5 hours ago
3
«Hei mamma! Det går bra med meg!»
Mailinn har nesten ikke lungekapasitet og må snakke gjennom en talekanyle.
Det er tidlig i april, og moren hennes får en Snapchat-video. Mailinn er 29 år og har nettopp våknet fra koma. Håret er klippet av henne. Kroppen har est ut, magen er så stor at lungene knapt får plass.
Hun kan ikke gå. Uten talekanyle kan hun ikke snakke.
De siste ti årene har Mailinn drukket for mye alkohol. I starten drakk hun en sixpack om dagen. De siste årene har hun hatt i seg opp til 36 øl i døgnet. Hun har drukket hver eneste time, natt og dag.
Den første gangen hun drakk, snek Mailinn seg ut i campingvognen som sto i hagen.
– Jeg var 13 år og sammen med noen venninner hadde jeg smuglet ut sider og hjemmelaget vin som vi fikk tak i på bygda. Allerede da merket jeg at toleransen min var høy i forhold til de andre. Men jeg likte faktisk ikke å drikke. Og jeg tenkte at jeg var for ung.
Foto: PrivatFørst da hun var 15, ble det stas å dra på fest. Et par år senere merket hun at rusen ga henne en pause fra hodet.
– Det var mange bekymringer. Mye press. Tanker om fremtiden. Jeg var skoleflink og ville bli lege. Men på videregående, etter andre året, gadd jeg ikke mer. Utover i tredje klasse eskalerte det. Jeg gledet meg til å kjøpe en sixpack med 0,33 glassflasker øl, bare for å sitte hjemme og drikke. Jeg drakk alene på rommet mitt og tenkte ikke at det var spesielt.
Foto: Privat– Fryktet du at du kunne bli alkoholiker?
– Jeg var jente. Og ung. «Alkoholikere» er ikke 18 år gamle skolejenter.
Nylig fant hun dagboken sin fra 2011, det året hun fylte 20.
– Jeg skrev til meg selv at jeg måtte roe ned. Jeg laget avtaler med meg selv om at jeg ikke skulle drikke på én uke. Eller ikke drikke i ukedagene, bare i helgene.
To år senere hadde alkoholismen festet seg. Det første halvåret la hun på seg 15 kilo. I juni dro hun sammen med en venninne til Sør-Korea. De var borte i en måned. Der ble øl byttet ut med sprit.
– Jeg drakk døgnet rundt. Fra morgen til kveld, uten pause.
– Hva skjedde hvis du ikke drakk?
– Da kom det en enorm angst. Når jeg våknet, var det full angst og tankekjør, og da måtte jeg ha påfyll av sprit.
Da broren, moren og kompisen hentet henne på flyplassen, så de det med en gang: Mailinns ansikt var oppsvulmet av alkohol.
Men alkoholproblem? Nei, det nektet hun selv for.
Da hun på høsten skulle operere mandlene, måtte hun kutte alkoholen. På grunn av komplikasjoner ble det to måneder uten øl.
«Det var jo null stress å slutte!» tenkte Mailinn.
– Setningen har hjemsøkt meg i alle år som alkoholiker. For da jeg startet opp igjen, ble det et helvete.
I noen perioder kunne hun være litt bedre. For Mailinn betydde dét at hun hadde drukket tolv halvlitere.
– Da var alle rundt meg så glade på mine vegne. For alles tankemønster var drillet rundt at jeg trengte 18 øl i døgnet for å fungere. Alle ble vant til det syke opplegget. Jeg drakk opptil 36 øl om dagen. Eller opptil fire liter sprit, i de periodene jeg drakk sprit.
Foto: PrivatMailinn er strukturert på grensen til det pedantiske. Selv på det sykeste hadde hun full kontroll på det hun kaller «øl-matten»: Hvor mye øl hun trengte til enhver tid.
Hver dag var et regnestykke for hvor mye hun måtte ha på lager fra ølsalget stengte klokken 20.00 til det åpnet 08.00 neste dag – medberegnet risikoen for at hun drakk fortere eller hadde behov for mer.
– Lørdagene var grusomme. Da måtte jeg ha minst 54 halvlitersbokser i hus for å overleve til mandagen. Det var i tillegg til nødlageret mitt.
Foto: Privat– Prøvde du aldri sterkere stoffer?
– Jeg så ikke vitsen i det. Alkohol var det jeg trengte.
Mailinn måtte
havne i koma
for å bli edru.
33-åringen har håret festet i en høy hestehale, hun har treningstights og løpejakke.
Ingen som passerer henne i Brekkeløypa i Alver kommune utenfor Bergen denne maidagen, kan ane hva hun har vært gjennom.
Og hvordan hun har klart å komme seg hit.
English (US)