3 weeks ago
21
Et slik angrep skal ha som mål å tvinge Iran til en atomavtale. En annen mulighet Trump vurderer, er å angripe frem til presteregimet faller, ifølge avisen.
Publisert 20.02.2026 14:03 Sist oppdatert 33 minutter siden
Saken oppsummert
- Trump vurderer et begrenset angrep på Iran for å presse frem en atomavtale.
- Iran nekter for å utvikle atomvåpen og hevder programmet er sivilt.
- USA mener Irans atomprogram truer internasjonal sikkerhet.
- Spenningsnivået mellom USA og Iran har økt med militære forberedelser.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Torsdag kveld sa USAs president Donald Trump at det vil foreligge en avklaring angående Iran innen cirka ti dager.
Da gjentok han også: «De kan ikke ha atomvåpen».
Iran har lenge nektet for at de søker atomvåpen, og hevder at deres atomprogram tjener sivile formål.
USA hevder på sin side at Irans atomprogram truer internasjonal fred og sikkerhet. Trump har siden i fjor ført en politikk for å «gjenopprette maksimalt press mot Iran».
Nå vurderer han altså et forsøk på å tvinge Iran til å gå med på USAs krav, ved å gjennomføre et mindre og innledende angrep, skal vi tro de anonyme kildene til den amerikanske storavisen.
De siste dagene har flere store medier meldt at et amerikansk angrep kan være nært forestående.
Senest onsdag meldte Axios at Trump nærmer seg storkrig med Iran. Også nyhetsbyrået Reuters har meldt at USA forbereder seg på en flere uker lang militær offensiv mot Iran.
Og fredag ble det kjent at norske soldater er trukket ut fra Irak, på grunn av sikkerhetssituasjonen i regionen.
WSJ: Kan trappe opp til regimet faller
Åpningsangrepet, som kan komme innen få dager om det godkjennes, vil være rettet mot et fåtall militære eller statlige steder, ifølge kilder med kjennskap til saken, skriver WSJ.
Hvis Iran etter dette fremdeles nekter å gå med på Trumps krav om å fullstendig stanse anrikingen av uran, vil USA gå i gang med en bred militærkampanje mot anlegg og steder knyttet til regimet – muligens med mål om å styrte presteregimet, skriver avisen.
Fredag sier imidlertid Irans utenriksminister Abbas Araghchi til MSNBC at USA i samtalene ikke har krevd null anriking av uran, men hevder at partene nå snakker om «å sikre at Irans atomprogram, inkludert anriking, er fredelig og vil forbli fredelig for alltid», ifølge Iran International.
Fakta om Irans atomprogram
* Startet opp med amerikansk støtte på 1950-tallet under Pahlavi-dynastiet. Ble satt på pause etter revolusjonen i 1979 og opprettelsen av den islamske republikken.
* Ble gjenopptatt i det skjulte under krigen mot Irak på 1980-tallet.
* I 2003 stanset Irans øverste leder landets atomvåpenprogram.
* I 2015 framforhandlet Iran en internasjonal atomavtale med USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.
* Avtalen gir inspektører adgang til iranske atomanlegg og la i utgangspunktet sterke begrensninger på landets atomprogram, i bytte mot opphevelse av økonomiske sanksjoner.
* Donald Trump trakk i 2018 USA fra atomavtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran. Året etter trappet Iran opp anrikingen av uran.
* Per midten av mai 2025 anslo IAEA at Irans totale lager av anriket uran var over 45 ganger grensen som ble satt i 2015-avtalen.
* Iran har lagret anslagsvis 408,6 kilogram uran anriket til opptil 60 prosent – 90 prosent trengs for et atomstridshode.
* Iran har teoretisk sett nok materiale av våpenkvalitet, hvis det raffineres ytterligere, til omtrent 10 atombomber, ifølge IAEAs definisjon.
* Iran har alltid benektet enhver ambisjon om å utvikle atomvåpen. USAs etterretningssjef sa senest i mars 2025 at det ikke er bevis for at atomvåpenprogrammet er gjenopptatt.
* USA forhandlet også i 2025 med Iran om en ny atomavtale, men forhandlingene ble lagt på is da Israel gikk til angrep på Iran i midten av juni og startet en tolv dager lang krig. I denne perioden ble Iran også utsatt for et amerikansk angrep.
* Etter det amerikanske angrepet i 2025, hevdet Trump at Irans atomprogram var tilintetgjort. Men en amerikanske vurdering av skadene fant at bare ett av de tre anleggene som ble angrepet, fikk ødeleggende skader. De to andre ble bare satt tilbake noen måneder, ifølge vurderingen.
Kilde: IAEA/NTB/ NPR
Muligheten for et første, begrenset angrep er ikke tidligere omtalt, ifølge WSJ. Den signaliserer at Trump kan være åpen for å bruke militær makt ikke kun for å straffe Iran for en manglende avtale, men også for rydde vei for en USA-vennlig avtale.
Ifølge én av kildene til avisen kan Trump trappe opp de militære angrepene ved å starte i liten skala, for så å beordre større angrep, helt til det iranske regimet enten avvikler atomprogrammet eller faller.
Det er likevel uklart, skriver avisen, hvor seriøst Trump vurderer denne muligheten etter uker med overveielser. Men høytstående rådgivere til den amerikanske presidenten har ifølge avisen gjentatte ganger presentert en slik plan for Trump.
Den siste tids diskusjoner i Trump-administrasjonen har ifølge avisens kilder fokusert mer på større militære angrep.
Iran: – Kan bli slått så hardt
Utviklingen kommer etter en uke med stadig høyere spill fra begge land.
Tirsdag holdt USA og Iran indirekte samtaler om en atomavtale. Begge parter omtalte samtalene som konstruktive. Iran sier imidlertid at USA ikke kan nekte dem deres legitime rettigheter, mens USA nå truer med krig om Iran ikke går med på deres ultimatum.
Samtidig har Irans øverste leder aytalla Ali Khamenei svart på Trumps tidligere trusler om å velte det teokratiske presteregimet.
– Den amerikanske presidenten sier at deres hær er verdens sterkeste, men den sterkeste hæren i verden kan noen ganger også bli slått så hardt at den ikke klarer å reise seg, har Khamenei sagt i iranske medier, ifølge Reuters.
Iran har den siste uken holdt flere militære øvelser, inkludert i det viktige Hormuzstredet.
Styrkeoppbygningen
Trump skal allerede i januar, under den massive protestbølgen og opprøret mot det islamske presteregimet i Iran, ha vært nære å angripe landet. Dette truet han også lenge med.
Presteregimet slo hardt nedt på de nasjonale demonstrasjonene, og det antas at myndighetene kan ha drept over 30.000 mennesker for å kue opprøret.
Men dette mulighetsvinduet gikk over, og derfor valgte Trump-administrasjonen å fokusere på en toveis tilnærming: atomsamtaler med Iran samtidig som en storstilt amerikansk styrkeoppbygging i regionen.
Ved å hale ut samtalene og å sende så store styrker, har Trump økt forventningene om hvordan en militær operasjon vil kunne se ut om partene ikke blir enige om en avtale, skriver Axios.
Flere tusen ekstra soldater er sendt til blant annet Arabiahavet utenfor Omanbukta, som grenser til Iran og det viktige Hormuzstredet.
Totalt skal opp mot 40.000 amerikanske soldater befinne seg i Midtøsten nå, ifølge Radio Free Europe.
Det samme melder New York Times, som skriver at også langtrekkende bombefly med base i USA, som kan angripe mål i Iran, er i høyere beredskapsstatus enn vanlig.
English (US)