Ytringen om «muslimer som kaller jenter for horer» har skapt debatt: Ville ikke vært straffbart på nett.

Kvinnen har fått 9000 kroner i forelegg. Hadde ytringen om muslimer kommet i en debatt eller som en kommentar på nettet, så ville den ikke ha vært straffbar.

Nylig ble en gutt dømt for å ha kalt et homofilt par for blant annet «jævla homsefitter» i forbindelse med et angrep på paret i fjor sommer. Totalt er tre gutter dømt etter angrepet på Tjuvholmen i fjor. Foto: Adnan Ayanle

Før helgen kunne Aftenposten fortelle at politiet registrerer stadig mer hatkriminalitet. I saken ble det brukt et eksempel der en kvinne er ilagt forelegg på 9000 kroner for å si følgende: «Det er bare dere muslimer som kaller jenter for horer og lærer barna det, det gjør ikke kristne.»

Dette har skapt debatt. Flere mener at denne ytringen er innenfor ytringsfrihetens rammer. Redaktør Vebjørn Selbekk skriver på Facebook at «det er rett og slett skandaløst at politiet har bøtelagt en person for å si noe slikt. Denne uttalelsen er godt innenfor norsk ytringsfrihet».

Ble sagt på en skole

Politiet vil på nåværende tidspunkt ikke si mer enn at dette ble sagt på en skole. Det som ble sagt, er vurdert i den konteksten det er fremsatt i. Politiet ønsker ikke å gi flere detaljer om saken. Siden forelegget ikke er vedtatt, vil saken behandles i Oslo tingrett i september.

Advokat Cecilie Nakstad er kvinnens forsvarer. Nakstad fikk saken på torsdag og har ennå ikke snakket med sin klient. Derfor kan hun ikke kommentere saken.

Anine Kierulf er jurist og ekspert på ytringsfrihet. I 2023 var hun medforfatter for boken «Hatkrim». Hun kjenner ikke til konteksten for den aktuelle ytringen, men sier på generelt grunnlag at det er konteksten som avgjør om en ytring rammes av straffeloven, og dermed kan betegnes som hatkrim eller ikke.

– Uttalelsen ville ikke ha vært straffbar hvis den hadde falt i en politisk debatt, men hvis en voksen har ropt dette til et barn, eller fulgt etter noen på gaten samtidig eller på andre måter opptrådt svært plagsomt, kan den være straffbar, sier Kierulf på generelt grunnlag.

Ikke hatefull ytring

Kvinnen har fått forelegg fordi politiet mener at hun har brutt straffelovens paragraf 266. Den sier følgende: Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

– Det er en vanlig misforståelse at hatkrim og hatefulle ytringer er det samme. Hatkrim er et samlebegrep som brukes om det å si eller gjøre ting som uansett er straffbare, som for eksempel tyveri, vold, sjikane eller trusler. Men der handlingen eller ytringer har sin bakgrunn i at fornærmede tilhører en vernet gruppe, sier Kierulf.

Det som avgjør om en person tilhører en vernet gruppe, er blant annet religion, hudfarge, etnisk opprinnelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og funksjonsevne.

Det betyr i praksis at en voldsepisode mot et homofilt par der gjerningsperson kommer med nedsettende kommentarer om homofili, kan bli betegnet som hatkrim. I en voldssak der gjerningsperson ikke kommer med slike uttalelser, eller det ikke på andre måter kan bevises at volden har bakgrunn i homofilien, vil handlingen ikke bli betegnet som hatkrim.

Ser på rettspraksis

Det er politiadvokat Caroline Gunvaldsen Lieungh som har håndtert denne saken. Hun skriver i en e-post at utsagnet ikke når opp som en straffbar hatefull ytring etter straffelovens paragraf 185.straffelovens paragraf 185.Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Det er gitt et forelegg for overtredelse av bestemmelsen som gjelder hensynsløs adferd.

– I vurderingen om en ytring eller en handling er å anse som hensynsløs ser en hen til tid, sted, hvordan ting blir sagt og hva som blir sagt og hvem som er til stede. I vurderingen vi gjør om et utsagt er over denne terskelen ser vi hen til rettspraksis og veier utsagnet i lys av hva man skal måtte tåle av hverdagslivets små krenkelser. Påtalemyndigheten mener det var overtrådt i denne saken, skriver Lieungh.

Også hun sier at denne ytringen ikke ville ha vært straffbar i en annen kontekst, som for eksempel i en debatt.

– Ytringen i seg selv i en annen kontekst kunne vært straffri. Dersom den hadde vært skrevet på nett eller sagt i en debatt, hadde den ikke nådd opp som en hatefull ytring etter straffelovens paragraf 185. I denne saken er det vurdert som en straffbar hensynsløs adferd, på bakgrunn av kontekst.