslagene. Resten er villet politikk fra regjeringen, der de har unnlatt å justere i takt med lønnsvekst for å gjøre skattene mer omfordelende.

På trinn fire øker trinnskatten fra 13,7 til 16,7 prosent. I 2025 vil det gjelde inntekter på mellom 942 401 og 1 410 750 kroner.

Her er hele 90 prosent av skatteøkningen villet politikk med bevisst underjustering i budsjettene.

REAGERER: Tina Bru kritiserer regjeringen for at de ikke har justert trinnskatten i tråd med lønnsvekst. Arkivbilde. Foto: Helge Mikalsen / VG

Støre-regjeringens største bom på lønnsvekst-anslaget er like stort som det Solberg-regjeringen selv gjorde fra 2020 til 2021. Da bommet de med 1,3 prosentenheter.

– Har Støre-regjeringen gjort noe annerledes enn dere gjorde i regjering sist?

– I 2021 overtok Støre-regjeringen og fikk vedtatt sitt statsbudsjett. Støre-regjeringen kunne altså rettet opp i avviket, for eksempel i statsbudsjettet for 2023 da regjeringen visste at prisene hadde steget kraftig. Det valgte de ikke å gjøre, skriver hun.

<-Jens Stoltenberg

Finansminister fra Arbeiderpartiet

Stoltenberg skriver til Stortinget at anslagene på lønnsvekst vil jevne seg ut over tid. Det har ikke Bru tro på.

– De har bommet på anslag flere ganger. Da har brukt milliarder på rette opp for sykehusene, kommunene og politiet. Vanlige folk derimot, har stått igjen på perrongen. Så den unnskyldningen der holder faktisk ikke. Med mindre vi får noen år med kraftig fall i prisene, så jevner ikke dette seg ut, skriver Bru.

– Vedtas i full offentlighet

Jonas Gahr Støre viser til Finansdepartementet der statssekretær Ellen Reitan (Ap) svarer på vegne av regjeringen. Hun avviser premisset om at dette er en skjult skatteøkning.

– Dette er ingen skjult skattesmell. Skattereglene vedtas hvert år av Stortinget i full offentlighet. Hvor mye den enkelte betaler i skatt hvert år, er synlig i skattekortet og skattemeldingen til den enkelte, skriver Reitan i en e-post til VG.

– Å systematisk etterjustere skattereglene med oppdaterte tall for lønnsvekst og prisvekst ville vært svært komplisert og bryte med etablert praksis over flere forskjellige regjeringer, legger hun til.

FINANSKJERNEN: Statssekretær Ellen Reitan (til venstre), statssekretær Sissel Kruse Larsen og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) forbereder her fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett. Politisk rådgiver Jacob Schram står med ryggen til. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Reitan sammenligner anslagene på prisvekst og lønnsvekst:

Dersom regjeringen bommer på anslag om prisvekst kan folk sitte igjen med mer penger etter å ha betalt avgifter, uten at dette heller justeres underveis i løpet av året.

– Undervurdering av prisveksten i perioden har motsatt virkning på avgiftene. Hvis man skal følge Brus logikk, må man øke avgiftene for å ta hensyn til for lavt anslag på prisveksten, skriver Reitan.

Reitan beskriver avvik mellom anslagene og det som viser seg å bli den faktiske lønns- og prisveksten som «normalen og ikke unntaket».

Finansdepartementet svarer på spørsmål fra VG at de ikke kan opplyse om hvor mange som er på trinn to og tre da Støre-regjeringen tok over og hvor mange som er det i dag.

De viser til at endringer i befolkningen gjennom perioden – som antall lønnstagere og pensjonister – gjør det vanskelig å vite hva som skyldes endrede innslagspunkt i trinnskatten uten en grundigere analyse.

– Under Solberg-regjeringen bommet man også på anslagene, uten at dette ble korrigert direkte i ettertid, skriver Reitan og utdyper:

– I arbeidet med skatte- og avgiftsoppleggene i budsjettene gjøres årlig en ny, helhetlig vurdering av blant annet progressiviteten i inntektsskatten og nivået på avgiftene. I denne vurderingen er det relevant å se hen til hvordan økonomien og skattegrunnlagene faktisk har utviklet seg, skriver hun.