Zelenskyj er under kritikk for ikke å holde valg. Kritikken er ikke berettiget.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er kommet under kritikk for ikke å holde valg etter fireårsperioden. Denne kritikken er imidlertid ikke berettiget, skriver kronikkforfatterne. Foto: Efrem Lukatsky, AP/NTB

Hva kan egentlig demokratiske samfunn gjøre når det gjelder å holde lederne ansvarlige i konflikt?

I februar 2025 forsøkte den nye administrasjonen under Donald Trump å legge til rette for en fredsavtale mellom Ukraina og Russland. I den sammenheng ble Ukraina oppfordret til å avstå land og gjennomføre nye valg.

Fred er utvilsomt viktig for landet og befolkningen, men kan man pålegge et land som kjemper for sin overlevelse, å avstå territorium? Samtidig, etter mer enn 1200 dager med fullskalakrig og invasjon, viser ukrainske politiske institusjoner, sivilsamfunnet og borgerne fortsatt imponerende motstandskraft og styrke.

Zelenskyjs lederskap under press

Vi stiller et spørsmål i denne kronikken basert på funn fra prosjektet Valref, støttet av Norges forskningsråd i perioden 2021–2025: Hva kan egentlig demokratiske samfunn gjøre når det gjelder å holde lederne ansvarlige i konflikt?

Ukraina har hatt tre tiår med nye politiske institusjoner og regelmessige valg til parlament og presidentembete.

Selv om president Volodymyr Zelenskyjs lederskap under krigen er formidabelt, og med rette hyllet, har det likevel vært under press.

På den ene siden har Ukrainas overraskende, resolutte respons på fullskalainvasjonen skapt bånd i samfunnet og gjennomgående i et land som fremdeles holder stand. Dessuten har politiske institusjoner opprettholdt den lovgivende aktiviteten, og forholdet mellom den lovgivende og utøvende makt har generelt holdt seg stabilt.

På den annen side har krigen påført Ukrainas fysiske infrastruktur, landområder og folk omfattende skader.

Kan det da være slik at konkurranseutsatte valg i et land som opplever daglige angrep, virker mobiliserende og sikrer ny legitimitet? Kan sikkerhet opprettholdes under slike forhold?

Unntakstilstand

Derfor: Kan Ukraina holde valg i krigstid? Bør Ukraina holde valg i krigstid?

Et grunnleggende argument for å stille spørsmålet er at den kanskje mest oversette drivkraften i invasjonen er Russlands frykt for hva Ukraina fremdeles kan bli, dersom en løsning blir funnet, og dersom landet blir gjenoppbygget: en fullt ut demokratisk nasjon som etterlever de standarder som settes for sivilt statsborgerskap, lov og rett og stabile, pluralistiske institusjoner.

Det er med dette som bakteppe at Zelenskyj er kommet under kritikk for ikke å holde valg etter fireårsperioden.

Denne kritikken er imidlertid ikke berettiget, ettersom landet styres etter loven om unntakstilstand, et vedtak som parlamentet (Radaen) fornyer hvert halvår. Dessuten kan det lett bli et argument som fyrer opp under svertekampanjer mot en president som fremdeles holder nasjonen sammen i forsvarskampen.

Mest retorisk spørsmål

Spørsmålet om Ukraina kan holde valg i en krigssituasjon, blir mest retorisk. Ukraina har allerede holdt flere valg i en krig som startet i 2014 med annekteringen av Krym. Ukrainske ledere avsto tidlig fra å eskalere situasjonen på Krym ved å yte militær motstand, noe Russland benyttet seg av.

I april 2014 fyrte Kreml opp under lokale væpnede grupper i Øst-Ukraina for å holde igjen Ukrainas vestvending og undergrave gjennomføringen av nye presidentvalg i 2014. Siden da er fire nasjonale valg (to parlamentsvalg og to presidentvalg) avholdt, samt lokalvalg, og det i en situasjon med væpnet konflikt på ukrainsk territorium.

Sikkerhetssituasjonen

Så hvorfor ikke holde valg nå? Den helt åpenbare årsaken er sikkerhetssituasjonen – for kandidater, velgere og observatører.

I 2014 og 2019 var ukrainske velgere bare utsatt for konsekvensene av krig dersom de befant seg innenfor rekkevidde av artilleri fra frontlinjen i øst. På tross av forsterkede sikkerhetstiltak under disse valgene ble ikke valggjennomføringen avbrutt eller forstyrret. Gitt de landsdekkende og daglige angrepene fra missiler og droner vi ser i dag, vil gjennomføringen av et normalt valg ikke være mulig.

Et annet moment er at i krigens første fase var skader på infrastruktur og sivile mål ikke tilsiktede. I dag blir sykehus, skoler, sentre for matproduksjon og boligblokker utsatt for målrettede angrep. Månedlige FN-rapporter levner liten tvil om omfanget og brutaliteten i russisk aggresjon over hele Ukraina.

Under slike forhold kan man ikke holde valgkampmøter og ikke samle stemmeberettigede i valglokaler, simpelthen fordi disse ville kunne bli mål for russiske angrep. Dertil kommer også bestemmelsen i Ukrainas grunnlov: Valg skal ikke avholdes så lenge unntakstilstand varer.

Når forholdene ligger til rette

Dette leder over til spørsmålet: Bør Ukraina holde valg?

I en surveyundersøkelse gjennomført av Kyiv Sosiologiske Institutt (KIIS) i juni 2024, sponset av Valref i samarbeid med West Virginia University (WVU), spurte vi ukrainere hva de mente om presidentvalg, og hva deres hovedbekymringer var i forbindelse med en eventuell gjennomføring av valg.

Hele 80 prosent av de spurte mente at president Zelenskyj skulle beholde sin stilling til krigen var over. 40 prosent av respondentene ga uttrykk for at de var bekymret for at presidentens og parlamentets perioder hadde utløpt uten nye valg, men et langt større flertall var mer bekymret for sikkerheten ved valg, russisk innblanding i valgkampen, kostnadene ved gjennomføring av nye valg, mulighetene for valgdeltagelse for flyktninger og de som tjenestegjør i hæren, samt valgfusk.

Med andre ord: Ukrainere støtter valg, men vil gjennomføre disse kun når forholdene ligger til rette for det.

Ikke ukomplisert affære

Sosiale, økonomiske og politiske forhold vil selvfølgelig være uhyre kompliserte i en post-konflikt-situasjon. Å skape ny driv i demokratiet ved å gjennomføre valg vil heller ikke være en ukomplisert affære.

Ukrainere vil etter alt å dømme og helt forståelig være misfornøyde med den nye situasjonen etter kamphandlingene, også fordi en full seier synes å være utenfor rekkevidde. De har opplevd ufattelige tap og vil gjerne se at landet deres bygges opp igjen, noe som allerede er i ferd med å skje. Investeringer og arbeidsplasser flytter seg fra øst, mot sentrum av landet og vestlige regioner.

Det kan oppstå konflikter mellom de som har forlatt landet under krigen, og de som ble igjen. Det kan også oppstå vanskeligheter med krigskollaboratører og russisktalende. Samtidig er det tydelig at i tiden fra 2013 og fremover har Ukraina konsolidert seg rundt en pluralistisk forståelse av nasjonalitet. Denne identiteten er knyttet til nasjonale symboler og frie valg og har gitt seg utslag i en mobilisering og en optimisme som ofte omtales som «rally-around-the-flag»-effekten. Russlands invasjon kan ha styrket denne effekten ytterligere.

Fri og rettferdig måte

Bør så Ukraina holde valg i krigstid? Like lite som vi kan påføre Ukraina en fredsavtale, kan vi bebude at valg må gjennomføres for å oppnå fred.

Ukrainere ønsker ikke å avholde valg før forholdene tillater å gjennomføre dem på en fri og rettferdig måte. Når den tiden eventuelt kommer, vil valgene gjennomføres i et Ukraina som er fullstendig endret, og dette vil gjøre resultatet mer åpent.

Åpne utfall er imidlertid et av de grunnleggende trekkene ved frie valg og også det som gjør at Ukraina skiller seg ut fra sin nabo i øst.