– De utnytta oss ganske godt, konkluderer «Alexandru.»
Den rumenske mannen jobba i fjor som matbud i Oslo. Han tør ikke stille til intervju med sitt eget navn.
Matbud-juks
3. juni publiserte NRK en sak der politiet slo alarm om at organiserte, rumenske nettverk langt på vei har «kuppa» bransjen for levering av mat.
Det kan være snakk om menneskehandel og sosial dumping, frykter de.
«Alexandrus» historie er et eksempel på det.
Den starta med en Facebook-annonse.
Personene bak annonsen tilbød en bil og en leilighet. Og 50 prosent av inntektene fra bud-oppdragene.
«Fikserne» ba ifølge «Alexandru» om bilder av ID-kort, pass og om personnumre. De sa de skulle ordne både arbeidskontrakt og D-nummer.
– Og vi sendte alt, i håp om at de skulle lage en kontrakt og at vi etter hvert skulle få signere noe, sier han.
Det kom aldri noen kontrakt. Og mesteparten av pengene de var lovet, uteble også, ifølge ham. Stadig kom det nye forklaringer på hvorfor pengene var forsinka.
Til slutt ga «Alexandru» opp, og innså at han var blitt lurt.
15. november 2024
«Alexandru»:Hei «Dimitru», jeg snakka med «Gabriel» i går
«Alexandru»:Han ba meg snakke med deg igjen
«Alexandru»:At han ikke vet hva han skal si
«Alexandru»:Og jeg trenger penger
«Alexandru»:Kan du i hvert fall gi meg en andel?
«Alexandru»:Vær så snill
16. november 2024
«Alexandru»:Kan du i hvert fall gi oss et svar?
Kjørte døgnet rundt
Han anslår at han i løpet av to måneder med bud-jobb fikk utbetalt 1000 euro. Omtrent 10.000 kroner. For det han omtaler som jobbing nesten døgnet rundt.
De var flere som delte på skiftene for å dekke døgnet. Selv jobba han 15 timer i strekk på det meste, forteller han.
– Var det andre rumenere som jobbet på samme måte?
– Ja, det var mange. Jeg tror vi var rundt 10–15 personer i en gruppe.
1. november 18:55
«Alexandru»:Pengene har fortsatt ikke kommet inn
21:53
«Alexandru»:Jeg må fylle bensin til i morgen
«Alexandru»:Jeg ble akkurat ferdig nå
21:54
«Dimitru»:Når da?
21:54
«Dimitru»:(Svar på melding om at pengene ikke har kommet) Jeg så det nå
De jobba alle for samme person, ifølge «Alexandru».
– Det var én person i Romania som styrte alt, og én person i Oslo som var «basen» hans, for å si det sånn.
Alle pengene gikk til fikserne, eller bakmennene. Hver gang de trengte noe, også mat, måtte de be om penger. Noen ganger fikk de mat i stedet, forteller «Alexandru».
– Vi spiste bare én gang om dagen.
Den siste måneden i leiligheten i Oslo hadde de ikke strøm. Regningene var ikke betalt.
Menneskehandel
Da han returnerte til Romania, valgte han å gå til norsk politi.
– Men de sa at det ikke var så mye de kunne gjøre, fordi vi ikke hadde jobba med kontrakt, sier «Alexandru».
Hans historie går inn i et mønster: stadig flere rumenere kommer til Norge for å jobbe som matbud. Med hjelp fra «fiksere» som ordner alt det praktiske.
– Vi tenker at det er en form for organisering her som tenderer opp til kriminelle nettverk, rett og slett, sier Lasse Johnsen i oslopolitiet.
Kanskje til og med menneskehandel. For noe av det de ser, ligner på metoder fra andre bransjer.
Lasse Johnsen og oslopolitiet frykter at kriminelle bakmenn har etablert seg i budbransjen i Oslo.
Foto: Jenny Dahl Bakken / NRK– Import av arbeidstakere
Og de er ikke alene om den bekymringa:
– Det er en kjent bekymring, sier Marit Nybø i Kirkens Bymisjon.
Organisasjonen Fair Play Bygg som jobber mot arbeidslivskriminalitet kjenner også til situasjonen i budbransjen, sier leder Lars Mamen.
– Vi er kjent med miljøet og at det foregår import av arbeidstakere som blir utnytta i disse typer arbeidsforhold.
Henrik Myhr Nielsen
Kirkens Bymisjon: Peker på regulering
Bymisjonen har blitt kontakta av flere bud som ikke har fått betalt.
– Vi har konkrete eksempler på at vi har rådgitt folk som har jobba på andres navn, for eksempel, sier Marit Nybø.
Hun tror manglende regulering av budbransjen er medvirkende til at det er mulig.
– Kriminaliteten forandrer seg jo i tråd med alle reguleringer og hvor det er mulig å utnytte folk eller tjene penger, sier hun.
Mathea Hallingstad Laugen / NRK
Fellesforbundet: – Lang forbi sosial dumping
Fagforeninga organiserer flere bud som jobber i Foodora. Og som ser mye av det samme som politiet, ifølge leder Fredrik Winger-Solvang.
– Det ser ut som flere bud samles rundt det som kan virke som bakmenn, rett og slett.
Han er bekymra for det politiet nå varsler om.
– Hvis det er slik at man blir hentet inn til landet for å gjøre arbeid til slavepris, så er det jo langt forbi sosial dumping.
Ole Berg-Rusten / NTB
Fair Play Bygg: Mulig menneskehandel
Organisasjonen jobber mest med byggebransjen, men de ser nå lignende utvikling for matbudene og "import" til budbransjen, ifølge leder Lars Mamen.
– Det har klare preg av å være organisert. Det er et ganske godt strukturert nettverk, sier han.
– Vi mener at det må sees på som en mulig menneskehandelsak, og vi frykter mange blir grovt utnytta av kriminelle bakmenn.
– For lett
Selskapene Wolt og Foodora sier de tar både NRKs og politiets informasjon på alvor. Og varsler grep.
Samtidig mener de også noen av «smutthullene» som utnyttes er på grunn av nasjonale regler. For eksempel at Norge tillater utenlandske personbiler brukt til næring.
Foodora strammer nå inn på det, og Wolt vurderer det samme. Men de peker samtidig på noe annet:
– Det har kanskje vært litt for lett i Norge å få enkeltmannsforetak, sier kommunikasjonssjef Christian Kamhaug.
Kom rett til oss, unngå fiksere, er den tydelige beskjeden fra Christian Kamhaug i Wolt til de som vil bli bud.
Foto: Jenny Dahl Bakken / NRKDet mener også politiet.
– Det er veldig lett å opprette et foretak. Og det er veldig rett å bare oppgi en adresse uten at det blir kontrollert.
Som NRK viste i juni, er flere foretak registrert på tilfeldige adresser.
Politiet syns også det er for lett å få tak i et D-nummer, som gir utenlandske statsborgere rett til å jobbe, lage firmaer, eller ta opp lån i banken.
– Det systemet bør vi gå inn i oss selv og se på om vi kan gjøre noe med.
– Vil jobbe for meg selv
Bud-jobber er en av få lavterskel-jobber igjen i Norge. Det kan friste mange, men er ingen god løsning, tror Marit Nybø i Kirkens Bymisjon.
– For noen er det et springbrett, men for mange er det kun en tilstand av midlertidighet og løsarbeid, sier hun.
Noe av problemet er at ingen vet nøyaktig hvor mange som jobber «under radaren». Det må komme nye krav for å sikre at folk blir registrert, mener Nybø.
Slik at det kan være lettere å fange opp personer som «Alexandru». Som til tross for opplevelsene i fjor, gjerne kommer tilbake til Norge:
– Men denne gangen vil jeg ikke jobbe for noen andre – jeg vil jobbe for meg selv. Med kontrakt, og på riktig måte slik det skal gjøres.
Publisert 04.06.2025, kl. 16.35
English (US)